Skal utrede hvordan domfelte med alvorlige psykiske lidelser kan ivaretas bedre

Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal gjennomføre en bred evaluering av forvaring, overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. 

Rapport om bruk av tvang i psykisk helsevern: – Ble stilt for strenge krav

Utvalget skal utrede hvordan innsattes helse, særlig med vekt på alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming, best kan ivaretas under varetekt, straffegjennomføring og ved tilbakeføring til samfunnet.

– Det har vært en økning de siste årene i antall innsatte i fengsel som har alvorlig psykisk sykdom. For knappe to år siden rystet hendelsen på Kongsberg og knivdrama på Bislett oss, alvorlige psykiske lidelser var årsaken, uttaler justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl, i en pressemelding. 

Mehl viser til at flere innsatte i fengsel har sammensatte utfordringer i form av psykiske lidelser eller rusproblemer, og kan ha behov for oppfølging og behandling. 

Økning i antall dømte

Siden særreaksjonen dom til tvungent psykisk helsevern ble iverksatt i 2002, har det blitt avsagt 457 tidsubestemte dommer.

Antallet nye årlige dommer har gått gradvis oppover fra 16 i 2002 til 64 i 2021, ifølge en rapport fra Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern.

Når en pasient får et vedtak om tvungent psykisk helsevern uten dom, er det leger og psykologer som er ansvarlige. Når en pasient blir dømt til tvungent psykisk helsevern, er mye av beslutningen lagt utenfor helsevesenet, og utskrivelse av dømte pasienter er dermed ikke opp til sykehuset, men må godkjennes av statsadvokaten. 

Psykisk helse- og rusklinikk i grønn beredskap: – Over 90 prosent av plassene belagt med pasienter på dom

For de som er dømt til tvungent psykisk helsevern kan behandlingen tidligst avsluttes ett år etter dommen. Etter tre år plikter påtalemyndigheten enten å avslutte behandlingen eller bringe saken inn for domstolen for en ny vurdering.

I mars uttalte førstestatsadvokat Hugo Henstein til Dagens Medisin at det var en fallitterklæring for psykiatrien at man ikke klarer å behandle folk før de begår straffbare handlinger.

Prinsipielle spørsmål

– Vi har sett over flere år at antallet dømte til særreaksjoner i helsetjenestene har skapt store utfordringer for kapasiteten innen psykisk helsevern, uttaler helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, i pressemeldingen.

Kjerkol påpeker at sykehusene i dag ikke gis kompensasjon for å ta imot dømte til psykisk helsevern, men dette ses i sammenheng med øvrig drift. 

– Jeg ser fram til at utvalget skal se nærmere på disse konsekvensene, som også har betydning for vår evne til å behandle de mest alvorlig psykisk syke. 

Hvordan vi som samfunn skal håndtere kombinasjonen av kriminalitet og alvorlig psykisk sykdom reiser mange prinsipielle og praktiske spørsmål som nå skal bli utredet i sin helhet, understreker hun. 

Les også: Dømte pasienter blir liggende lenge på sengepostene: Færre plasser for «ordinære» psykosepasienter med behov for lengre behandling

Stort skritt i riktig retning

Utvalget skal også evaluere ordningen med statlig finansiert prøveløslatelse av forvaringsdømte til plassering i institusjon eller kommunal boenhet. Utvalget skal særlig se på hvordan kvinner og barn og unge under 24 år bør ivaretas.

– Senterpartiet og Arbeiderpartiet tar nå et stort skritt i riktig retning når vi setter ned dette utvalget. Dette er komplekse utfordringer både for enkeltmennesker og for samfunnet som krever en bred tilnærming for å kunne sikre gode og helhetlige løsninger, uttaler Mehl.

Utvalgets mandat er utformet av Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet i fellesskap.

Utvalget skal starte arbeidet så snart som mulig, og levere sin rapport innen 1. september 2024.