Regjeringen vil bevilge 700 millioner kroner mer til sykehusene

– Vi varslet allerede ved starten av året at vi ville følge med på om pandemien påvirket inntektene til sykehusene og fremme forslag ved behov for økte bevilgninger. Nå foreslår vi å kompensere sykehusene med 700 millioner for tapte aktivitetsbaserte inntekter, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol til Dagens Medisin.

Sykehusene finansieres ved hjelp av en kombinasjon av basisbevilgninger og såkalt innsatsstyrt finansiering (ISF), basert på aktiviteten i sykehuset.

De 700 millionene inngår i revidert nasjonalbudsjett som legges frem på torsdag denne uken.

Lovnad fra januar

I januar holdt hun, tradisjonen tro, den såkalte sykehustalen. Her lovte Kjerkol at regjeringen ville erstatte bortfall av innsatsstyrt finansiering dersom behandlinger ble utsatt. Det løftet ønsker hun nå å oppfylle.

– Den siste smittebølgen og høyt sykefravær har medført lavere aktivitetsnivå enn planlagt i sykehusene, uten at kostnadene har blitt redusert tilsvarende. Vi mener at dette er en viktig avklaring som vil gi forutsigbarhet for sykehusene.

Tapte 600 millioner i januar og februar

Ifølge regjeringen er omfanget av tapte aktivitetsbaserte inntekter beregnet til rundt 600 millioner kroner basert på foreløpige aktivitetstall for januar og februar.

Summen på 700 millioner kroner skal dekke dette, i tillegg til å kompensere for noe av de anslåtte tapte aktivitetsbaserte inntektene i mars og april. Men ikke alt.

– De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøte 8. april i oppdrag å legge regjeringens oppdaterte strategi og beredskapsplan for videre håndtering av covid-19-pandemien til grunn. Den legger opp til normal drift fra mai, sier Kjerkol.

– Dersom det oppstår en situasjon med behov for å oppskalere beredskapen, eller en situasjon som krever omfattende innsats fra helseforetakene, vil vi vurdere dette fortløpende.

Hun er opptatt av at det nå er viktig at sykehusene kommer tilbake til et normalt aktivitetsnivå. 

– Det er mange pasienter som har måttet vente på utsatt behandling og vi ser en økning i henvisinger til psykisk helsevern, både av voksne og barn og ungdom.

– Gir handlingsrom til å prioritere

– Det har vært mye snakk om flere behandlingsområder den siste tiden, som intensivkapasitet og psykisk helsevern. Vil dere styrke sykehusbudsjettene utover denne kompensasjonen?

– Kompensasjonen på 700 millioner er det vil legger opp til for sykehusene i revidert nasjonalbudsjett, sier Kjerkol.

Hun viser til at sykehusene allerede har fått en økning i bevilgningene under den nye regjeringen.

– Sammen med økningen på 1,5 milliarder kroner fra januar og styrkingen av budsjettet i høst, har vi til sammen økt budsjettene med 2,4 milliarder kroner. Det styrker sykehusene og gir dem handlingsrom til å prioritere blant annet psykisk helsevern som også ble lagt inn i oppdragsbrevet fra januar.

Ministeren sier at hun også vil sende ut en beskjed til sykehusene knyttet til den store økningen i henvisninger som gjelder spiseforstyrrelser.

– Vi kommer til å gi et oppdatert oppdragsbrev til de regionale helseforetakene i juni hvor vi ber dem om å spesielt prioritere henvisninger som gjelder spiseforstyrrelser.

Ministeren lover ingen endring når det kommer til intensivkapasitet, men viser til en rapport som ble sluppet tidligere i uken.

– Når det gjelder intensivkapasitet, så kom det denne uken en god nyhet om at det er enighet om den faglige innrammingen av intensivkapasiteten. Vi har sagt at vi vil styrke intensivkapasiteten. Den utredningen som nå pågår, er en viktig del av det.

– 2023-budsjettet blir viktig

– Det har jo vært satt søkelys på fastlegeordningen i det siste. Kan fastlegene forvente seg gode nyheter i revidert budsjett?

– Vi har sagt at vi skal ha en fastlegeordning som er bærekraftig og det står i Hurdalsplattformen at vi skal øke basisfinansieringen. 2023-budsjettet blir viktig for fastlegeordningen. Det blir Støre-regjeringen sitt første budsjett hvor vi legger alle brikkene selv.

Skuffet over manglende fastlege-satsning

Legepresident Anne-Karin Rime har tidligere vært ute og kritisert Kjerkol for å ikke ta tak i fastlegeordningen. 

– Det er bra at sykehusene får et større økonomisk handlingsrom, men vi stusser på at en kriserammet fastlegeordning ikke ser ut til å bli prioritert i revidert nasjonalbudsjett, sier Rime torsdag.

– Som kjent har helseministeren gått til valg på at hun skal redde fastlegeordningen og at dette var det hun skulle ta tak i først. Det mangler ikke på nylige innspill og utredninger som alle entydig peker på at det haster med tiltak på både kort og lang sikt.

– Som ventet

Leder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund er ikke overrasket over nyheten om at sykehusene får 700 millioner.

– Dette er et ventet grep fra Helse- og omsorgsministeren som vi støtter. Likevel ser vi ikke på dette som en reell styrking av sykehusene. Det er som helse- og omsorgsministeren selv sier en kompensasjon for inntektstap på grunn av manglende aktivitet. Pengene er allerede bevilget og avsatt gjennom ISF, men flyttes fra aktivitet til ramme ved dette grepet.

Larsen sier at sykepleierne nå ser fremover.

– Vi følger med frem til høsten om helse- og omsorgsministeren følger opp sine lovnader til sykehussektoren og innen psykisk helse, spesielt med tanke på den varslede opptrappingsplanen for psykisk helse og hvor pasientene har akutte behov for hjelp gjennom mer og riktig kompetanse og samhandling.