Avdekket flere svakheter i legemiddelberedskapen
Den nasjonale legemiddelberedskapen må styrkes, fastslår Helsedirektoratet i en ny rapport.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Fredag overleverte helsedirektør Bjørn Guldvog rapporten om nasjonal legemiddelberedskap til helseminister Bent Høie (H).
Etterspørselssjokk
Den globale legemiddelforsyningen er sårbar og legemiddelmangelen er større enn den noen gang har vært tidligere. Rapporten avdekker flere svakheter rundt organiseringen av beredskapen, forsyningen og rutinene.
– Vi må jobbe annerledes med dette, og planlegge for etterspørselssjokk; kriser der etterspørselen etter legemidler blir mye større, sa Guldvog.
Han fremhever særlig situasjonen rundt generika, som kritisk:
– Det er en stor usikkerhet i forsyningen av generiske legemidler. Virkestoffene produseres i stor grad i Kina og India av få produsenter som nærmest har monopol. Både produksjonen og hele forsyningskjeden er sårbar, sier Guldvog til Dagens Medisin.
Det er kommunene som i dag er mest sårbare når det kommer til legemiddelberedskap.
– Særlig gjelder dette legemidler til pasienter med kroniske lidelser Vi har identifisert 19 legemidler som vi må ha lagring på.
Rapporten beskriver også at kommunene har dårlig organisering når det kommer til å håndtere legemiddelmangel.
Ifølge Guldvog har man lite oversikt over legemiddelberedskapen i kommunene, og direktoratet forslår derfor å opprette en analyse og varslingsfunksjon tilsvarende et mangel-senter, slik man har i spesialisthelsetjenesten, for å gi kommunen råd og varslinger.
I den omfattende rapporten, som er laget på bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet, anbefaler Helsedirektoratet 29 tiltak for å bedre legemiddelberedskapen. Noen av dem gjennomført og andre er til utredning.
Apotekforeningens direktør Per T. Lund, som understreker at han ikke har fått lest rapporten grundig enda, mener det må gjøres en innsats langs to akser:
– Myndighetene må gjøre det de kan for å sikre at mangler ikke oppstår. Og så må vi få gode verktøy for å håndtere situasjonen når enkelte legemidler faktisk ikke er mulig å skaffe.
– Å bidra til at flest mulig legemiddelleverandører ønsker å levere legemidler til Norge, er ett eksempel på tiltak for å hindre at mangler oppstår. Det kan blant annet dreie seg om å gjøre det mer attraktivt for leverandører av likeverdige legemidler å være i det norske markedet.
– Rasjonering
– Verktøy for å håndtere mangelsituasjonene kan handle om rasjonering av legemidler, slik direktoratet peker på. Det handler også om at legemiddelmyndighetene gir apotekene og legemiddelgrossistene handlingsrom til å finne løsninger raskt. Jeg oppfatter at det er stor vilje til samarbeid med apotekbransjen fra myndighetssiden. Bare gjennom tett samarbeid mellom alle aktørene, kan vi finne gode løsninger, mener Per T. Lund.