Riksrevisjonen: – Sykehusene følger ikke opp uønsket variasjon
Fortsatt er det slik at hvilke spesialisthelsetjenester pasienter får, i mange tilfeller avhenger av hvor de bor.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Dette finner Riksrevisjonen, som har gransket variasjon i forbruket av spesialisthelsetjenester.
Det er systematisk ulike vurderinger av like tilstander, og dette bidrar til uønsket variasjon i forbruk av spesialisthelsetjenester, fastslår Riksrevisjonen i rapporten som ble lagt fram tirsdag.
Dette til tross for at helseminister Bent Høie (H) gjentatte ganger har understreket at helseforetakene må bruke informasjonen om uønsket variasjon for å sikre lik tilgang til behandling.
I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene ba Helse- og omsorgsdepartementet både i 2016 og 2017 om at kunnskapen om uberettiget variasjon ble brukt i styringen av helseforetakene.
– Hvilke spesialisthelsetjenester pasienter får avhenger i mange tilfeller av pasientenes bosted. Ulike vurderinger av like tilstander og ulik behandlingskapasitet bidrar til dette, heter det i Riksrevisjonens rapport.
Riksrevisjonen finner også at det er uønsket variasjon i forbruket av en rekke spesialisthelsetjenester mellom helseforetakenes opptaksområder, og påpeker:
– De regionale helseforetakene utnytter ikke muligheten til å regulere kapasiteten godt nok for å redusere uønsket variasjon i forbruk. De regionale helseforetakene og helseforetakene har i liten grad brukt informasjon om forbruket av helsetjenester til å følge opp den faglige praksisen og kapasiteten.
Helseatlas
Helseatlasene som utarbeides av SKDE (Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering) og Helse Førde, har siden 2014 dokumentert store variasjoner i forbruket av helsetjenester som kirurgi, nyfødtmedisin, behandling av eldre og gynekologi. Til sammen er det laget ni slike atlas, og Riksrevisjonen påpeker at for halvparten av helsetjenestene som er inkludert i atlasene, er variasjonen betydelig.
Variasjon i forbruk av helsetjenester omtales som uønsket dersom den ikke kan forklares med forskjeller i sykelighet, pasientpreferanser eller tilfeldig variasjon.
Uønsket variasjon i forbruk av helsetjenester utfordrer prinsippet om likeverdig behandling og kan være uttrykk for underbehandling, overbehandling eller feilbehandling.