LIS1-evaluering og tiltak: – Problemet er det samme

– Vårt hovedpremiss er at de utfordringer som fantes før omleggingen, ligger der enda. Det er for få LIS1-stillinger til å dekke fremtidens spesialistbehov, det fører til at legene søker på alle utlyste stillinger i frykt for å ikke få jobb, sier Utne.

– Når man gikk bort fra den trekningsbaserte ordningen så var det fordi den knelte. For mange fikk ikke plass. Den nye ordningen har det samme problemet, sier Fosse.

Utkastet

Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrev i 2019 i oppdrag å gjennomføre en evaluering av omlegging fra trekningsbasert til søknadsbasert turnusordning for leger, som fant sted i 2012. I tildelingsbrev for 2020 ble oppdraget utvidet til å følge opp tiltak foreslått i rapporten «Vurdering av antall LIS1-stillinger».  Rapporten inneholdt forslag til tiltak som kan øke kapasiteten og gjennomstrømningen i LIS1-ordningen, og hvordan LIS1-ordningen kan benyttes for å øke rekruttering til allmennmedisin, det skriver Helsedirektoratet på sin side.

Utkastet kan du lese her.

Rapportutkast som er sendt på høring inneholder en evaluering av omleggingen, en beskrivelse av konsekvensene for tjenestene, arbeidsgivere og den enkelte lege. Rapporten inneholder også vurdering av tiltak som kan forbedre LIS1-ordningen og Helsedirektoratet har bedt høringsinstansene om tilbakemelding på forslagene.

Ressursbruk

Fosse mener utkastet som er sendt på høring langt på vei ikke ser konsekvensen av den samlede effekt av det som beskrives, som leger til distriktene, at medisinstudenter bruker mye av studietiden på å jobbe ved siden av studiene for å posisjonere seg og:

– Ikke minst den voldsomme ressursbruken som går med i søknadsprosessen. Det er ikke samlet inn data og analysert skikkelig. Både studenter og sykehus bruker enormt mye tid og ressurser på søknadsprosessen.

– Når ordningen ble endret i 2012 var mange bekymret og det ble det besluttet at det skulle gjøres en evaluering av omleggingen etter fem år. Dette er ikke en evaluering, sier Fosse.

Fosse sier at selv om begrepet evaluering brukes i utkastet, så savner hun en systematisk evaluering.

– På tross av det ikke evalueres, trekkes det konklusjoner.

– Det er gode beskrivelser av problemer og utfordringer som finnes, men det virker som de glemmer hva problemene gjelder når konklusjonene trekkes.

– Vi er fornøyde med de avbøtende tiltakene, men bekymret for at de blir for tamme, sier Fosse og ønsker å løfte en mer overordnet debatt.

Se anbefalte tiltak nederst i artikkelen.

– Fordi hvis ​det skal brukes så mye ressurser på dette, så må vi vite at det fungerer. Hva fungerer og ikke?

– Kristin Utne, hva tenker dere om ressursbruken?

– Det er konsekvensen av en omlegging til søknadsbasert ordning. Når LIS1-stillinger reguleres som andre stillinger i arbeidslivet og det ikke foreligger en rett til stilling, medfører dette omfattende søknadsprosesser.

– Flere av tiltakene som foreslås i utkastet er gode, men de løser ikke kjerneproblemet, som er for få LIS1-stillinger.

– Dekker et arbeidskraftbehov

– Det foreligger også en rekke stillinger i sykehus, såkalte «postlegestillinger» som besettes av leger som venter på LIS1-stilling, altså dekker de et arbeidskraftbehov. Stillingene har ingen formelle krav til veiledning og-eller supervisjon. Vi ser også at det er en rekke slike ansettelser i kommunen, både på legevakt og kommunale akutte døgnplasser (KAD).

– Vi mener at dette er uheldig utvikling hvor leger må jobbe i stillinger utenfor det ordinære utdanningssystemet for å kvalifisere seg til LIS1.

– LIS1-tjeneste skiller seg fra arbeidslivet for øvrig ved å være en obligatorisk tjeneste før videre spesialisering. Da Legeforeningen støttet omleggingen til søknadsbasert turnustjeneste i 2012, var det med en tydelig forutsetning om at den nye ordningen måtte være mer bærekraftig og dimensjoneres i tråd med helsevesenets behov.

– Her har omleggingen ikke lykkes. Det er avgjørende at antall stillinger økes ytterligere og det må dessuten gjøres regelmessige vurderinger av legebehov, slik at man får dimensjonert LIS1-2 og 3 stillinger i tråd med helsevesenets behov.

Punkter som Legeforeningen også har pekt på i sin kommentar til utkastet. Legeforeningens høringssvar kan du lese her.

Innspill

– Vi mener det er mulig å bruke flere avdelinger til LIS1-utdanning enn i dag, som for eksempel anestesiologi og pediatri, for å få på plass flere stillinger. Og vi er opptatt av at de som allerede har tatt en svensk eller dansk turnus får en realitetsvurdering- altså hva mangler dem sammenlignet med en norsk LIS1, sier Utne.

– Det er også en realitet at mellom fem og ti prosent av dem som står i kø er leger med lang klinisk erfaring fra utlandet, som ikke prioriteres til ansettelse i LIS1.  Disse kommer ikke videre i systemet og får ikke brukt kompetansen sin. Her trengs det at de får en konkret vurdering av hva det er de mangler av kompetanse og at man får dem inn i et persontilpasset løp slik at de kan komme ut i jobb.

Anette Fosse sier ordningen rammer skjevt.

– Det rammer studentene, og det rammer skjevt. Noen av de store sykehusene er fornøyde, mens mindre sykehusene og distriktskommune​r er ikke fornøyde.

– Ordningen hjelper heller ikke på fastlegekrisen. Det er mange studenter som sier de kan ønske seg å bli fastlege, men ​gjennom den søknadsbaserte LIS1-ordningen sluses dem inn i store sykehus og blir ​rekruttert til jobber der.

NSDM peker i sitt svar til utkastet på behovet for leger i hele landet. NSDM sitt høringssvar kan du lese her. I sitt svar skriver dem blant annet:

– NSDM mener at LIS1-ordningen ikke kan diskuteres i et vakuum, men må sees sammen med antall studieplasser i Norge og utlandet og behovet for leger i hele Norge. Også innholdet i legestudiet bør være et tema – hvordan studentene motiveres til og lærer om legearbeid i distrikt og på lokalsykehus.

– Uten å se dette i en sammenheng blir alle tiltak kun flikking på en ordning med betydelige utfordringer. NSDM etterlyser en bredere, kunnskapsbasert vurdering av om en trekningsbasert ordning kunne vært et mer målrettet og effektivt tiltak samlet sett.

– Kan være et bra tiltak

– Fosse sier ordningen rammer skjevt, de store sykehusene er fornøyde, mens de mindre og kommunene er ikke det- at studentene sluses inn i sykehus, som går utover fastlegeyrket. Kristin Utne, hva tenker du om det?

– Når legene mistet retten til turnus og at stillingene lyses ut er det en konsekvens at det er mulig å si opp jobben, slik enkelte sier opp en kommuneplass. Det er helt klart et felles ønske at leger skal ønske å bli fastleger, og det er derfor viktig at kommunen har en aktiv rolle i rekruteringen av leger også til LIS1-stillinger.

– Videre får mange leger ikke vite hvor de får kommuneplass før et stykke ut i sykehusåret, det burde nok vært en tydeligere kobling allerede ved ansettelsen. Det foreligger et forslag om å knytte LIS1 løp opp mot videre løp i allmennmedisin, for å få rekrutering til yrket. Dette kan være et godt tiltak, gitt at stillingene kommer i tillegg til de 1150 vi allerede er i behov av, sier Utne.

– Hovedproblemet er mangel på LIS1-stillinger. Antall stillinger reguleres ikke i forhold til spesialistbehovet. Det gjør at mange leger blir ventende på å begynne i spesialiseringsløp mens vi mangler fastleger i hele landet og vi er i Europa-toppen hva gjelder import av ferdige spesialister fra andre land. Det er et paradoks.

Tiltak

Dette er de anbefalte tiltak i utkastet:

1. Helseforetak og private sykehus kan lyse ut ekstra LIS1-stillinger ved behov.

2. Leger tilbys kun den tjenesten de mangler for å fullføre del 1.

3. Benytte stilling i annet fylke når det oppstår mangel på kommunestilling.

4. Kommuner og helseforetak som ønsker det kan lyse ut LIS1-stillinger separat.

5. Arbeidsgiver kan ansette direkte fra søkerlisten fra siste LIS1-opptak når det oppstår en ledig LIS1-stilling i spesialisthelsetjenesten.

6. Invitere tjenestene med på erfaringsseminarer for å få til bedre ansettelsesprosesser og samarbeid mellom arbeidsgivere.

7. Vurdere egne ordninger for leger med lang klinisk erfaring fra utlandet. 8. Knytte LIS1-stillinger til videre ansettelse i ALIS- og/eller introduksjonsavtaler.

9. Inkludere LIS1 i mandatet til ALIS-kontorene.

10. Bedre supervisjon og veiledning av LIS i kommunehelsetjenesten.

11. Aktiv deltakelse av kommuner i ansettelse av LIS1