– Vil møte fagmiljøet etter ferien
Helsedirektoratet skriver til Dagens Medisin at direktoratet vil ta initiativ til møte med fagmiljøet hvor tema vil være utfordringsbildet og innholdet i brevet om behov for styrking av tilbudet til pasienter med osteoporose.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Ingen fra Helsedirektoratet hadde anledning til å stille til intervju med Dagens Medisin om brevet som omhandler styrking av tilbudet til pasienter med osteoporose, forfattet av Erik Fink Eriksen og åtte andre klinikere. Fungerende avdelingsdirektør Leif Nordbotten har svart på henvendelse via e-post.
Dagens Medisin har vist til brev sendt til Helsedirektoratet og helse- og omsorgskomiteen, og uttalelser fra Erik Fink Eriksen, og stilt følgende spørsmål:
– Kommentar til brevet og problemstillingene som løftes frem der?
– Hvorfor er DRG-takster for benmåling redusert?
– Eriksen sier fagmiljøet ikke ble varslet eller spurt i forkant av reduksjon, hvorfor ikke?
– Vil FLS-ordningen komme på plass permanent?
– Erik Fink Eriksen uttaler at osteoporose at det er en folkesykdom som ikke prioriteres, hva sier du til det?
– Eriksen sier at som svar på klinikernes henvendelse ble det sagt at det trengs politisk mandat for å gjøre noe. Helse- og omsorgsminister Bent Høie uttalte i replikkordskifte på Stortinget 27. mai i år at det er direktoratet sammen med fagmiljøet som skal vurdere om det er behov for å oppdatere faglige retningslinjer, hva gjøres nå? Vil direktoratet, sammen med fagmiljø utarbeide en oppdatering av retningslinjer for osteoporosebehandling?
Fungerende avdelingsdirektør Leif Nordbottens svar:
– Helsedirektoratet har mottatt brevet fra fagmiljøet som Dagens Medisin viser til. Helsedirektoratet vil over ferien ta initiativ til et møte med fagmiljøet og hvor utfordringsbildet og blant annet innholdet i brevet vil bli tema.
– Informasjonen fra møtet vil bidra til å gi Helsedirektoratet et grunnlag for å gjøre en helhetlig vurdering av hva som kan være aktuelle tiltak fremover.
– Helsedirektoratet vil derfor avvente dette møtet og det som kommer frem der før det tas stilling til hvilke tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre. Fracture Liaison Services (FLS)-ordningen, retningslinje, kampanjer, organisering av helsetjenester i kommuner og helseforetak og så videre, er tiltak som kan bli vurdert i denne sammenhengen.
– Stemmer ikke
– Det er ikke riktig at Helsedirektoratet trenger et politisk mandat for å igangsette et arbeid med å lage veiledning eller retningslinjer.
– Helsedirektoratet har et lovfestet mandat til å utgi nasjonale faglige retningslinjer og kan selv initiere et arbeid på dette etter egen vurdering. Dersom det for eksempel foreligger stor faglig uenighet innen et fagområde vil dette kunne kreve omfattende utredning og involvering av eksterne bidragsytere.
– Slike utredninger tar utgangspunkt i det metodiske rammeverket Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer, skriver Nordbotten.
Nordbotten skriver at det kun er Helsedirektoratet som kan utgi nasjonale faglige retningslinjer.
– Men fagmiljøene har selv muligheten til og oppfordres til, å lage faglige retningslinjer innen sitt fagområde, dersom de vurderer at det er behov for slike. Det vil i mange tilfeller være en raskere og enklere vei å lage retningslinjer hvis fagmiljøet selv gjør det innenfor sine fagområder.
– Helsedirektoratet opplever et stort påtrykk fra mange fagmiljø for å lage retningslinjer. Helsedirektoratets normerende produkter er ikke heldekkende, men adresserer viktige problemstillinger der det typisk er stor variasjon og faglig uenighet. Vi prioriterer strengt hvilke nye retningslinjer vi utarbeider og hvilke vi reviderer. Det gjør vi i et samarbeid med representanter fra sektoren.
– Debatt og oppmerksomhet bidrar til kjennskap
Erik Fink Eriksen uttaler til Dagens Medisin at råd om kosthold og mosjon ikke er effektive, og ikke løser problemet med manifest osteoporose. Om det skriver Nordbotten:
– Utvikling av osteoporose kan som mange andre tilstander påvirkes av fysisk aktivitet og kosthold. Kjennskap til og kunnskap om dette er viktig og debatt og oppmerksomhet om sykdommen vil være et bidrag til å gjøre dette kjent, skriver Nordbotten.
Nordbotten skriver at når det er osteoporose og det skjer fall med for eksempel påfølgende brudd, vil det ha store konsekvenser for livskvalitet og livslengde.
– De fleste fallulykkene skjer i hjemmet. Det er derfor også viktig med oppmerksomhet om forebyggende tiltak som kan gjennomføres i hjemmet. Oppmerksomhet og debatt om sykdommen vil derfor også bidra til å gjøre kjent at mye kan gjøres i hjemmet for å unngå at fallulykker skjer.
– Viktig at fagmiljøet også tar initiativ til debatt
– Når fagmiljøet etterlyser en debatt er det viktig av fagmiljøet også tar initiativ til å skape debatt og til å bruke arenaer som bidra til å spre kunnskap og oppmerksomhet om osteoporose.
– Helsedirektoratet får kostnadsdata fra alle helseforetakene. Det er de som beregner kostnadene for alle DRG-ene og innhenter både aktivitetsdata og regnskapsdata fra sine utøvende virksomheter og avdelinger. Basert på disse dataene beregner Helsedirektoratet gjennomsnittlige nasjonale kostnader og kostnadsvekter (refusjonene).
– Helsedirektoratet minner om at innsatsstyrt finansiering (ISF) er en delfinansiering av aktiviteten i sykehusene. I gjennomsnitt skal ISF utgjøre om lag femti prosent av kostnadene. Øvrige kostnader dekkes gjennom RHF-enes basisbevilgning. RHF-ene kan derfor gjennom basisbevilgningen påvirke behandlingsaktiviteten for eksempel på osteoporose.
– Osteoporose er en folkesykdom og det er sammensatte årsaker til tilstanden. Mye kan gjøres for å forebygge og det er kanskje her den viktigste innsatsen bør gjøres. Det samme gjelder tiltak for å forebygge fall.
– Samtidig vil det være nødvendig å gi et tilbud til de som trenger behandling for sin sykdom, og her bør det være et samarbeid mellom helsetjenesten i kommunen og spesialisthelsetjenesten.
– Må bli enige om hva som er riktige prioriteringer
Nordbotten skriver at det er naturlig at de som arbeider tett inn mot denne sykdommen og pasientene ønsker at den skal prioriteres høyere.
– Det er en løpende vurdering i helseforetakene hvilke tilstander og pasientgrupper som bør prioriteres. Fagmiljøene må også seg imellom bli enige om hva som vil være riktige prioriteringer. Helsedirektoratet prøver å bidra til å underlette dette arbeidet blant annet gjennom de normerende produktene vi lager i samarbeid med fagmiljøene.