– Fagmiljøet blir ikke konsultert

– På vår henvendelse til Helsedirektoratet får vi til svar at de ikke kan gjøre noe, det trengs politisk mandat, sier Eriksen.

I brevet løftes tre problemstillinger; 1) reduksjon av DRG-takster gjeldende for benmåling på sykehus, 2) behov for styrking av osteoporoseutredning i ortopedisk regi, og 3) behov for oppdatering av nasjonale retningslinjer for utredning og behandling av osteoporose.

Aktiviteten i sykehusene regnes i poeng for diagnoserelaterte grupper (DRG). Osteoporose er beinskjørhet, en sykdom som gjør skjelettet svakere og mer utsatt for beinbrudd.

– Hva er dere bekymret for?

– Sykdommen har vært nedprioritert i mange år. Det er 15 år siden Helsedirektoratet sist oppdaterte retningslinjer for osteoporosebehandling.

– Sverige og Danmark klarer det

– Det er kommet nye medisiner, men det er ikke på plass adekvate refusjonsordninger for dem.

– Fagmiljøet blir ikke konsultert. Vi foreslår, men blir ikke spurt når det kommer til stykket. Beslutningene tas sentralt uten faglig innspill, og dermed får man heller ikke en bredere debatt om sykdommen.

– Se til Sverige og Danmark, der har de klart nettopp dette.

– Til sammenligning kommer det nye retningslinjer for diabetes annet hvert år. Åtte prosent av befolkningen har diabetes. Livstidsrisiko for osteoporotiske lavenergibrudd er 50 prosent for kvinner, og 22 prosent for menn.

– Direktoratet og fagmiljø vurderer behovet

– Det er faglige retningslinjer for denne pasientgruppen. Det er direktoratet, sammen med fagmiljøet som skal vurderer når det er behov for å oppdatere disse.

Det uttalte helse- og omsorgsminister Bent Høie i replikkordskifte med Kjersti Toppe den 27. mai i år. Replikkordskiftet var i forbindelse med forslag om forsterket innsats for å behandle benskjørhet og forebygging av brudd hos eldre. Forslaget var fremmet av stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Siv Mossleth fra Senterpartiet.

– Om hvilke retningslinjer som skal prioriteres, så er det et stort og viktig arbeid som foregår i direktoratet. Og det er alltid et stort behov for kontinuerlig oppdatering og gjennomgå retningslinjer, uttalte Høie.

Forslaget som ble fremmet av Toppe og Mossleth hadde to punkter; 1) Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale faglige retningslinjer som bygger på oppdatert kunnskapsgrunnlag for forebygging og behandling av osteoporose. 2) Stortinget ber regjeringen sørge for at det i alle helseforetak opprettes koordinerende tjenester for bruddforebygging (FLS), og at slike tilbud sikres finansiering.

Forslaget ble ikke vedtatt.

– Mosjon- og kostholdsråd er ikke er nok

– Det er en folkesykdom som overhodet ikke prioriteres. Det er merkelig med tanke på størrelsen på sykdomsgruppen, sier Eriksen.

– Det kommer også tydelig frem i en økonomisk sammenligning. Det brukes omtrent 2,5 milliarder per år på diabetes, og bare 150 millioner på osteoporose. Nå er de tallene to-tre år gamle, men likevel.

– Jeg har ikke noe imot diabetes, det er bra at det prioriteres. Men det er en rar skjevfordeling.

Eriksen er tydelig på at rådene om mosjon og kosthold ikke er nok.

– Klart det er bra med mosjon og riktig kosthold. Det er viktig med kalsium. Men mosjon har en begrenset effekt på skjelettet etter fylte 20-25 år. Mosjon og kosthold løser ikke problemet for pasienter med manifest osteoporose.

Av fastleger finnes det både dem som er flinke og gode til å henvise videre, og dem som er uinteressert, ifølge Eriksen.

– Fastlegene er overbelastet og prioriterer derfor osteoporose langt under kardiovaskulær sykdom og kreft. De glemmer i den forbindelse at osteoporose også er assosiert med signifikant invaliditet og mortalitet.

– Det kan spares milliarder

– Hva kan gjøres?

– Det primære er oppdatering av retningslinjer. Og en bred debatt med faglige innspill.

– Det andre er innføring av «Fracture Liaison Services» (FLS)-ordningen. Å få på plass en målrettet utredning for benskjørhet etter brudd på ortopedavdelinger.

– NOFRACT-prosjektet har bidratt til at mange flere ble utredet og behandlet. Studier på liknende ordninger i  utlandet har vist signifikant reduksjon av brudd og død forbundet med dem. FLS vil styrke effekt av behandling og oppfølging av pasienter.

– Sammen med hjerneslag opptar osteoporotiske brudd flest senger på norske sykehus, og anslag for kostnader er på ti milliarder kroner. Jeg mener vi kan halvere det.

– Men det finnes ikke incentiver for utredning.

– Hvorfor tror du DRG-taksten ble redusert?

– Jeg vet ikke. Ingen ble spurt. Og det har stor betydning; det betyr en nedprioritering.

– Når sykehusene får mindre betyr det reduksjon og nedprioritering. Det vi har sett er en enorm nedgang i utredning og effektiv behandling.

– Beslutningen tas sentralt uten at fagmiljøet varsles eller en debatt.

– Og på vår henvendelse til Helsedirektoratet får vi til svar at de ikke kan gjøre noe, det trengs politisk mandat.

Forfatterne av brevet:

Erik Fink Eriksen, endokrinolog/professor emeirtus fra Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Institutt for klinisk medisin ved Det medisinske fakultet ved UiO. Medisinsk rådgiver for Norsk Osteoporoseforbund

Unni Syvertsen, professor Institutt for klinisk og molekylær medisin NTNU og St. Olavs hospital

Glenn Haugeberg, tilknyttet Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap NTNU og Sørlandet sykehus

Mikkel Pretorius, overlege ved Oslo universitetssykehus

Trine Finnes, overlege ved Oslo universitetssykehus og styremedlem Norsk endokrinologisk forening

Ellen Apalset, seksjonsoverlege Osteoporosesenteret Haukeland universitetssjukehus

Tove, Tveitan Borgen, overlege Osteoporoseenheten - Revmatologisk avdeling Drammen sykehus

Frede Frihagen, overlege Ortopedkirurgisk avdeling Oslo universitetssykehus, leder Fragility fracture network Norway

Lene Bergendal Solberg, overlege Ortopedkirurgisk avdeling Oslo universitetssykehus, leder Faggruppe for osteoporose og benhelse, Norsk ortopedisk forening