– Ekstremt kritisk for kommunene i nord

BODØ: (Dagens Medisin): I likhet med de tre øvrige helseregionene har også Helse Nord laget sin Regionale utviklingsplan.

Her har Helse Nord har gjort egne analyser på et lavere aggregeringsnivå enn det sentrale helsemyndigheter har gjort – og ble overrasket over resultatet:

Det er større variasjoner enn man hadde sett for seg. Og – det er et betydelig antall kommuner med antatt kritisk svekket bærekraft.
– Vi har bare 15 år på oss
– De demografiske utviklingstrekkene truer nå bærekraften i mange av landsdelens kommuner, sier direktør i Helse Nord, Finn Henry Hansen, som blant annet er ansvarlig for samhandling med kommunene, og for utredninger knyttet til samhandlingsfeltet.
– Vi har et sted mellom 20 og 40 kommuner i nord – avhengig av hvor du setter grensen – hvor vi fremskriver folkemengden i regional utviklingsplan slik Helse- og omsorgsdepartementet har lagt opp til. Disse vil ha et forholdstall mellom antall sysselsatte og antall pensjonister, inkludert uføretrygdede,  som for 20 kommuner er nær én.
– Antagelig vil situasjonen kunne bli svært krevende også for de neste 20 kommunene på listen. I disse kommunene antas bærekraften for å gi befolkningen gode helsetjenester å bli altfor svak 10-15 år fram i tid. Utviklingsplanen strekker seg fram til 2015; Det innebærer at vi bare har femten år på oss, og vi må begynne å tenke på ulike scenarier for hva vi må gjøre, sier Hansen.

– Disse kommunene står overfor svært kritiske utfordringer som de neppe kan løse alene, legger han til.

– Mange vil rammes
Samhandlingsreformen legger som kjent opp til at kommunene skal overta flere oppgaver fra spesialisthelsetjenesten.

Flere kommuner landet over har advart mot at de ikke er i stand til å levere på dette med dagens situasjon – og ifølge Hansen er kommunene i den nordligste landsdelen intet unntak. Også Legeforeningen har advart mot det de omtaler som kommunehelse-forfall.

– Disse kommunene har store utfordringer med å ivareta sine lovhjemlede kommunehelseoppgaver, og er i enda mindre grad i stand til å ta nye oppgaver. Det er en relativt mye større utfordring for flere kommuner i Nord-Norge, men dette gjelder også utkantkommuner i andre deler av landet. Flere personer – anslagsvis 100 000 innbyggere - vil for eksempel rammes av dette i Helse Sør-Øst, som har et høyt befolkningstall.

– Til sammen vil en kvart million mennesker kunne rammes av utfordringene, dersom SSBs framskrivninger av folkemengden slår til, advarer Hansen.
– Må slutte med søyletankegang
En del av løsningen, mener Helse Nord, er at samfunnsaktører på alle nivåer, inkludert departementene, må tenke, planlegge og handle på tvers av etablerte søyler og sektorer.
– I samarbeid med fylkesmennene og KS-Nord-Norge tok Helse Nord RHF initiativ til et møte med fire departementer og ett direktorat for å drøfte disse problemstillingene rundt demografisk bærekraft. Både politisk ledelse og embetsverk fra henholdsvis Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Justis – og beredskapsdepartementet var invitert. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap deltok også, forteller Hansen.

– Vi må nå tenke strategisk på alle nivåer, og vi må tenke sammen, sier Hansen-

Helse Nords analyser viser at den demografiske utfordringen gjelder alle kommuner i den forstand at forsørgerbrøken - bærekraften - forverres for alle. Likevel er det store forskjeller mellom kommunene. Den største svekkelsen av forsørgerbrøken ser man i Nord Norge.
– Det er bare en håndfull kommuner i nord med forsørgerbrøk over landsgjennomsnittet, og beregningene fram til 2035 viser at det blir vanskelig å ivareta befolkningens behov for helsetjenester, sier Hansen.

«Oppgaveoverføring»
Det er også på tide å slutte å snakke om «oppgaveoverføring» på den måten det er blitt snakket om fram til nå, mener han. 
–  Vi må supplere den tenkningen med å gjøre ting i lag, og ha samarbeid og felles oppgaveløsing mellom nivåene.

– Kan du gi et konkret eksempel på dette?

– Mange pasienter, kanskje har de med ledsager, reiser langt til sykehus for å ha korte polikliniske konsultasjoner på et kvarter eller tjue minutter, det koster fort ti tusen kroner i et fylke som Finnmark der pasientreiser til sykehus oftest skjer med fly.

– Mye kan løses med fjernkonsultasjoner og avstandsoppfølging, eller næroppfølging som en klok lege og helseadministrator har formulert det. Dette nye begrepet tar utgangspunkt i pasientens hjemsted og ikke i sykehusets lokalisering.  
– Videre er våre konkrete råd at man får et større interkommunalt samarbeid om planlegging, strategi og utredninger. Dessuten må man styrke det virtuelle samarbeidet, med e-konsultasjoner og lignende, må styrkes, sier Hansen.

Kommuner med «hang til alenegang»
Helse Nords undersøkelser viste følgende om samarbeid kommunene imellom og mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste:

• Kun 38 prosent av kommunene samarbeider i dag med andrekommuner om døgnplasser og intermediærløsninger (der pasienter trenger ekstra overvåking).
• Bare 16 kommuner (19 prosent), samarbeider med helseforetaket om intermediærplasser.

Selv om dette i noen grad gjenspeiler avstandsutfordringene, særlig i Finnmark der det er langt til nabokommunene og til sykehuset, så viser det også kommunenes «hang til alenegang», mener Hansen.