Nytt lovforslag: – Kan redusere behov for å jukse med ventelistene

Dagens Medisin har tidligere avdekket at pasienter blitt satt i interne køer som ikke har kommet frem i offentlige statistikker.

I mai 2016 avdekket Dagens Medisin at langt flere sykehushenviste pasienter ble registrert som «uavklarte» og får time for utredning. Slik kan de strykes fra den offisielle ventelisten selv om de ennå ikke har fått behandling, og samtidig unngår sykehusene fristbrudd.

Bare ved én klinikk ved Oslo universitetssykehus sto over 15.000 pasienter i intern kø – mens den offisielle ventelisten kun viste nær 2500.

Helseminister Bent Høie (H) ba Helsedirektoratet om å granske situasjonen.

I mai 2017 var Helsedirektoratet ferdig med granskingen, og uttalte de at det var behov for å forbedre registreringen og å forenkle reglene.

Den nye ventetidsregistreringen medfører endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Onsdag sendes forslaget til høring.

Helse- og omsorgsdepartementet fastslår nå at dagens pasientrettigheter fører til ulik behandling av pasienter og ulik forståelse av ventetid.

Nå fjernes skillet mellom frist til utredning og frist til behandling:

Fristen for helsehjelp blir innfridd når pasienten møter på sykehuset for første gang, enten møtet er starten på en utredning eller starten på en behandling.

Per Arne Holman, analysesjef ved Lovisenberg sykehus, var med i en utredningsgruppe som skulle se på lovendringen.

Han er fornøyd med at den nye forslaget til hvordan man skal registrere pasienter på venteliste innebærer at «helsehjelp er helsehjelp».

–  Nå settes ventetid slutt på første kontakt med sykehuset. Men fristbruddordningen opprettholdes. Vi trenger imidlertid et system for å monitorere hele forløpet. Hovedspørsmålet her er jo om omleggingen blir vellykket – og vi må overvåke dette for å følge med på at forløpene ikke blir lengre, sier Holman.

–  Med dagens system er forløpet blitt lengre og dyrere; Dyrere fordi det har medført mer aktivitet i sykehusene.

– Vi ser at pasientforløpene de senere årene har en tendens til å bli lenger og ha flere kontakter for samme tilstander. Vi vet ikke sikkert, men det kan ha hatt sammenheng med fristbruddordningen og krav om korte ventetider. Sykehusene har kalt inn pasienter til en tidlig første kontakt, som har kommet i tillegg til det man pleide å bruke av ressurser. Veksten i aktivitet i spesialisthelsetjenester ser ut til å ha gått med til å behandle omtrent like mange pasienter som før, ikke flere.

Men forslaget kan fjerne litt av behovet for å trikse med ventelistene, mener Holman.

–  Forslaget tar bort litt av «gamingen», og behovet for å jukse kan bli mindre.

–  Det er synd at man ikke gikk lengre, og droppet fristbruddordningen. Den har utspilt sin rolle, langt på vei, sier Holman.

 –  Ved å gjøre dette legger vi større vekt på behandlerens møte med den enkelte pasient og vurderingen av pasientens individuelle behov før det blir tatt stilling til behandlingsmetode, sier helseminister Bent Høie i en pressemelding.

Rundt 80 prosent av pasientene som blir henvist til sykehus, blir utredet før det tas stilling til hvilken behandling de trenger, peker han på.

–  Den nye modellen understøtter dermed dagens praksis på sykehusene. Det er en av grunnene til at den får bred støtte av fagfolk og representanter for pasienter og brukere, sier Høie.

Modellen innebærer at alle pasienter fortsatt skal få en individuell frist for når helsehjelpen skal starte i løpet av ti dager, slik dagens praksis er.

Den nye modellen vil innebære at rapporteringsbyrden i helsetjenesten blir mindre, heter det fra departementet.

Endringen vil innebære at den registrerte ventetiden anslagsvis går ned med om lag en halv dag, mener HOD.
–  Dette vil ikke være en reell nedgang i ventetid, men en konsekvens av endret regelverk. Det skal tas høyde for dette i fremtidige presentasjoner av utviklingen i ventetid. 

– Modellen er en opprydning i regelverket på kort sikt for å sikre like rettigheter og lik registrering av ventetid.  På lang sikt kan det bli aktuelt med regelendringer som i enda større grad støtter opp om gode pasientforløp og reduserer administrasjon, men som ikke svekker pasientenes individuelle rettigheter, heter det fra departementet.

Tittelen til Per Arne Holman er endret etter at artikkelen ble publisert, det riktige er at han skal tituleres som analysesjef, ikke forsker, som det først sto. Holman har også utdypet sine kommentarer.