Melder bekymring om HPV-testing – frykter overbehandling av unge kvinner

Dette sier Christine M. Jonassen, leder for Faglig Rådgivningsgruppe for Livmorhalsprogrammet som driftes av Kreftregisteret.
I en bekymringsmelding sendt til Helsedirektoratet, varsler nå Jonassen og rådgivningsgruppen om at fagmiljøer reagerer på at det ved flere sykehus utføres HPV-testing med en ikke faglig vurdert test.

Ikke metodevurdert
De ber om at laboratoriene får beskjed om å holde seg til nasjonale retningslinjer når det kommer til testing.

Årsaken er at testen, som benyttes ved flere sykehus, er ny og den er ikke metodevurdert. Kvinnnen som testes er yngre og ikke inkludert i livmorhalskreftprogrammet.

At det nærmest er etablert et eget screeningprogram på siden av Livmorhalsprogrammet, med testing av yngre kvinner– og med en test som ikke er faglig vurdert, får Faglig Rådgivningsgruppe for Livmorhalsprogrammet til å reagere.

– Vi er et nasjonalt screeningsprogram, og har retningslinjer å forholde oss til, sier Christine M. Jonassen, leder for rådgivningsgruppen.

– Bør være godt dokumentert
– Bruk av HPV-tester er ganske regulert i Norge. Man kan for eksempel bare primærteste for HPV blant kvinner mellom 34 og 69 år i screening. Dette er fordi forekomsten av HPV-infeksjon er høyere blant yngre, og HPV-screening blant unge kvinner vil kunne føre til overbehandling, med risiko for svangerskapsrelaterte komplikasjoner.

– Innføring av nye teststrategier i Livmorhalsprogrammet som er rettet mot yngre kvinner og der HPV-testing inngår bør derfor være godt dokumentert før de tas i bruk, sier Jonassen til Dagens Medisin.

– Screening henvender seg i utgangspunktet til en frisk populasjon; dette handler om hvor mange må vi behandle for å forhindre ett krefttilfelle. Med HPV-testing av de yngre står vi i fare for å behandle flere unge unødvendig enn tilsvarende hos de eldre.

Les mer: Helsedirektoratet har vært kjent med praksisen i flere år

Jonassen understreker at screeningprogrammet skal være evidensbasert.

– Det skal hvile på forskningsresultater som er kvalitetssikret slik at vi trygt kan innføre en ny metode i programmet.
– Ikke kvalitetssikring
– Vi vet at testen er innført i noen laboratorier ved norske sykehus, og at dette er definert hos disse som kvalitetssikring. Det er det etter vår oppfatning ikke, da den benyttede testen bla ikke er en etablert standard til slikt formål. Praksisen som er innført er altså ikke-utprøvd metodikk og vi skulle gjerne sett at det ble definert som et forskningsprosjekt, med en forskningsdesign, og med formål om å kunne gi kunnskap om effekt av å tilleggsteste yngre kvinner med denne type test. 

– Dette er altså en slags innføring av en HPV-test i livmorhalsprogrammet uten evidens for hvordan den skal brukes.

– Vi har ikke noe imot testen slikt sett, men vi vil at laboratoriene som deltar i screeningsprogrammene etablerer forskningsprosjekter som blir vurdert og godkjent ev etikkomité, dersom nye teststrategier ønskes å tas i bruk. Vi vet heller ikke hvilken type oppfølging disse kvinnene får, og mest sannsynlig har dette konsekvens for behandlingen.

– Vi er for øvrig enig i at det er viktig med enda bedre kvalitetssikring for å oppdage forstadier til kreft og kreft tidlig nok i den yngre aldersgruppen, men vi må huske at dette i hovedsak retter seg mot i utgangspunktet friske kvinner. Livmorhalsprogrammet er i stadig utvikling, men utviklingen må skje kontrollert og forskningsbasert, og metodene som benyttes i screeningen må være grundig vurdert, sier Jonassen.

Det er testen mRNA-test, PreTect SEE fra selskapet PreTect AS som benyttes i testingen.

Selskapets administrerende direktør, Bente Falang sier følgende om saken:

– Kreftregisterets egne tall viser at det er for mange unge kvinner med forstadier til kreft som har celleprøver som er tolket som normale. Det er alvorlig. Gjennom kvalitetssikring av celleprøvene, kan vi unngå at celleforandringer og forstadier til kreft hos unge kvinner overses.

– Produktet oppdager de tre mest aggressive HPV-typene som forårsaker over 90 prosent av livmorhalskreft hos kvinner under 40 år, og er basert på en teknologi som viser om viruset har satt i gang en kreftfremkallende aktivitet, sier hun.

– Kvalitetssikring av celleprøver vil være et tillegg til dagens etablerte tester– og gi økt sikkerhet for de unge kvinnene som tester seg, mener  Falang.

– Rådgivningsgruppens mandat er å «arbeide aktivt for å øke kvaliteten og forbedre Livmorhalsprogrammet, gi råd, innspill og vurderinger». Med utgangspunkt i dette mandatet og Kreftregistrets egne tall, er det overraskende for oss at dette møter så stor motstand, sier hun.

– Vårt felles mål må være at vi må gjøre det vi kan for å redusere forekomsten av livmorhalskreft for unge kvinner.

–  Fra 2013 har vi latt flere sykehus prøve ut vår test til kvalitetssikring av celleprøver. Alle sykehus har oppdaget kvinner med forstadier til kreft som i utgangspunktet var oversett på celleprøven.

– Det er krevende å vurdere celleprøver i mikroskop. Det er en ansvarsfull og tidkrevende oppgave. Sykehusene sendte prøver til oss, og vi dekket reagensene, altså testutstyret. Ingen sykehus har mottatt noen form for kompensasjon i forbindelse med utprøvningen som er godkjent som kvalitetssikringsprosjekt av Regional etisk forskningskomite.  Det betyr at det finnes god dokumentasjon for kvalitetssikring av celleprøver, sier Falang.