Har halvert tidsbruken til pasientopphold-analysen

Tekstanalyseverktøyet brukes på ustrukturerte data, og benyttes til å screene pasientjournaler for å se på skadehistorikk, innleggelser på sykehus og såkalte triggere. Triggere eller indikatorer er forhåndsdefinerte og indikerer at pasientene har en pasientskade.

– Vi opplever to gode fordeler ved å bruke dette verktøyet. Det første vi har sett etter at vi tok verktøyet i bruk er at tidsbruken for å gjennomføre denne analysen er halvert. Nå gjøres første trinn digitalt, verktøyet går gjennom pasientoppholdet og finner indikatorer, såkalte triggere som kan representere en pasientskade. Har man ikke et slikt verktøy må dette også gjøres manuelt, som er tidskrevende, sier Hansen.

Analytisk rådgiver i SAS Institute, Marthe Standeren, forteller at arbeidsprosessen er basert på Global Trigger Tool (GTT)- metoden for å finne pasientskade. Det er ti år siden Nordlandssykehuset først startet å automatisere oppgaver.

– Verktøyet er utviklet i samarbeid mellom SAS Institute og Helse Nord. Det er et samarbeid mellom klinikere og teknologer. Blant annet er algoritmer fra Danmark hentet og videreutviklet. Reglene for GTT er implementert i verktøyet, sier Standeren.

– Synliggjør forbedringsområder

– Metoden for GTT analysen angir at man skal bruke inntil 20 minutter til hvert pasientopphold, dette er tidkrevende å gjøre manuelt. Spesielt hvis man analyserer flere pasientopphold enn minstekravet tilsier, sier Hansen.

– Vår andre positive erfaring er at verktøyet gir oss portal hvor all data samles. Slik er det lettere å få utarbeidet rapporter, grafer og synliggjøre hvilke områder vi kan ha behov for å forbedre. Verktøyet gjør data mer tilgjengelig og dermed lettere å diskutere, og få gjort noe med.

Hansen forteller at de tidligere, når arbeidet ble gjort manuelt, måtte de føre manuell statistikk over data.

– For eksempel i excel, for å skaffe oss oversikt.

Alene om å bruke verktøyet

– Analysen utføres i team, det er tre personer som gjør jobben sammen. I dette verktøyet kan alle arbeide samtidig, se hva som er gjort av hvem og hva som gjenstår. Det er en praktisk og logistikkmessig fordel.

Nordlandssykehuset og Helse Nord er alene om å bruke tekstanalyseverktøyet.

– Hva tror du grunnen til at ikke flere foretak har tatt verktøyet i bruk?

– Bakteppet til dette tror jeg er metodikken. Når GTT-metoden ble innført nasjonalt i 2011 oppsto det en større diskusjon rundt hensikt og validitet med metoden etter uheldige sammenstillinger av data som mange i helsevesenet ikke kjente seg igjen i. GTT-analysen har derfor fått et noe ufortjent negativt rykte, som fortsatt henger ved.

– En del helseforetak har valgt å legge seg på et minimumsnivå for analysering av pasientskader ved GTT-metoden Det nasjonale kravet på 240 pasientopphold per år, er et lavt volum for et større helseforetak, og da er det ikke sikker man er villig til å bruke ressurser på å innføre et slikt digitalt verktøy.

Hansen sier at GTT-analysen er et viktig supplement i tillegg til annet arbeid, som for eksempel avviksmeldinger, for å avdekke pasientskader.

– Den bidrar til å gi et mer helhetlig bilde.  Vi bruker derfor resultatene sammen med andre verktøy for å skaffe oss en mer fullstendig oversikt over pasientskadene i foretaket vårt.

Marthe Standeren sier hun tror at noe av grunnen er at det ikke er krav om å rapportere mye.

– Og det tar tid å sette nye system, og å sette seg inn i nye system. Helse Nord har satt dette inn i det store systemet og dermed brukes det flittig. Det er ikke bare noe som tas frem når noe skal screenes for deretter å bli lagt tilbake i skuffen.

– Har alle helseforetakene de forutsetninger som trengs på plass for å ta dette i bruk?

– Alle helseforetak har mulighet til å oppnå samme resultater som Helse Nord. Algoritmene kan gjenbrukes og tilpasses, og man må ha nødvendige data tilgjengelig. Dette kan komme på ulike format, men innholdet må være på plass.

– Nå er motoren regional hos Helse Nord, men den kunne like gjerne vært nasjonal.