Opplever at sykehuset er blitt forskjellsbehandlet av Helse-Nord
– Det betyr at Nordlandssykehusets investeringer blir knappe. Dette er investeringer til medisinteknisk utstyr og til ambulansepark for eksempel. Det er omtrent 200 millioner det er snakk om, sier styreleder Odd Roger Enoksen.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Styret i Nordlandssykehuset HF vedtok onsdag, mot én stemme, å be styret i Helse Nord RHF om 200 millioner kroner fordelt på de neste fire årene.
– Når vi ser på en del andre prosjekter ser vi en større differanse mellom P50 og P85, som gir en bedre buffer til uforutsette hendelser. Vi mener det er en urimelig forskjell som betyr at Nordlandssykehuset har vært nødt til å ta en større del av regningen enn andre foretak i andre prosjekter, sier Odd Roger Enoksen, styreleder i Nordlandssykehuset til Dagens Medisin.
I fjor kom nyheten om budsjettsprekk på 330 millioner kroner. På styremøtet 8. september var anmodning om tilbakeføring av rammekutt investeringer egen sak.
Bakgrunnen
– Realisering og ombygging av prosjektet går ti-femten år tilbake i tid. Dette er et prosjekt som gjelder totalrenovering, et komplisert prosjekt.
Prosjektet i Bodø ble i 2007 kalkulert kun med P50 budsjett, det vil si uten en usikkerhetsavsetning. I 2011 kom det en nasjonal veileder og prosjektet fikk en fem prosent avsetning for denne usikkerheten. Enoksen sier at erfaringer man har gjort siden den tid, både i Bodø og andre steder, er det sett at det er behov for høyere avsetning til usikkerhetselementer i slike prosjekter.
Enoksen sier at differansen mellom P50 og P85 har vært særdeles lav.
– Jeg vil si at uansett hvor godt forprosjektet er burde differansen være større. Men hvor dette stammer fra er vanskelig for meg å si, det er lenge før min tid.
– Investeringsmulighetene blir knappe
Regelverket tilsier at deler av overskridelser over P85 skal bæres av helseforetaket.
– Dermed binder det Nordlandssykehusets midler.
– Hva betyr dette?
– Det betyr at Nordlandssykehusets investeringer blir knappe. Dette er investeringer til medisinteknisk utstyr og til ambulansepark for eksempel.
– Det vi ber om er en større grad av likebehandling, som vil kunne gi foretaket anledning til å frigjøre midler til investeringer. Det er omtrent 200 millioner det er snakk om.
Trigger for å ta saken opp
Enoksen opplyser om at styret har blitt orientert om at den lave satsen har vært tema mellom administrasjonene etter at det ble klart at totalrammen fra 2011 ikke ville bli overholdt fra 2017-2018.
Videre forteller Enoksen at i en Helse-Nord sak fra 2020 ble Nordlandssykehusets administrerende direktør kjent med at Helse Finnmark fikk fritak fra denne regelen hvor rammen reduseres etter overskridelsene i Kirkenes.
– Han opplyser til meg at dette har vært en trigger for at NLSH HF tar opp igjen saken.
– Hvorfor kommer dette nå og ikke tidligere?
– Godt spørsmål. Dette prosjektet var det første store prosjektet etter sykehusreformen. Når arbeidet startet var det ikke noe prosjekt å sammenligne seg med. Gjennom erfaringer som er gjort siden da er det sett behov for avsetning til usikkerhetselementer i slike prosjekt.
– Vår plikt å gjøre Helse-Nord oppmerksomme
– Har dere snakket med Helse-Nord?
– Jeg har ikke snakket med dem. Men jeg forutsetter at administrerende direktør ved Nordlandssykehuset har gjort det.
– Så må jeg si at jeg har full forståelse for utfordringene i Helse-Nord med tanke på økte investeringer. Det er store investeringer på Helgeland, i Finnmark og Troms- så det er nok av utfordringer.
– Men på vegne av Nordland og befolkningen her anser vi det som vår plikt å gjøre Helse-Nord oppmerksomme på dette.
– Det vi ber om er ikke å bli tilført nye rene midler. Det vi ber om er at rammen for prosjektet tas opp.
– Ikke forskjellsbehandlet
Til Dagens Medisins henvendelse viser kommunikasjonsdirektør Anne May Knudsen i Helse-Nord til økonomidirektør Erik Arne Hansens uttalelse til andre medier:
– Helse Nord mener at Nordlandssykehuset ikke er forskjellsbehandlet. Vi er i dialog med Nordlandssykehuset og vil følge opp videre.