Norskutdannede leger må stå i kø – leger utdannet i utlandet kan gå rett i jobb

Køen av nyutdannede leger som venter på å gjennomføre obligatorisk praksis, det som tidligere het turnus og nå kalles LIS1, vokser: I vår var det 1270 søkere til i alt 456 ledige LIS1-stillinger.
Kun èn av tre får jobb
Det betyr at bare 36 prosent av søkerne - èn av tre - kan forvente å få en slik stilling, en andel som ifølge Norsk medisinstudentforening aldri har vært lavere.
Men i flere år har det vært mulig for leger utdannet i utlandet å slippe det som for norskutdannede leger er obligatorisk praksis:
Mens hundrevis av ferske leger – utdannet ved norske studiesteder - står i kø for å få gjennomført obligatorisk LIS1 for å kunne jobbe som lege i Norge, kan de som er utdannet i et EU/EØS-land gå rett fra studiene og ut i jobb.

Kan ansettes som leger
Det nye reglementet kom under omleggingen av den tidligere turnustjenesten. For norskutdannede leger er det obligatorisk med LIS1, men dette gjelder ikke for leger som er utdannet i et annet EU/EØS-land. Frem til 1.mars neste år kan disse ansettes direkte som leger:

«Autoriserte leger utdannet i et annet EU/EØS-land kan frem til 1. mars 2019 starte som lege i spesialisering (LIS) uten å ha gjennomført turnus eller LIS1», heter det i regelverket.

Kan veilede uten norsk praksis
Slik det er nå, kan en helt fersk lege utdannet i for eksempel Latvia, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Tyskland eller Ungarn, uten å ha erfaring i norsk helsevesen, være den som veileder sine norskutdannede kolleger som er pålagt å gjennomføre LIS1. Dette bekrefter leder av Legeforeningens turnusråd, Anja Fog Heen:

– Vi kjenner til at noen har fått LIS2-stilling uten å ha gjennomgått LIS1. Disse har autorisasjon og praksis integrert i studiet, og de har ofte arbeidserfaring. Derfor kan de som starter rett i LIS2, veilede LIS1. Arbeidsgiver har ansvar for å sørge for at de som ansettes uten å ha LIS1, er skikket til jobben.

«Frustrasjon og forvirring»

– De som er utdannet i Norge, har også autorisasjon?

– Ja, og det har skapt frustrasjon og forvirring. Det dukker imidlertid opp mange planlagte og ikke-planlagte forhold ved en slik omlegging, og dette oppleves tilfeldig og frustrerende.

– Hvordan mener dere dette burde ha vært løst?

– Vi ville ikke ha falt ned på denne løsningen. Legeforeningen har hele tiden ment at det er bra at alle har en felles introduksjon til den norske helsetjenesten, og gjennomfører LIS1. Det er veldig bra at dette skillet opphører 1. mars.

Nmf: – Ulik organisering
Leder i Norsk medisinstudentforening (Nmf), Rannei Hosar, peker på at grunnutdanningen i EU/EØS er ulikt organisert og at det er de lokale myndighetene som står for, og bestemmer når, i studieløpet studentene får autorisasjon.

– Nmf støttet innføringen av en midlertidig overgangsordning i 2012, og uten denne ordningen ville regelendringen gå urimelig utover studentene som allerede hadde påbegynt sine studier med de forutsetningene som var frem til 2012. Dagens LIS1-kø er, som helhet, uheldig for både søkere og samfunn, og Nmf har en rekke ganger pekt på at antallet LIS1-stillinger må økes. 

Direktoratet: – Uheldige utslag

Karin Straume, fagdirektør for helsepersonell i Helsedirektoratet, vedgår at det er uheldig at «det en tid har vært forskjeller avhengig av utdanningsland».

Legene utdannet i de nevnte landene, har også refusjonsrett i primærhelsetjenesten i Norge. Det har ikke de norskutdannede.
På spørsmål til Karin Straume om hvorfor dette er greit – når helsemyndighetene mener det er viktig med obligatorisk LIS1 for å få kunnskap om det norske helsesystemet, og også om refusjonsordningen, svarer Straume:

– Dette er også dessverre et annet uheldig utslag i en overgangsperiode, som det også blir slutt på fra våren 2019.

«Arbeidsgivers plikt»
– Slik det er nå, kan en helt fersk lege utdannet i utlandet, uten å ha erfaring i norsk helsevesen, være den som veileder sine norskutdannede kolleger som er pålagt gjennomføre LIS1. Hva mener direktoratet om dette?

– Dette bør ikke forekomme. I ny spesialistutdanning stilles det krav til at veilederen for LIS1 skal være en lege med nødvendig erfaring, og det er arbeidsgivers plikt å sikre dette.

– Hvordan sikrer direktoratet at disse legene har den kunnskapen om det norske helsesystemet de er pålagt, jamfør at det er opprettet obligatorisk LIS1?

– Arbeidsgivere har ansvar for å ha gode rutiner ved tilsetting av helsepersonell, og sikre at personellet er kvalifisert for arbeidsoppgavene de skal utføre. Myndighetene har ansvar for godkjenningsordningen. I overgangsperioden har Helsedirektoratet ikke hatt noen virkemidler for å pålegge disse legene å skaffe seg kunnskap om det norske helsesystemet. Derfor er det fint at vi nå er i gang med den nye LIS1-ordningen, der vi har fastsatt tydelige læringsmål for denne kunnskapen.

Straume opplyser at Helsedirektoratet ikke har oversikt over mange som har fått jobb med denne bakgrunnen.

Dagens Medisin har bedt Haukeland universitetssjukehus, St.Olavs hospital, Oslo universitetssykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) om en oversikt over hvor mange de har ansatt som er utdannet i EU/EØS og som ikke har gjennomført den obligatoriske tjenesten i Norge.

Bare UNN melder tilbake at de har oversikt over dette, og opplyser å ha ansatt 6 eller 7 leger med slik bakgrunn siden 1. januar 2017.

Dagens Medisin har spurt Statens helsetilsyn om de har en oversikt over eventuelle tilsynssaker med leger med denne utdanningsbakgrunnen, men det har de ikke. Helsetilsynet svarer også at de ikke har «grunnlag for å uttale seg om saken».

I fjor skrev Dagens Medisin at antallet nyutdannede leger som ikke har fått jobb, økte med 24 prosent bare på ett år.