Kreftforeningens hederspris til Tove Strand og Dagfinn Høybråten for røykeloven
Statsrådene Tove Strand og Dagfinn Høybråten ble i sin tid hetset, latterliggjort og truet for å gjøre jobben sin. Nå hylles de for at røykeloven kom på plass.
Annonse kun for helsepersonell
Mottakerne av Kreftforeningens hederspris presenteres på verdens tobakksfrie dag, 31. mai. Juryen har valgt å gi hedersprisen 2023 til Strand og Høybråten for «røykeloven».
– I år er det 20 år siden norske restaurantgjester, og ikke minst ansatte i serveringsbransjen, for første gang kunne gå hjem uten røyklukt på jakka og passiv røyk i lungene, skriver juryen i sin begrunnelse.
Beregninger fra Kreftregisteret viser at røyking til sammen forårsaker mer enn 5200 krefttilfeller i Norge hvert år.
Ifølge Steinar Solberg, som er forsker hos Kreftregisteret, har ved hjelp av modelleringsverktøyet Nordpred beregnet at røykeloven har avverget 1500 flere tilfeller av lungekreft hvert år i Norge.
Annonse kun for helsepersonell
Rørt og overrasket
Under påskudd om å snakke med Kreftforeningen om røykeloven, møtte prisvinnerne sammen opp på Høybråtens arbeidsplass, Kirkens Nødhjelp tidligere i mai. Der fikk de beskjeden.
– Jeg må bare si at det var en kjempeoverraskelse! Veldig hyggelig. Jeg blir helt rørt over at noen bryr seg om jobben vi har gjort, sier Tove Strand, som var sosialminister i perioden 1986-89, og arbeids- og administrasjonsminister i perioden 1990-92, i Gro Harlem Brundtlands regjeringer.
Også Dagfinn Høybråten var svært overrasket. Som helseminister bygget han videre på Strands innsats og ble for mange røykelovens ansikt utad. Høybråten mottok drapstrusler da han sørget for at røykeloven også skulle gjelde på barer og andre serveringssteder i 2004.
Nedgang i lungekreft
Kreftforeningens hederspris tildeles en eller flere personer som har gjort en særlig innsats innen kreftområdet, som har utmerket seg innen klinisk virksomhet eller kreftomsorg eller som har bidratt til innsamling eller annen synliggjøring for å sette kreftsaken på dagsordenen.
– I hver sin statsrådsperiode har de tatt ansvar for å innføre og utvide en lov som ble beskyldt for å frata mennesker deres selvbestemmelsesrett. Men de holdt på sitt, fordi de var overbevist om at denne loven ville ha enorm effekt på folkehelsa, heter det videre i begrunnelsen.
Krefttallene for 2023 viste en spesielt gledelig tilbakegang i forekomsten av lungekreft blant kvinner. Nedgangen for sykdommen blant kvinner har kommet senere enn for menn. Røykeloven blir trukket fram som årsak til nedgangen i lungekreft.
Annonse kun for helsepersonell
Motstand i egne rekker
De to møtte motstand fra tobakksnæringen og folk flest, men også fra egne rekker.
– Jeg tror nok at norsk embetsverk ikke bør se tilbake på den perioden med noe stolthet. Jeg opplevde jo at helsedirektøren satt i Dagsrevyen og argumenterte mot meg, sier Strand.
Høybråten fikk til og med drapstrusler, men fortsatte kampen for å forebygge helseskadene.
– Jeg kunne ikke sitte og vite det jeg visste om tobakkens skadevirkninger og så feige unna i en slik situasjon, når tiden var moden, sier han.
– Det kostet da det sto på, men jeg har jo fått så mye tilbake etterpå så det er ikke bare et regnskap som går i balanse, det går i kraftig pluss, sier han nå.
Han råder dagens politikere til å stå i det over tid, når målet er å forebygge snarere enn å reparere.
– Skal du forbedre folkehelsen, så er det et langt løp.
Vil forby tobakkskjøp for kommende generasjoner
Forslaget kommer i anledning verdens tobakksfrie dag, fredag. En undersøkelse utført av Norstat på oppdrag fra Kreftforeningen viser at tre av fem nordmenn støtter et slikt forbud.
– Det høres kanskje radikalt ut, men vi mener det er nødvendig for å beskytte fremtidens barn og unge, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross til TV 2.
Kreftforeningen anbefaler også økte priser og redusert tilgjengelighet for tobakksprodukter.
– Lykkes vi, vil færre få kreft, og flere vil leve lenger, sier Ross.
Annonse kun for helsepersonell
Kreftregisteret anslår at 400 personer i 2010-kullet vil få lungekreft hvis dagens tobakksbruk blant unge fortsetter.
En undersøkelse fra Respons Analyse viser at 21 prosent av unge mellom 16 og 24 år røyker, og 3 prosent gjør det daglig. Andelen som snuser daglig har økt fra 10 til 18 prosent, og e-sigaretter blir stadig mer populære.
I 2022 vedtok New Zealand en lignende lov som Kreftforeningen ønsker seg, der personer født etter 2008 aldri skulle få kjøpe tobakk. Et regjeringsskifte førte til at loven ble opphevet før den trådte i kraft.
