Kunnskapsoppsummeringen på manuelle behandlingsformer er utdatert

Dagens Medisin skriver at «sist gang det ble gjort en offentlig kunnskapsoppsummering om effekten av kiropraktikk var i 2014». I følge FHI var det kun nettsiden som ble oppdatert i 2014 – ikke innholdet i rapporten. I tillegg omfatter kunnskapsoppsummeringen manuelle behandlingsformer som ikke bare er brukt av kiropraktorer, men også fysioterapeuter, manuellterapeuter, osteopater og naprapater. Konklusjonen i 2004 var at «…et gjennomgående trekk i den systematiske gjennomgangen av forskningslitteraturen er at det er vanskelig å påvise sikre effekter av behandlingene». Ifølge divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet har de ikke bestilt en ny kunnskapsoppsummering, men vil vurdere dette dersom det er behov.

Er rapporten fra 2004 utdatert? Ja, absolutt! Systematiske kunnskapsoversikter har blitt betydelig bedre de siste årene og den 20 år gamle oversikten fremstår både misvisende og metodisk svak sammenlignet med nyere systematiske kunnskapsoversikter. Bør kunnskapsoppsummeringen oppdateres? Ja, som del av en nasjonal strategi for muskelskjeletthelse uten snevert fokus på kun ett tiltak.

Manuelle behandlingsformer er et av flere tiltak

Manuelle behandlingsformer brukes som et av mange tiltak hos kiropraktorer, fysioterapeuter, manuellterapeuter, osteopater og naprapater. Senest i desember 2024 konkluderte en oppdatering av The International Association for the Study of Pain (IASP) med at manuelle behandlingsformer, integrert med andre tiltak, er sikkert og effektivt for å redusere smerte og bedre funksjon for tilstander som ryggsmerter, nakkesmerter, knesmerter og hoftesmerter, spenningshodepine, cervikogen hodepine og fibromyalgi. Samtidig gjøres det mye forskning og utvikling på feltet som sannsynligvis vil føre til at manuelle behandlingsformer blir enda mer effektive og treffsikre i fremtiden. 

Ressurser bør brukes på implementering av kunnskapsbaserte tiltak

Daglig må helsepersonell håndtere sammensatte problemstillinger og klinisk usikkerhet. En studie av allmennlegepraksis visste f.eks at under 1/5 av anbefalinger som gis er basert på evidens av høy kvalitet. Innen muskelskjeletthelse har vi i Norge kun nasjonale kliniske retningslinjer på rygg som er fra 2007 og det er behov for oppdatering av disse for å reflektere nyere forskning. Nyere internasjonale retningslinjer for rygg anbefaler individualiserte og persontilpassede tiltak med god informasjon, hjelp til selv-håndtering, trening og manuell behandling, og mindre ‘low value care’ som betyr mindre medisinering, billeddiagnostikk og kirurgi. Tilsvarende anbefalinger finner vi i de nye retningslinjene fra WHO for ikke-kirurgisk behandling av kronisk primær ryggsmerte, men de vektlegger også andre aspekter som individuelle verdier og preferanser samt god ressursbruk og likeverdig tilgang til helsetjenester.

Fremfor å fokusere på manuelle behandlingsformer, eller andre enkeltstående tiltak, bør vi heller bruke ressurser på å implementere nyeste viten og sikre at helsetjenesten tilbyr de som søker hjelp kunnskapsbaserte anbefalte tiltak.

En ny studie fra Sveits viste at selv om allmennlegene kjente til kliniske retningslinjer og ‘Gjør kloke valg’ anbefalingene, så ble ikke disse fulgt ved håndtering av akutte ryggsmerter. Studier fra både Danmark og Norge har avdekket at rundt 40% av pasienter med muskelskjelettplager ikke mottok anbefalte tiltak i primærhelsetjenesten utover kontakt med fastlege før henvisning til spesialisthelsetjenesten. Kanskje hadde dette sett annerledes ut om økonomiske insentiver hadde støttet opp under bruk av kliniske retningslinjer?

Endringer på systemnivå for bedre muskelskjeletthelse

Danmark har nå vist politisk handlekraft innen muskelskjeletthelse med innføring av standardiserte pakkeforløp og utredninger med lavere egenbetaling, samt tverrsektorielt forløpsprogram for personer med ryggsmerter. Slik kan man sikre bedre kvalitet i helsetjenestene til det beste for de som søker hjelp.

For å stå bedre rustet til å håndtere muskelskjelett problematikk, som i dag er største årsak til sykefravær og som ifølge FHI kan forventes å øke med 30% innen 2050, må vi i Norge også prioritere muskelskjeletthelse. Hvorfor ikke finne løsninger med en utredning om muskelskjeletthelse (NOU) som så følges opp med en Melding til Stortinget som krever politisk handling?

Cecilie K. Øverås har mottatt forskningsmidler fra Fond for etter- og videreutdanning av kiropraktorer via Forskningsstiftelsen ELIB. Utover dette er det ikke oppgitt interessekonflikter.

Referanser:

· Kunnskapsoppsummering om manuelle behandlingsformer, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, ISBN 82-8121-036-2, 2005, https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/notater/2005/notat_05_manuelle_terapier.pdf

· Draper-Rodi J, Newell D, Barbe MF, Bialosky J. Integrated manual therapies: IASP taskforce viewpoint. Pain Rep. 2024 Oct 29;9(6):e1192. doi: 10.1097/PR9.0000000000001192 https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC11524741/

· Nim C, Aspinall SL, Cook CE, Corrêa LA, Donaldson M, Downie AS, Harsted S, Hansen S, Jenkins HJ, McNaughton D, Nyirö L, Perle SM, Roseen EJ, Young JJ, Young A, Zhao GH, Hartvigsen J, Juhl CB. The Effectiveness of Spinal Manipulative Therapy in Treating Spinal Pain Does Not Depend on the Application Procedures: A Systematic Review and Network Meta-analysis. J Orthop Sports Phys Ther. 2025 Feb;55(2):109-122, https://www.jospt.org/doi/10.2519/jospt.2025.12707

· Ebell MH, Sokol R, Lee A, Simons C, Early J. How good is the evidence to support primary care practice? BMJ Evidence-Based Medicine 2017;22:88-92, https://ebm.bmj.com/content/22/3/88

· Lærum E, Brox JI, Storheim K, Espeland A, Haldorsen E, Munch-Ellingsen J, Nielsen LL, Rossvoll I, Skouen JS, Stig LC, Werner EL. Nasjonale kliniske retningslinjer. Korsryggsmerter – med og uten nerverotaffeksjon. Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelse, 2007. https://www.muskelskjeletthelse.no/wp-content/uploads/2016/06/Nasjonale-kliniske-retningslinjer-korsryggsmerter-2007-Fullversjon.pdf

· Munk, R., Storheim, K., Zwart, J. A., Hartvigsen, J., Skonnord, T., Vigdal, Ø. N., & Grotle, M. (2020). Mens vi venter på nye retningslinjer for behandling av korsryggsmerter. Tidsskrift for den Norske Laegeforening, 140(8), 1-3. https://doi.org/10.4045/tidsskr.20.0181

· Hartvigsen J, Kamper SJ, French SD. Low-value care in musculoskeletal health care: Is there a way forward? Pain Pract. 2022 Sep;22 Suppl 2(Suppl 2):65-70. https://doi.org/10.1111/papr.13142

· Kongsted A, Ris I, Kjaer P, Hartvigsen J. Self-management at the core of back pain care: 10 key points for clinicians. Braz J Phys Ther. 2021 Jul-Aug;25(4):396-406, https://doi.org/10.1016/j.bjpt.2021.05.002

· Buchbinder R, Underwood M, Hartvigsen J, Maher CG. The Lancet Series call to action to reduce low value care for low back pain: an update. Pain. 2020 Sep;161 Suppl 1(1):S57-S64. doi: 10.1097/j.pain.0000000000001869, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33090740/

· WHO guideline for non-surgical management of chronic primary low back pain in adults in primary and community care settings. Geneva: World Health Organization; 2023. https://iris.who.int/bitstream/handle/10665/374531/9789240085558-eng.pdf

· Trachsel M, Trippolini MA, Jermini-Gianinazzi I, Tochtermann N, Rimensberger C, Hubacher VN, Blum MR, Wertli MM. Diagnostics and treatment of acute non-specific low back pain: do physicians follow the guidelines? Swiss Med Wkly. 2025 Jan 24;155:3697. doi: 10.57187/s.3697, https://smw.ch/index.php/smw/article/view/3697/6152

· Clausen S, Hartvigsen J, Johansson MS, Kjønø LG, Grøn S, Skovsgaard CV, Storheim K, Magnusson K, Grotle M, Nim C. Healthcare Utilisation in Danish Primary Care Among Patients With Low Back or Neck/Thoracic Spine Pain Before and After Assessment in Secondary Care. Musculoskeletal Care. 2024 Dec;22(4):e70017, https://doi.org/10.1002/msc.70017

· Amundsen O, Moger TA, Holte JH, Haavaag SB, Bragstad LK, Hellesø R, Tjerbo T, Vøllestad NK. Patient characteristics and healthcare use for high-cost patients with musculoskeletal disorders in Norway: a cohort study. BMC Health Serv Res 24, 1583 (2024). https://doi.org/10.1186/s12913-024-12051-3

· Pakke-, udrednings- og træningsforløb i kiropraktorpraksis, Dansk Kiropraktor Forening. https://www.danskkiropraktorforening.dk/klinik/patientfoldere/

· Forløbsprogram for borgere med lænderygbesvær. Region Syddanmark, 2024. https://regionsyddanmark.dk/fagfolk/det-naere-sundhedsvaesen/samarbejdsaftaler-og-forlobsprogrammer/forlobsprogrammer/forlobsprogram-for-borgere-med-laenderygbesvaer

· Nav. Muskel- og skjelettlidelser er fortsatt den vanligste årsaken til sykefravær. Arbeids- og velferdsdirektoratet/ statistikkseksjonen, 2024. https://www.nav.no/_/attachment/inline/fe2c6c59-2e28-4294-bd3b-5ea481cab516:695af7ea6e23091635e6041ecda590b7da2dcdf9/Utvikling%20i%20sykefrav%C3%A6r%20med%20muskel%20og%20skjelettlidelser.pdf

· Folkehelseinstituttet. Folkehelserapportens temautgave 2022. Framtidens utfordringer for folkehelsen. Sykdomsbyrde, bruk av helse- og omsorgstjenester, og smittsomme sykdommer. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2022. https://www.fhi.no/contentassets/1da364574c4d46649008cd300acb4602/folkehelserapporten---temautgave-2022.pdf