Går ikke inn for å ta opp evalueringen av Nye metoder i Stortinget

Systemet for nye metoder er en ordning for vurdering av om nye legemidler og andre metoder skal benyttes i spesialisthelsetjenesten. I november i fjor overlevert Proba samfunnsanalyse en evaluering av systemet som svar på et oppdrag fra tidligere helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Nye metoder har vært omdiskutert, og mangel på tillit til systemet var et av kjernepunktene i rapporten.

Ba om stortingsbehandling
Fremskrittspartiet har krevd at evalueringen behandles i Stortinget. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har tidligere avvist overfor Dagens Medisin at hun kom til å sende rapporten dit.

– Fremskrittspartiet kommer til å få de sakene det er naturlig at Stortinget behandler. En prioriteringsmelding hører hjemme i Stortinget. Å sende en rapport på høring i Stortinget, har vi ikke tenkt å gjøre. Men Frp er invitert inn i den offentlige debatten, sa statsråden da rapporten ble lagt frem.

Det var likevel ikke bare Frp som ønsket å få rapporten til Stortinget. Før jul sendte Krf-leder Olaug Bollestad, Kjell-Ingolf Ropstad og Dag-Inge Ulstein inn forslag om å løfte saken til Stortinget.

Mener høring kan forsinke arbeid
Det er nå gjennomført en skriftlig høring og alle de 16 aktørene som har gitt innspill var positive til å løfte saken til Stortinget.

Nå foreligger innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen.

Forslaget fra Krf støttes av Frp, SV og Rødt, men flertallet i komiteen – Arbeiderpartiet og Senterpartiet og Høyre – vil ikke gå inn for stortingsbehandling.

Medlemmene i komiteen fra begge partier viser til et nylig oversendt brev fra Ingvild Kjerkol, hvor hun utdyper at hun mener at det er flere grunner til at rapporten ikke bør behandles i Stortinget.

«En ev. stortingsbehandling av evalueringsrapporten vil være tidkrevende og forsinke det videre forbedringsarbeidet,» skriver Kjerkol i det omtalte brevet.

Forventer oppfølging i år
«Min vurdering er at flere av forslagene som er rettet mot bl.a. større inkludering av brukere og klinikere, økt åpenhet og mer effektiv saksbehandling, raskt kan følges opp gjennom oppdrag til de regionale helseforetakene og underliggende etater allerede i 2022.»

Ministeren viser også til at mange har blitt intervjuet som en del av arbeidet med evalueringen og at det ikke er snakk om en offentlig utredning.

«Det er ikke vanlig praksis at utredningsrapporter bestilt av departementet behandles i Stortinget. Til forskjell fra en offentlig utredning, som en NOU, er ikke forsknings- og utredningsrapporter utformet av konsulentselskaper like tiltaksorienterte i sine formuleringer.»

Som tidligere viser hun også til at regjeringen skal legge frem en ny prioriteringsmelding.

«Det vil i den forbindelse være naturlig også å komme inn på vurderinger om videreutvikling av Systemet for nye metoder.»

– Må øke tilliten
Til tross for at Høyre har gått sammen med regjeringspartiene om å ikke be om at evalueringen løftes i Stortinget nå, er partiet opptatt av å få en utvikling i saken.

Sammen med Rødt og Pasientfokus, fremmer partiet forslag om å be regjeringen «sikre økt bruker- og klinikerinvolvering i Systemet for nye metoder.»

– Vi mener det er alvorlig at evalueringen og høringsinnspillene slår fast at det er manglende tillit til Systemet for nye metoder, sier komiteleder Tone Wilhelmsen Trøen (H) til Dagens Medisin.

Hun viser til at flere av høringsinstansene legger vekt på behovet for åpenhet.

– Fremover er det særlig viktig å jobbe med å øke tilliten til Systemet for nye metoder hos pasienter, pasientorganisasjoner, helsepersonell og i legemiddelindustrien.

Ber om mer oppdatering i budsjettet

Trøen (H) sier til Dagens Medisin at partiet har merket seg «helseministeren bekrefter for Stortinget at dette arbeidet er i gang» og partiet ber derfor om en oppdatering fra regjeringen.

– Vi mener at det er viktig at Stortinget holdes orientert om dette og ber om en tilbakemelding senest i budsjettet 2023.

Forslaget støttes av Frp.

Partiet ønsker også at de fire «legemiddelpolitiske målene» som Stortinget tidligere har satt opp:

• Å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler
• At legemidler skal ha lavest mulig pris
• Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler
• At det skal legges til rette for forskning og innovasjon.

– Vi har merket oss at flere høringsinstanser trekker frem at det synes som om lavest pris og økonomi er et mål som vektes høyere enn de andre tre målsettingene. Derfor foreslår vi at Stortinget ber regjeringen sørge for at de fire legemiddelpolitiske målene følges og vektes likt i Systemet for nye metoder, sier Trøen.

Forslaget er ikke støttet av andre partier.