Saken er oppdatert med en presisering av at økningen i tilfeller av livmorhalskreft er størst blant de yngste. Dødeligheten er imidlertid størst blant de over 70 år.

Dette skrev Styringsgruppen for Livmorhalskreftprogrammet i Helsedirektoratet i et svar til Livmorhalsprogrammet allerede i 2017.

Som Dagens Medisin skriver, reagerer Livmorhalsprogrammets (som drives av Kreftregisteret, journ.anm) ansvarlige på at det nærmest er etablert et eget screeningprogram på siden av Livmorhalsprogrammet, med testing av yngre kvinner– og med en test som ikke er faglig vurdert.

Leder for Helsedirektoratets styringsgruppe for Livmorhalsprogrammet, Trude Andreassen, viser til at de har vært kjent med praksisen om at det utføres HPV-analysering med denne ved flere sykehus i Norge siden 2017.

– Styringsgruppen sendte derfor et brev til Kreftregisteret i juni 2017, der vi ba Kreftregisteret om å ta opp problemstillingen med ledelsen ved UNN og Helse Møre og Romsdal. Vi ba samtidig Kreftregisteret rapportere tilbake til oss anledning saken, forteller Andreassen.

–  Vi mottok svar fra Kreftregisteret i juni samme år som hadde vært i kontakt med Helse Nord og fått et svar om at HPV mRNA testen ble tatt som en tilleggstest til de rutinene som gjelder i Livmorhalsprogrammet, og at de hadde kommunisert og avklart dette med både REK og personvernombud.

– Saken ble diskutert på flere møter i styringsgruppen i etterkant av dette, og representantene til Helse Nord informerte om status i deres RHF på hvert møte.  Det ble repetert at UNN anså dette som kvalitetssikring, og ikke en studie og at denne kvalitetssikringen ikke var en del av screeningprogrammet.

Samtidig er saken også diskutert i Helsedirektoratet, sier Andreassen.
–  Det ble da besluttet at vi ikke har noen myndighet til å be Helse Nord om å avslutte sitt «kvalitssikringsprosjekt».

–  Helse Nord sin representant i styringsgruppen ble gjort kjent med at hverken Helsedirektoratet eller styringsgruppen for Livmorhalskreftprogrammet er fornøyd med denne praksisen.

–  Hvordan ser dere på at det er her etablert noe lignende et screeningprogram på siden av det offisielle Livmorhalsprogrammet?  

– Vi anbefaler at screeningprogrammets algoritme følges i alle landets laboratorier, sier hun.
– Bekymringsmeldingen er gjort kjent for departementet. Saken vil også bli behandlet på førstkommende møte styringsgruppen for Livmorhalsprogrammet.

– Har dere hjemmel for å stanse testingen?

– Vi har diskutert dette men hverken Hdir eller styringsgruppen for Livmorhalsprogrammet har hjemmel til å pålegge Helse Nord eller andre RHF å avvikle egen kvalitetssikring , selv om dette gjøres på prøver av kvinner som deltar Livmorhalsprogrammet.

– I hvilken grad mener dere at denne typen tester, i tillegg til HPV-vaksinen, kan bidra til å forebygge krefttilfeller?

– Alle HPV- tester som benyttes i Livmorhalsprogrammet, og som gis rett til refusjon, er vurdert av en faggruppe som vurderer testenes egenskaper opp mot programmets algoritme. Styringsgruppen for Livmorhalsprogrammet i Helsedirektoratet lener seg tungt på anbefalinger fra denne faggruppen. Denne gruppen mener at mRNA tester ikke har en plass i dagens Livmorhalsprogram grunnet den høye prevalensen av HPV infeksjoner hos yngre kvinner med overbehandling som en konsekvens, sier Andreassen.

- Flere bør teste

Sveinung Wergeland Sørbye, patolog og overlege ved UNN, som er en av ildsjelene bak kvalitetssikringsprosjektene i Tromsø og Ålesund – og som forøvrig sitter i styringsgruppen som Andreassen leder – er uenig, og mener flere laboratorier bør teste.

–  Målet med testingen er å identifisere unge kvinner med celleforandringer som er blitt oversett ved cytologiscreeningen, sier han.

– Kreftregisterets egne tall fra januar i år viser at på ett år døde 20 prosent flere kvinner av livmorhalskreft (2017-2018). Dette er mange unge kvinner. (Det er blant de eldste kvinnene at antall dødsfal har økt, journ.anm). Samme år økte forekomsten av livmorhalskreft med 19 prosent. Økningen er først og fremst blant unge kvinner. Tallenes tale er klar: vi har store utfordringer med å avdekke celleforandringer og forstadier av livmorhalskreft hos de yngste kvinnene, som testes gjennom celleprøver, sier Sørbye.

Han viser til at det de gjør er å tilby kvalitetssikring av normale celleprøver.
– I retningslinjene anbefaler Kreftregisteret at alle kvinner med normal celleprøve venter i tre år, ser hvem som utvikler kreft, og deretter re-screene gamle arkivprøver for å lære av feil.

–  Det vi gjør er å re-screene celleprøver fra de kvinnene med høy risiko for kreft. Vi har funnet flere tilfeller av kreft, der kvinnene ellers hadde fått beskjed om å vente tre år, sier Sørbye.

Han mener flere laboratorier bør får muligheten til å forebygge livmorhalskreft hos kvinner i alderen 25-33 år med normal celleprøve, og viser til at kvalitetssikring av celleprøvene til yngre kvinner nå er opp til hver enkelt sykehusavdeling.

–  Dette vil gi økt trygghet for de yngre kvinnene som tester seg, og for helsepersonell som utfører testen, mener han.

Bjørn Westre, overlege ved Ålesund sykehus og spesialist i patologi, forteller at de har benyttet testen siden 2013.

Da gjorde vi det som et forskningsprosjekt og vi fikk godkjennelse fra REK, sier Westre, som viser til at de i 2019 publiserte resultater i PLOS ONE.

Oppgitte interessekonflikter: Sveinung Wergeland Sørbye opplyser at han har holdt foredrag om testen på ulike konferanser, men at han ikke har mottatt honorar eller lignende fra selskapet PreTect AS, som markedsfører den omtalte testen.

Bjørn Westre opplyser at han ikke har noen interessekonflikter i denne saken.