Ny pandemirapport: – Dette er en kraftig vekker for oss alle

Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) har sett på hvordan spesialisthelsetjenesten har håndtert sørge-for-ansvaret gjennom koronapandemiens første år, på bestilling fra de fire regionale helsedirektørene og i samarbeid med analysemiljøene i alle RHF-ene. 

Den første rapporten kom i november i fjor. Dette er den andre rapporten.

Bedre planverk, felles retningslinjer
SKDE etterlyser, i likhet med Koronakommisjonen, et bedre nasjonalt planverk og felles retningslinjer for å sikre likeverdig pasientbehandling uavhengig av bosted, diagnose og personlig økonomi.

«Ett år inn i pandemien ser vi tydelige tegn på at sårbare grupper har økt behov for spesialisthelsetjenester innen psykiatri og rus. I hvilken grad spesialisthelsetjenesten evner å ivareta disse gruppene i tiden fremover vil avhenge både av behovet, som igjen kan være påvirket av lokale smitteverntiltak, og hvilke ressurser som er tilgjengelig. Dersom tilgjengelige ressurser allerede er knappe, vil selv en liten økning i behovet for hjelp kunne være svært krevende å håndtere», oppsummerer de i sammendraget.

Her kan du lese rapporten

Bekymret for kronikerne
Cecilie Daae, administrerende direktør i Helse Nord RHF, må nok en gang konstatere at det er i helseregion nord at situasjonen er mest kritisk.

– Hva er det med Helse Nord? Det er et spørsmål vi må våge å stille ut fra det denne rapporten beskriver. Vi vil aldri kunne planlegge for ethvert scenario, men vi må ha en plan, sier hun, i anledning et webinar hvor rapportens hovedfunn ble presentert.

I november-rapporten fra SKDE, ble det konkludert med at spesialisthelsetjenesten var dårlig forberedt. I ettårsrapporten understrekes dette ytterligere.

– Når det gjelder min region, er det nødvendig å både oppgradere og oppdatere det regionale planverket slik at vi sikrer nødvendig fleksibilitet i situasjoner som endrer seg over tid.

Daae peker på at rapporten finner at koronapandemien har påvirket psykisk helse- og rustilbudet i hele landet, men at det særlig er de mest alvorlig syke som gruppe som har fått et redusert tjenestetilbud sammenlignet med 2019.

– Også blant kronikere har bruken av helsetjenester blitt redusert. Det bekymrer meg, sier hun.

Kritisk i nord
I Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) risikovurdering i 2019, var pandemi ett av scenariene med høyest sannsynlighet. SKDE vurderer at norsk helsevesen må være forberedt på å kunne håndtere en ny pandemi i årene som kommer.

«Dette innebærer blant annet at bemanningssituasjonen i helseforetakene må være tilstrekkelig robust til at man kan tåle en krise. Det er imidlertid grunn til å reise spørsmål ved om bemanningssituasjonen i Helse Nord med avhengigheten av tilreisende fagpersonell, er tilstrekkelig robust til å kunne håndtere fremtidige kriser på en god måte», advarer de i rapporten.

– Dette er en kraftig vekker for oss alle. Helse Nord er den helseregionen med størst forbruk av innleid helsepersonell, noe som er et uttrykk for en sårbarhet som kan bli uhåndterbar ved kriser. SKDE spør om bemanningssituasjonen i Helse Nord er tilstrekkelig robust. Mitt klare svar på det er nei, sier Daae og fortsetter:

– Dette er et vanskelig tema å diskutere, og reiser også et etisk spørsmål om hvorvidt det er solidarisk å hente personell fra land som også er i pandemi og avhengige av det samme personellet.

Flere av faktorene som påpekes i SKDE-rapporten, henger sammen med at Helse Nord har mange sårbare kjeder, sier Daae: 

– Både når det gjelder både rekruttering, kompetanse, logistikk, pasinettransport, transport av prøver og medisinsk utstyr og så videre. Men samtidig er det sånn at dette må vi løse på måter som vi kan klare å håndtere i vår region. 

20 prosent flere ventende
Ifølge SKDE-rapporten, har det nasjonalt vært en økning i antall ventende på litt over to prosent i 2021, sammenlignet med 2019, men forskjellene mellom regionene er store.

I Helse Nord er økningen i ventende på 20 prosent, mens i Helse Sør-Øst er det en nedgang på 3,6 prosent.

– Helse Nord ligger dårligst an, men det jobbes hardt med å hente inn både slep og etterslep. Når det gjelder disse problemstillingene er det mange forklaringer, men for få løsninger, sier hun, og viser til flaskehalser som radiologi, PET og operasjonskapasitet. 

– Vi har et stort forbedringspotensial når det gjelder å ta i bruk ledig kapasitet. Dette må vi får evaluert og sammenlignet oss med andre regioner slik at vi ser om vi er der vi må og skal være. Selv om det private markedet ikke er veldig stort i Nord-Norge, må vi bruke alt vi kan i den situasjonen vi er i nå, sier Daae og forsikrer:

– Vi tar denne rapporten og dens utfordringer på det største alvor.

– Tilfredsstillende
Barthold Vonen, direktør ved SKDE, oppsummerer med at det overordnet ser ut som at spesialisthelsetjenesten har levert tilfredsstillende: 

– Vi ser blant annet at avstand og reisetid for pasienter har hatt liten effekt på tilbudet pasientene har mottatt under pandemien, derimot ser vi at høy beredskap og en lite bærekraftig bemanningssituasjon har skapt en viss slitasje og sårbarhet med hensyn til tempoet på tjenester vi klarer å tilby i spesialisthelsetjenesten, sier Vonen og viser med det til lengre ventetider for noen helsetjenester, uttaler han i en pressemelding.