Helseforetakene trenger å prioritere forskning

I den ferske rapporten «Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2023», rapporteres statistikk på helseforetakenes ressursbruk til forskning (ssb.no). Rapporten bygger på data fra 46 helseforetak, der det rapporteres bl.a. på årsverk, kostnader og finansieringsstruktur.

Uønsket variasjon

De 46 helseforetakene har brukt ca. 5,4 milliarder kroner i driftskostnader til forskning i 2023, noe som utgjør 2,8 prosent av helseforetakenes samlede ressurser på forskning målt i driftskostnader. Rapporten tydeliggjør en uønsket variasjon med store forskjeller mellom helseregionene.

Rapporten sammenlikner bruk av ressurser mellom regioner og sykehus og dessverre ligger Helse Midt-Norge dårlig an. Driftskostnader til forskning i prosent av totale driftskostnader er lavest i Helse Midt-Norge av de fire regionale helseforetak med sine 1.3 prosent, mot 1.5 prosent i Helse Nord, 2.6 prosent i Helse Vest og 3.5 prosent i Helse Sør-Øst.

Regionen bruker en betydelig lavere andel av sine totale midler til forskning enn forventet, tilsvarende mindre enn 50 prosent av både Helse Sør-Øst og Helse Vest. I rapporten står det: «Med samlede driftskostnader til forskning på 3,7 milliarder kroner og 2.452 forskningsårsverk stod Helse Sør-Øst for 70 prosent av forskningsinnsatsen i spesialisthelsetjenesten i 2023, både målt i kroner og årsverk. Helse Vest er nest største region også på forskningsområdet, med om lag samme andel av forskningsressursene som av totalressursene (17-18 prosent). Helse Midt-Norge og Helse Nord stod for om lag 6-7 prosent av forskningsinnsatsen hver, altså en klart lavere andel av forskningsressursene enn av totalressursene».

Også lavt på psykisk helsevern

Ressurser til forskning innenfor psykisk helsevern i 2023 er også lavt i Helse Midt-Norge, der det framkommer at Helse Sør-Øst stod for om lag 60 prosent, Helse Vest for om lag en fjerdedel, mens Helse Nord og Helse Midt-Norge stod for 7-8 prosent.

I både Nasjonal helse- og samhandlingsplan for 2024-2027, og i Perspektivmeldingen, skisseres det at samfunnet vil møte store utfordringer i årene som kommer. Det framtvinges behov for endringer for å sikre fortsatt likeverdige og gode helsetjenester. Et av grepene bør være å styrke arbeidet med forskning, som er en av våre lovpålagte oppgaver.

Helsetjenesten er under et stort press med behov for prioritering og omstilling. Forskning bør være en viktigere premissleverandør når vi rigger oss for framtida. Forskning som framskaffer kunnskap om gode og effektive pasientforløp og evaluerer nytte av etablerte behandlingsformer og ressursutnyttelse er et naturlige satsningsområder fremover.

Urovekkende prioritering

Vi synes derfor det er urovekkende at forskningen i Helse Midt-Norge synes å få så liten prioritet, når vi vet hvor viktig dette er for å sikre høy kvalitet i pasientbehandlingen, men også for å kunne tilby gode og likeverdige helsetjenester i fremtiden.

Helse Sør-Øst og Helse Vest virker å ha etablert bedre strukturer for klinisk forskning og kanskje også en sterkere kultur for at forskning er en viktig del av klinisk drift. Selv om det finnes både klinikker og avdelinger i Helse Midt-Norge som har lagt godt til rette for forskning gjennom å etablere gode strukturer for å kunne gjennomføre forskningsprosjekter, trengs det allikevel et krafttak for å kunne komme på forventet nivå.

Helse Midt-Norge har i sin regionale utviklingsplan en ambisjon om å sette av 3 prosent av samlet overføring fra basisramme og innsatsstyrt finansiering til forskning, og lage en opptrappingsplan over 5 år for å nå dette målet. Dette er en god ambisjon. Men, vi er for langt unna målet. Forskning må prioriteres høyere i helseforetakene.

Interessekonflikter: Lindy Jarosch-von Schweder er styremedlem i HMN RHF.