Kan vi ikke bare bestille innovasjon?
Både Veikart for Helseinnovasjon og den nye helseeksportsatsingen peker på bruk av innovative anskaffelser som et viktig bidrag for at man skal nå ambisiøse mål. Det haster derfor å få på plass insentiver som gjør at bruken av innovative anskaffelser skyter fart.
Helse- og omsorgsektoren står i dag overfor store og akutte utfordringer. Mangelen på personell er prekær, ressursene strekker ikke til, og behovet for tjenester øker dramatisk. Samtidig finnes det et stort potensial for å møte disse utfordringene gjennom utvikling og implementering av innovative løsninger. Til tross for at vi har et anskaffelsesregelverk som åpner for dette, blir potensialet ofte ikke utnyttet, og mange gode løsninger forblir på pilotstadiet.
Tapte muligheter
Utfordringen er klar: Offentlig sektor utnytter i for liten grad muligheten til å bestille innovasjon. Dette innebærer mange tapte muligheter i arbeidet med å øke bærekraften i en hel sektor.
Et eksempel på hvordan innovative anskaffelser kan lykkes finnes ved Haukeland universitetssykehus. Sykehuset, som håndterer mer enn én million kirurgiske instrumenter årlig, stod overfor en betydelig logistikkutfordring. Gjennom et samarbeid med en gründerbedriften ble det utviklet en teknologi for sporing av instrumenter.
Dette er bare et av mange eksempler som viser at det er mulig å bestille innovasjon gjennom anskaffelser, og at løsninger kan skape verdi når viljen til å ta risiko og tenke nytt er til stede. Når noe virker og skaper gevinster, gjør man klokt i å ta det i bruk.
Bort fra pilotsyken
Norge må bevege seg bort fra «pilotsyken», hvor løsninger utvikles, men aldri blir skalert. Det er mulig, men vi trenger mye mer av det. Altfor mange prosjekter starter som piloter som aldri blir implementert i større skala. Dette skaper store utfordringer for leverandørene som investerer betydelig innsats i å utvikle nye løsninger og for helsepersonell som bidrar til utvikling av nye løsninger de aldri opplever å få ta i bruk.
For å unngå dette må offentlige aktører ta et større ansvar for å bidra til utvikling av nye løsninger, som de faktisk har planer om å implementere dersom de løser det offentliges behov. Innovative anskaffelser innebærer bruk av prosedyrer som åpner for nettopp dette. Økt bruk av slike anskaffelsesprosedyrer krever en kulturendring der offentlig sektor i større grad tør å satse på å bruke anskaffelser som virkemiddel for å få fram løsningen man trenger. Det er vår erfaring at når offentlige behovseiere er modige nok til å presentere uløste behov i sektoren så melder leverandørene seg på med innovative løsninger. Om den offentlige aktøren allerede fra start har en tydelig plan for kjøp og implementering gir det leverandørene et insentiv til å satse.
Om «pilotsyken» overvinnes, kan det bidra til å bygge et sterkere og mer velfungerende hjemmemarked. Dette er pekt på som avgjørende for å kunne utvikle løsninger som kan eksporteres. Det nordiske markedet innen helse er stort, og de nordiske landene står overfor mange av de samme utfordringene. Også Europa og USA har mange av de samme behovene. Mange løsninger utviklet i Norge har allerede et godt rykte i utlandet, og med et sterkt hjemmemarked i ryggen kan de spille en avgjørende rolle i å løse felles bærekraftsutfordringer på tvers av landegrensene.
Må belønnes for å ta risiko
For at offentlig sektor skal kunne dra nytte av innovative anskaffelser, må det legges til rette for støtteordninger og insentiver som gjør det enklere for både offentlige aktører og leverandører å satse på utvikling. Dette gjelder både finansielle og prosessuelle støtteordninger til både offentlige behovseiere og innovasjonsvillige leverandører.
Innovasjon er risikofylt og ressurskrevende, og de som tør å gå foran, bør belønnes for innsatsen. Både Veikart for Helseinnovasjon og den nye helseeksportsatsingen peker på bruk av innovative anskaffelser som et viktig bidrag for at man skal nå ambisiøse mål. Det haster derfor å få på plass insentiver som gjør at bruken av innovative anskaffelser skyter fart.
Samtidig må det planlegges for implementering allerede fra start. Nye løsninger krever ofte nye arbeidsprosesser, endrede budsjettrammer og organisatoriske tilpasninger. Hvis dette ikke tas høyde for tidlig i prosessen, risikerer vi at løsningene aldri blir tatt i bruk. Om vi får på plass støtteordninger, incentiver og samtidig sørger for å planlegge for implementering allerede fra start kan innovative anskaffelser bli en viktig driver i våre felles mål om økt bærekraft i helse- og omsorgssektoren.
Ingen oppgitte interessekonflikter