Dette er Ingvild Kjerkols fem viktigste prioriteringer

Det har gått mindre enn et døgn siden Jonas Gahr Støre sto i vandrehallen på Stortinget og presenterte sine nye ministere. Blant dem; den nye helse- og omsorgsministeren Ingvild Kjerkol.

I resepsjonen i Helse-og omsorgsdepartementet (HOD) har de ennå ikke fått registrert navnet hennes i maskinen som registrerer besøk – noe de lover å ha på plass innen kort tid.

Steg for steg
Dagens Medisin treffer Kjerkol på sin andre dag i posten, og hun har akkurat rukket å finne seg til rette på kontoret hun nylig fikk overtatt nøklene til fra Bent Høie.

– Dette føles veldig godt. Jeg har blitt kjent med disse flinke folkene her på huset, og vi er godt i gang allerede. Det er bare tiden og veien!

– Hvem er Ingvild Kjerkol?

– Ingvild Kjerkol, hun kommer fra Stjørdal. Jeg vil beskrive meg som en vanlig dame fra Trøndelag. Jeg har drevet med politikk store deler av livet mitt – og helsepolitikk de siste seks-syv årene. Før dette var jeg mange år i kommunepolitikken og fylkespolitikken, og i partiorganisasjonen har jeg hatt de fleste vervene man kan ha. I sivile jobber har jeg jobbet som lærer og i skogeiersamvirket. Jeg er gift med Rune (Øyan) og har tre barn – og en hund.

«Det haster»
På spørsmål om hva det første Ingvild Kjerkol skal gjøre som helse- og omsorgsminister, er svaret klart. Det haster å komme i gang med visse oppgaver:

– Det første jeg gjør, er å behandle budsjettforslaget som våre forgjengere la frem, sammen med resten av regjeringen. Så skal vi legge frem en tilleggsproposisjon. Det arbeidet startet egentlig direkte etter nøkkeloverrekkelsen. Vi har sagt at det haster med fastlegeordningen, men mer detaljert enn dette er vanskelig å være nå.

Kjerkol har også vært stortingsrepresentant siden 2013, og hun har vært medlem av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget siden 2015. Fra 2017 har hun fungert som Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson.

I farens fotspor
Ingvild Kjerkols far, Ole Meier Kjerkol (Ap) var blant annet helse- og sosialsjef i Stjørdal kommune i perioden 1984–1989, men det var ikke hugget i stein at hun skulle følge i pappas fotspor.

– Jeg kom inn i politikken ved en tilfeldighet, som så mange andre. Jeg kommer fra en politisk familie og fikk det spørsmålet som barn av politikere ofte får; om jeg kunne tenke meg å stå på lista til kommunevalget. Det sa jeg ja til. Faren min sa at «jeg sto trygt langt der nede», men i og med at han også sto på listen, tror jeg at alle som krysset av ham, også krysset av meg, sier helseministeren med et smil, og legger til:

– Jeg har sittet ved siden av faren min i kommunestyret i Stjørdal i 16 år. Han var psykolog, med mange ulike jobber i helsetjenesten. Moren min er sykepleier, og hun har vært tillitsvalgt. Jeg har jo virkelig fått dette inn med morsmelka.

Viktige kampsaker
Med helsetjenesten godt integrert i oppveksten står det klart og tydelig for Ingvild Kjerkol hva hun vil fokusere på fremover.

– Hva er de fem viktigste kampsakene for deg nå, som nyinnsatt helseminister?

– Helse er så mye. Det er helse i alt vi gjør, innleder hun, og siterer den forrige helseministeren fra Arbeiderpariet, Jonas Gahr Støre.

– For meg handler det om at vi må ha en sterk offentlig helsetjeneste, noe regjeringsplattformen fastslår tydelig. Nå har vi hatt en pandemi hvor vår felles helsetjeneste har vist styrke og bestått stresstesten. Gjennom en sterk offentlig helsetjeneste sikrer vi lik tilgjengelighet. Alle skal ha tilgang til den fremste medisinske ekspertisen, uavhengig av hva du tjener eller hvor du bor.

Fastlegene
Kjerkol trekker også frem fastlegene og oppgaven med å forberede landet på befolkningsvekst i årene som kommer.

– I denne sterke offentlige helsetjenesten er fastlegeordningen en grunnmur. Veldig mange pasienter blir ferdig behandlet på fastlegekontoret, og fastlegene er også portvakter til spesialisthelsetjenesten og foretar denne henvisningsvurderingen for alle som trenger andre typer tjenester. Fastlegeordningen knaker i sammenføyningen. Den har høy prioritet.

– Så handler det om å forberede Norge på den endringen vi får i befolkningssammensetningen fremover. I 2030 vil det være flere eldre enn barn i Norge. Det er en historisk milepæl. Dette blir en stor omstilling. Da betyr at vi må omstille oss og gjøre mye annerledes, så det er en stor motivasjon. Regjeringen har konkrete satsinger i plattformen for dette.

Sykepleierne
Kjerkol trekker også frem utfordringen med å beholde sykepleierne i helsesektoren. Nylig fikk også Norge et nytt bevis på at psykisk helse er en stor utfordring i landet – etter de tragiske hendelsene på Kongsberg. Statsminister, Jonas Gahr Støre, var også klar på dette punktet under seansen da ministerne ble utnevnt.

– Helsepersonellet vårt er avgjørende: Alle disse menneskene som gjør helsetjenesten vår til verdens beste. Her må vi utdanne, rekruttere og beholde. Det siste må den offentlige helsetjenesten bli bedre på. Vi har stor sykepleiermangel. Vi utdanner mange, men vi må holde på dem. Regjeringen har konkrete satstinger i plattformen her.

Psykisk helsevern
– Psykisk helse er en særskilt utfordring. Det er på tide å likestille den delen av helsen vår med den fysiske. Vi vil rette opp uverdige forhold innenfor psykisk helse. Vi trenger både psykisk helsehjelp på lavterskelnivå, en forpliktende kvalitetsreform og opptrapping innen psykisk helsevern. Dette er viktig for en helseminister å prioritere – for det er store behov.

Og prioritere, det skal hun. Selv om det i de første dagene er enormt mye som skal skje på en og samme tid, trenger ikke Kjerkol mye betenkningstid når vi spør om hva hun selv mener er den viktigste saken for Helse-Norge per dags dato.

Fagligheten
– Det tenker jeg er å ta vare på fagfolkene våre. De har stått lenge på post, og vi ønsker de skal få flere kolleger. Både fastleger og sykepleiere. Vi trenger flere. Vi trenger også at fagfolkene får rom til å utøve faget sitt, slår Kjerkol fast.

Og hun tilføyer:

– Fellesskapet har gitt dem en solid profesjonsutdanning – om de er helsefagarbeider, sykepleier eller lege, men det er viktig at de får bruke det faglige skjønnet. Derfor sier denne regjeringen at vi ønsker en tillitsreform, vi ønsker å gjenreise fanen for faglig skjønn, og få ned antallet tellekanter og den typen finanseringspolitikk.

Kompetansen – og tryggheten
Det blir tydelig i løpet av samtalen at en overordnet visjon for Kjerkol er en god og trygg offentlig helsetjeneste. Hun viser blant annet til FNs tredje bærekraftmål, som fastslår at god helse og livskvalitet skal gjelde for alle.

– Jeg tror vi fokuserer litt for lite på livskvalitet, sier helseministeren, som utdyper:

– Veldig mange lever med sykdom og har ingen utsikter til å bli friske. Det er her vi må lette byrden. Vi må fokusere på det som handler om å mestre den helsen man har.

Kjerkol mener kommunene allerede gjør en kjempeinnsats på dette feltet, og mener det nå er på tide at regjeringen hjelper enda bedre til.

– De skal få tilgang på den kompetansen de trenger for å hjelpe innbyggerne med å mestre livet med helseutfordringer. En god og trygg offentlig helsetjeneste er viktig for alle.

«To ører og en munn»
Kjerkol tror helsevesenet vil merke at det er en ny helsestatsråd på plass.

– I starten er det veldig viktig for meg å si at jeg vil opptre med to ører og en munn. Jeg vil reise og besøke tjenesten vår – og lytte til fagfolkene våre. Vi har en del private aktører som virker som en integrert del av det offentlige. De fleste fastlegene er egne næringsdrivende, vi har avtalespesialister og ideelle sykehus. I Oslo har man ideelle lokalsykehus. Innenfor rus og psykiatri har vi flere private aktører med ideelle formål, som jobber på oppdrag fra det offentlige.

– Vi har sagt er at vi skal avvikle denne etableringsretten som våre forgjengere innførte, godkjenningsordningen i Fritt behandlingsvalg. Det må utredes skikkelig. Rett til å velge behandlingssted, er en rettighet Arbeiderpartiet innførte i 2001, da under navnet Fritt sykehusvalg. Den ønsker vi å beholde. Vi vil være forutsigbare, men det som er viktig for denne regjeringen, er at samarbeid med private aktører skjer på den offentlige helsetjenestens premisser slik at man beholder muligheter til å beholde å styre ressursene.