Vil fjerne meldeordningen: – Holder pasienter for narr

– Meldeordningen fører ikke til så mye annet enn generelle erfaringsnotater basert på de tusenvis av meldingene som kommer inn årlig. Dette er noe vi har diskutert i sammenheng med jobben som gjøres for å fjerne unødvendig byråkrati.

Det sier Sveinung Stensland (H), helsepolitisk talsperson i Høyre, og medlem av Stortingets helse- og omsorgskomite.

– Har ikke virket
Han mener meldeordningen i Spesialisthelsetjenesten bør avvikles.

Ordningen er lovregulert og kjent som §3-3 i spesialisthelsetjenesteloven.

I praksis er det den enkelte ansatte i helseinstitusjonen som må melde hendelsen via det interne avvikssystemet, til Helsedirektoratet.

Men ordningen har ikke noe for seg, mener Stensland, som mener den «holder pasienter for narr».

– I fjor vedtok Stortinget å utvide varselordningen og etablere en undersøkelseskommisjon. Dette er et bredt og svært målrettet tiltak for å fange opp de alvorligste hendelsene i helsevesenet, og dermed forbedre pasientsikkerheten. En naturlig konsekvens av dette er derfor å avvikle dagens meldeordning, sier han. 

Meldeordningen skal behandle meldingene for å bygge opp og formidle kunnskap til helsepersonell, helsetjenesten, brukere, ansvarlige myndigheter og produsenter om risikoområder og gi læringsinformasjon. Formålet med meldeordningen er å bidra til forebygge fremtidig skade.

Men Stensland framholder at ordningen ikke har hatt «tilsiktet effekt for læring innad eller på tvers av helseforetakene eller for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet».
– Bør heller utvide varselordningen
– Den bør derfor avvikles. Vi må bruke penger på det som har effekt. Meldeordningen har ikke virket, og jeg mener derfor det er bedre å prioritere å utvide varselordningen.

– Dette er bare byråkrati som ikke gir pasientene en bedre tjeneste. Jeg mener vi skal bruke pengene vi har på noe som virker.

– Ordningen koster ni millioner kroner i året. Dette er ni millioner som nå kan gå til å forbedre pasientsikkerheten, i stedet for å fortsette med en modell vi ser at ikke virker, sier han.

Ved mistanke om alvorlig systemsvikt skal meldeordningen varsle Statens helsetilsyn, dette er den såkalte varselordningen.
Hendelser som er varslingspliktige til Helsetilsynet skal også meldes til meldeordningen, slik det fungerer i dag.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, som har vært omstridt, ble vedtatt av Stortinget 6. juni 2017 og er en ny etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Nylig ble det kjent at den skal ledes av Pål Iden.

Undersøkelseskommisjonen har en bred tilnærming og skal kunne se på ulike faktorer som rammebetingelser, arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur.

Meldeordningen

• Ifølge Helsedirektoratets årsrapport for Meldeordningen 2017 kom det 10.126 meldinger i 2017, hvorav 9681 meldinger ble inkludert i analyse av hendelsestyper, alvorlighetsgrad og medvirkende faktorer. Dette utgjør i gjennomsnitt 807 meldinger per måned.
  
• Meldeordningen skal behandle meldingene for å bygge opp og formidle kunnskap til helsepersonell, helsetjenesten, brukere, ansvarlige myndigheter og produsenter om risikoområder og gi læringsinformasjon. Formålet med meldeordningen er å bidra til forebygge fremtidig skade.
  
• Meldeordningen er lagt til Helsedirektoratet. Tidligere lå meldeordningen i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
  
• Meldeplikten er lovregulert i Spesialisthelsetjenesteloven paragraf 3-3 av 24. juni 2011.
  
• Hovedformålet med meldeplikten er å bedre pasientsikkerheten. Meldingene skal brukes for å avklare årsaker til hendelsen for å forebygge at tilsvarende skjer igjen.