Legemiddelindustrien vil ha dugnad for gode helsedata

TROMSØ (Dagens Medisin): På Helse- og kvalitetsregisterkonferansen i Tromsø onsdag, viste medisinsk direktør i legemiddelfirmaet AbbVie, Steinar Thorsen, til at helsedata utgjør en viktig rolle i alle deler av livssyklusen til et legemiddel.
Han peker på at norsk legemiddelindustri investerer én milliard i kliniske studier i Norge.

– Studier godkjennes stadig raskere
– Mange studier godkjennes nå etter avsluttet fase 2, med til dels reduserte evidensbaserte tall. Det er en av grunnene til at  Beslutningsforum sliter med å komme frem til endelige beslutninger – og i en slik setting kan registerdata hjelpe, sa Thoresen.

Utfordringen man har i industriinduserte studier, dreier nå fra de store fase 3-studiene der man har ett produkt og der endepunktet er totaloverlevelse – mot at man nå ser små studier på kombinasjonsbehandling, basert på biomarkører, blant annet.

– Vi har noen veldig gode nasjonale registre med komplette data på blant annet forekomst og overlevelse, som Kreftregisteret, sier Thoresen til Dagens Medisin. Thoresen er forøvrig også tidligere leder for nasjonal kreftscreening ved Kreftregisteret.

– Men det vi mangler, er detaljerte behandlingsdata i disse registrene. Det er blant annet mangelfulle data på hvilken rolle de nye immunonkologiske behandlingene spiller, for eksempel. Vi vil gjerne ha denne type data inn i alle registrene.

Klare politiske signaler
– Og – vi ønsker at dataene kommer i sanntid, ikke at vi får dem ett år etterpå, og at vi får disse dataene sammen med de nye biomarkørene som kommer:  Når det kommer en ny kreftmedisin, så kommer medisinen med en biomarkør som pasienten har eller ikke har, så dette må også registreres, sier Thoresen.

De politiske signalene er helt klare: Legemiddelindustrien skal samarbeide med eksisterende helseregistre og biobanker, også for å skape innovasjon og helsenæring.

 – Hvordan kan legemiddelindustrien bidra?

– Vi har nå samtaler på feltet, og vi kan samarbeide og gå sammen om en dugnad.

– Men på sett og vis burde dette også være et samfunnsoppdrag. Noe av det Beslutningsforum og Legemiddelverket sliter med er å vurdere kreftmedisiner, og det bunner i at de synes dataene er usikre, sier han.

 – Norske registre kan hjelpe myndighetene med mer sikre beslutninger, for eksempel ved å gjøre retrospektive kontrollkohorter der det er nødvendig - og også å ta i bruk registerdata etter godkjenning for å se på effektdata på befolkningsnivå.

– Helsemyndighetene kunne være mer fremoverlente i å bruke registrene, mener Thoresen.
Kommer pengene?
Olav Røise, som er leder av styringsgruppa for Kvalitetsregistre, spurte Thoresen om hvorvidt legemiddelindustrien vil bidra til investeringer - og om hvor lenge man i så fall må vente på det?
Thoresen svarte at dette er noe man nå vil se innen kort tid og at det er nå vilje i industrien for et godt samarbeid med med helseregistrene.
7000 substanser på vei

• For tiden er det over 7000 nye substanser under utvikling for de store sykdommene, som kreft, hjertekar-sykdom, diabetes og immunologiske sykdommer, ifølge tall som Thoresen la frem og som er utarbeidet av Health Advances analysis.

 Høie vil ha samarbeid

I februar stilte stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H), et skriftlig spørsmål til helseminister Bent Høie (H), om hvordan helseministeren vil sørge for at nasjonal statistikk om medikamentell kreftbehandling blir tilgjengelig via Kreftregisteret.
Til dette svarer Høie at han inviterer de ulike sentrale aktørene til møte for at «vi sammen skal finne ut hvordan vi kan få til bedre rapportering om legemidler til registrene».

Høie viser også til at arbeidet med automatisk rapportering til registre et omfattende arbeid som berører flere aktører:

– Det må etableres et samarbeid slik at ulike tiltak og prosesser ses i sammenheng, og at det er tydelig hvem som har ansvar for hva, skriver han i sitt svar.

Helse- og Kvalitetsregisterkonferansen 2018 er et samarbeid mellom Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre, Direktoratet for e-helse, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.