Helseforetak og flere fagmiljøer er enige om masterordningen

DAGENS MEDISIN rapporterte 9.juni at flere helseforetak sier nei til ny masterordning for spesialsykepleiere. Årsaken er at masterutdanningene ikke har videreført kravet om klinisk erfaring før opptak. At det er behov for klinisk erfaring før opptak til spesialsykepleierutdanning, støttes av spesialsykepleierne selv.

Spesialsykepleierutdanningene som omtales i saken, var rammeplanstyrt inntil de nasjonale retningslinjene trådte i kraft 1. januar 2022. Rammeplanene hadde samme formål som de nye nasjonale retningslinjene, blant annet:

• sentral styring av innholdet i utdanningene,
• nasjonal likhet, og å
• sikre at utdanningene ga spesialsykepleiere i samsvar med samfunnets behov til enhver tid.

BLE IKKE HØRT. De fleste rammeplanene hadde «offentlig godkjenning som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis etter godkjenning» som opptakskrav.

Fra oppstart av arbeidet med de nye nasjonale retningslinjene, gjennomgående under arbeidet og i etterkant av innføringen, har spesialsykepleiermiljøene gjentatte ganger påpekt nødvendigheten av en videreføring av opptakskravet om yrkespraksis.

Representanter i arbeidsgruppene påpekte dette, og høringssvarene fra både helseforetakene og utdanningsinstitusjonene påpekte det samme. Det vil si at situasjonen som nå har oppstått, kunne ha vært unngått dersom Kunnskaps-departementet og samarbeidende departement faktisk hadde tatt hensyn til disse miljøenes innspill.

KLINISK ERFARING. Til tross for at miljøene ikke ble hørt, har de fleste utdanningsinstitusjonene valgt å videreføre kravet om to års praksis som sykepleier før opptak. Også den nyetablerte masterutdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie har flere steder klinisk erfaring som opptakskrav, som for eksempel Universitetet i Sørøst-Norge med sitt krav om tre års relevant praksis.

Men dessverre har også enkelte utdanningsinstitusjoner frafalt kravet. De første kullene med masterstudenter uten klinisk yrkeserfaring begynner høsten 2023, og vi har derfor ingen forutsetning for å si noe om sluttkompetansen for disse studentene.

En undersøkelse som ble gjennomført blant over 300 veiledere innen anestesisykepleie, viser at man anser det som svært krevende å skulle veilede slike studenter, og at man tviler på at det vil være mulig å oppnå læringsutbyttene dersom man ikke har erfaring med selvstendig sykepleieutøvelse før man begynner.

KVALITET. En bærekraftig helsetjeneste fremover krever hensiktsmessig oppgavefordeling, og rett kompetanse på rett sted. Spesialsykepleiere jobber både i spesialist- og kommunehelsetjeneste, og pasientgrunnlaget har endret seg begge steder. Pasientene er eldre, sykere og med mer komplekse tilstander. Ulik utdanning gir ulik kompetanse, og det forventes at spesialsykepleiere har spesialkompetanse. Av den grunn tok Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) initiativ til å etablere masterutdanningen for avansert klinisk allmennsykepleie, som også får spesialistgodkjenning for å sikre kompetanse i kommunehelsetjenesten.

KUNNE HA VÆRT UNNGÅTT. Helsedirektoratet fikk i oppdrag å utrede ulike ordninger for spesialistgodkjenning av de tidligere rammeplanstyrte spesialsykepleierutdanningene.

Nå i juni kom rapporten.  Også her problematiseres det at kravet om klinisk praksis har bortfalt. I de nye nasjonale retningslinjene for spesialsykepleierutdanningene åpnet man for at kandidater kan avslutte masterutdanningen etter 90 studiepoeng – også i strid med miljøenes innspill og ønsker – men likevel få jobbe som spesialsykepleier. 

Helsedirektoratet problematiserer i sin rapport også at ulike utdanninger gir ulik sluttkompetanse, noe som etter vår mening enkelt kunne ha vært unngått.

ENKEL LØSNING. Hvordan kan vi sikre nasjonal lik og nødvendig sluttkompetanse for spesialsykepleiere i fremtiden?

Etter vår mening er løsningen enkel:

• re-etablere opptakskravet om minimum to års relevant yrkeserfaring
• forskriftsfeste utdanning av spesialsykepleiere kun som helhetlig masterløp, og
• sikre oppdatering og vedlikehold av kompetanse gjennom strukturerte kompetanseprogram, som for eksempel det programmet som er etablert for anestesisykepleiere.

Interessekonflikter: Artikkelforfatteren har i samarbeid med ulike miljøer siden oppstart av arbeidet med nye nasjonale retningslinjer for anestesisykepleierutdanning jobbet for å beholde kravet om to års relevant erfaring som sykepleier i full stilling før opptak samt helhetlig masterløp.