Helseberedskap: Har vi glemt lærepunktene fra pandemien?

I LYS AV den nylige stortingsmeldingen om norsk helseberedskap, reises det et spørsmål om vi har glemt de verdifulle lærepunktene fra pandemien. Stortingsmeldingen peker på viktigheten av å styrke helseberedskapen, med et spesielt fokus på forebygging og beredskap, gitt det økende og komplekse trusselbildet vi står overfor. Det understrekes at vår helseberedskap er robust, hvor helse- og omsorgssektoren fungerer som en beredskapsressurs, og offentlige ressurser utgjør kjernen i denne beredskapen.

Under pandemien spilte imidlertid private aktører en avgjørende rolle. Apotekene stod for vaksinering, pensjonerte sykepleiere gjeninntok arbeidet, og private sykehus bidro med livsviktig kapasitet. Private helseaktører bidro med avgjørende kapasitet knyttet til testing og vaksinasjon, og til å holde samfunnskritiske helsetjenester oppe i full drift på linje med det offentlige.

MOBILISERING. Vi så også utviklingen av digitale løsninger i privat regi, som var sentral i kampen mot viruset. Ytterligere eksempler på privat sektors bidrag inkluderer tilrettelegging av fjernkonsultasjoner og mobilisering av ekstrahjelp i hjemmetjenestene.

Regjeringens melding anerkjenner at næringsliv, frivillige organisasjoner, lokalsamfunn og enkeltpersoner er viktige bidragsytere til helseberedskapen, og det legges vekt på økt samarbeid med disse aktørene. Dette markerer en anerkjennelse av at vi står sterkere sammen og at samfunnets totale ressurser må utnyttes. Likevel, ved å sette ned et avkommersialiseringsutvalg, som har som mandat å utfase private aktører fra helse- og velferdstjenester, ser det ut til at vi risikerer å glemme viktigheten av privat sektors fleksibilitet og evne til rask respons.

MONOPOL ER IKKE LØSNINGEN. Det offentlige har utvilsomt en sentral rolle i helseberedskapen, men det er en feilslutning å anta at et offentlig monopol er løsningen. Historien viser at offentlig og privat samarbeid har vært nøkkelen til å møte helseutfordringene effektivt. Det sikrer kapasitet, kvalitet og innovasjon, og økt bevissthet om kostnadsbruken.

Privat sektor trenger forutsigbarhet og stabilitet for å kunne drive på en økonomisk bærekraftig måte. Ustabile signaler og en tilnærming hvor private aktører kun anses som "fine å ha" i krisetider, underminerer denne forutsigbarheten.

Lærdommene fra pandemien bør veilede oss – private aktørers rolle og posisjon i helse- og velferds-Norge er kritisk for å opprettholde et helsevesen som ivaretar befolkningens behov. Ideologi bør ikke diktere helsepolitikken når det står om folks liv og helse. Samarbeid mellom offentlig og privat sektor er ikke bare en løsning; det er nødvendig for å sikre en helseberedskap som er robust, fleksibel og innrettet for fremtiden.

Ingen oppgitte interessekonflikter