– Tydelig at HOD foreløpig ikke ønsker å besvare spørsmål knyttet til uklarhet

Nylig besluttet Statens helsetilsyn å gjenåpne saken til en pasient som hadde fått medhold hos Statsforvalteren i at han skulle få behandling med en kostbar hjertemedisin. Det fikk professor emeritus Aslak Syse ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo til å reagere.

Han etterlyste Helsetilsynets rettslige grunnlag for å gå inn i saken Statsforvalteren i Agder hadde behandlet, og avklaringer om blant annet forholdet mellom pasientrettigheter og Beslutningsforum sine avgjørelser.

– Ønsker ikke å svare

I sitt svar viser Helse- og omsorgsdepartementet til at regjeringen planlegger å få på bordet en ny stortingsmelding, som blant annet skal ta opp prioriteringer i helsetjenesten.

– Det er tydelig at HOD foreløpig ikke ønsker å besvare spørsmål knyttet til uklarhet rundt forholdet mellom individuelle rettigheter, klagerettigheter og avgjørelser i Beslutningsforum, sier Syse til Dagens Medisin.

Han er ikke imot at spørsmålene tas opp i en stortingsmelding, ettersom han mener det er snakk om grunnleggende politiske spørsmål av betydning for ressursbruken i helsetjenesten.

Professoren er imidlertid bekymret for tidsaspektet.

– Arbeidet med en slik melding vil ta lang tid, og i mellomtiden vil viktige prioriteringsavgjørelser legges ned til statsforvalterne som tydeligvis har ulik praksis, og der store ressurser kan bindes opp.

Haster for «vanlige folk»

Syse mener at det er behov for svar nå.

– Det er tydeliggjort at det er ressurssterke personer som har vunnet fram i klageomgangen. Det haster derfor litt med den nå varslede stortingsmeldingen idet denne eventuelt kan komme rettighetene til «vanlige folk» i møte.

«Nå er det vanlige folks tur,» var Arbeiderpartiets slagord i årets valgkamp.

– I dag sikres verken klarhet og forutsigbarhet om hva som kan forventes av helsehjelp i det offentlige, noe statssekretæren tydeligvis mener at dagens system allerede sikrer, sier Syse. 

– Kunnskap om denne rettslige uklare situasjonen er noe HOD er godt klar over, senest framgår dette i evalueringsrapporten om Nye metoder som ble overlevert statsråd Kjerkol i november.

En «elefant i rommet»

Aslak Syse var selv en av fagekspertene som var hyret inn til å bistå Proba samfunnsanalyse med å utarbeide evalueringen som ble offentliggjort i november.

I forbindelse med evalueringen omtalte Kreftforeningen pasientens rett til en individuell vurdering som en «elefant i rommet» fordi forholdet mellom Nye metoder og pasientrettigheten ikke er vurdert. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol var ikke enig i beskrivelsen, men sa blant annet:

«Jeg er enig med Kreftforeningen i at vi også må håndtere og vurdere det.»

Viste til «ulovfestede regler»

Den aktuelle saken som Helsetilsynet nå har gjenåpnet gjelder en pasient som har klaget fordi vedkommende mener at han ikke har fått sine rettigheter oppfylt etter pasient- og brukerrettighetsloven. Her heter det blant annet at pasienter har «rett til nødvendig helsehjelp.»

Syse etterspurte grunnlaget for at Helsetilsynet kunne gå inn i en sak om en rettighetsklage. 

Helse- og omsorgsdepartementet har svart med å vise til ulovfestede regler som tilsier at regjeringen og departementene står fritt til å delegere myndighet nedover i statsforvaltningen. Det vises blant annet til en lovproposisjon fra 2002.

– Det synes godtgjort at Statens helsetilsyn er delegert overordnet ansvar for rettighetsklager etter pasient- og brukerrettighetsloven selv uten et klart delegasjonsvedtak, sier Syse. 

Han viser til at dette skiller seg fra tilsynsklager.

En tilsynsklage er en oppfordring til tilsynsmyndighetene om å se nærmere på bestemte forhold.

– Det er spennende at når det gjelder tilsynsklager går dette direkte fram av pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4a og § 7-6. Noe tilsvarende framgår ikke av klagereglene om rettigheter er oppfylt eller ikke, sier Syse.