Helsedirektoratet advarer mot å sette likeverdsprinsippet i spill

Det fremgår av Helsedirektoratets svar på et hasteoppdrag fra helseminister Bent Høie som ble sendt ut før sommeren. Utgangspunktet for oppdraget var usikkerhet knyttet til hvordan det offentlige skal forholde seg til at pasienter selv betaler for diagnostikk, undersøkelse eller behandling for så å oppsøke det offentlige for videre oppfølging eller behandling. I tillegg til direktoratet ble også etikkforskere ved Universitetet i Oslo (UiO) og de regionale helseforetakene, bedt om å svare ut hasteoppdraget.

Temaet har vært høyt oppe på dagsorden etter at Statens helsetilsyn i sommer ga en pasient rett til å få videreført behandling i det offentlige etter å ha fått vist god effekt av behandling han så langt hadde mottatt hos en privat tilbyder.

– Det er etter Helsedirektoratets vurdering viktig å sikre at det ikke skjer en todeling innenfor den offentlige helsetjenesten. Et todelt offentlig helsetilbud vil ikke være i tråd med formålsparagrafen i pasient- og brukerrettighetsloven som er å bidra til å sikre befolkningen tilgang på tjenester av god kvalitet, skriver Helsedirektoratet.

Dagens Medisin har etterspurt en kommentar fra direktoratet, men Helsedirektoratet oppgir at de ikke ønsker å kommentere saken utover avgitte svar.

Les mer: Ber fagdirektører ta kontakt med Statens helsetilsyn

Forventer flere tilfeller

Helsedirektoratet lister i svaret opp flere eksempler på tilfeller hvor likeverdsprinsippet må balanseres mot hensynet til forsvarlig helsehjelp. Et av eksemplene er oppfølging av pasienter som har «finansiert diagnostikk og behandling privat og resultater fra denne undersøkelsen er nyttig for den videre behandlingen av pasienten.»

– Vi forventer en økning i slike situasjoner blant annet fordi tilgangen til diagnostiske selvtester øker, skriver direktoratet.

– Annen helsehjelp kan også være forsvarlig

– Pasientene skal tilbys forsvarlig helsehjelp. Dette innebærer at helsehjelpen skal holde en faglig forsvarlig standard. Hva som ligger innenfor det forsvarlige, vil bero på pasientens helsetilstand og hvilke behandlingsalternativer som er tilgjengelige. Nasjonale faglige retningslinjer beskriver hva som er å betrakte som god praksis, skriver direktoratet.

– Selv om det grunnleggende prinsippet om likeverdig tilgang kan medføre at enkelte pasienter ikke vil få tilbud om å videreføre en privat finansiert behandling i det offentlige, vil den helsehjelpen som tilbys pasienten likevel kunne være forsvarlig selv om den ikke er på samme nivå.

Les mer: RHF-ene: Nei til egenfinansiert behandling, ja til diagnostikk

– Problemstillingene som departementet tar opp i sitt oppdragsbrev utfordrer de grunnleggende prinsippene som er vedtatt for helsetjenesten. Enkeltsakene setter likeverdsprinsippet i spill og det er utfordrende for beslutningstakerne når avgjørelsene får store konsekvenser for enkeltpersoner. Vi mener likevel at likeverdprinsippet skal tillegges stor vekt og at dersom pasienter med samme behov, men med ulik evne til å finansiere behandling privat, får ulik tilgang til behandling i den offentlige finansierte helsetjenesten, vil det bryte med prinsippet om likeverdig tilgang.