Danske psykiatere hardt ut mot helseplattform

Den norske Helseplattformen, som skal innføres i hele Helse Midt-Norge, leveres av samme leverandør som den danske Sundhedsplatformen.

– Koster oss 40 ekstra fulltidsstillinger i året
Nå mener de psykiatriske overlegene i Region Hovedstaden, den ene av to regioner i Danmark som har innført dette systemet, at deres arbeidsforhold er betydelig forringet etter at Sundhedsplatformen ble innført.
Dette kommer frem i en ny undersøkelse utført blant de 285 overlegene i psykiatri som jobber i Region Hovedstaden. Av disse svarte 59 prosent (167).
– Legenes bekymring ble møtt med den ledelsesmessige forventningen – både i somatikken og i psykiatrien – om at legene, når de hadde fått øvd seg i å skrive «kort og fokusert» ved å bruke prefabrikkerte såkalte «smart phrases» og «smart text», raskt ville oppnå den høye effektiviteten de tidligere hadde hatt.

– Forbedringene har  dog latt vente på seg, konstateres det i undesøkelsen.

Av rapporten kommer det frem at 70 prosent av de psykiatriske overlegene som svarte i undersøkelsen finner at arbeidstilfredsheten er blitt dårligere, eller mye dårligere, etter innføringen av Sundhedsplatformen.

Les også: Sundhedsplatformen ga legene stjerner for arbeidsinnsats

Hans Henrik Ockelmann er leder i Overlægerådet i Region Hovedstadens Psykiatri. Han mener det er nærliggende å tro at dette også henger sammen med et betydelig økt arbeidspress på legene.

Sundhedsplatformen har medført at overlegene bruker ekstra tid på systemet tilsvarende mer enn 40 fulltidsstillinger i året, ifølge undersøkelsen.

– På den ene siden er resultatene av undersøkelsen forventet. På den annen side er de skremmende, sier Ockelmann til danske Dagens Medicin.

Rapporten viser også at Sundhedsplatformen på lengre sikt lengre påfører regionen en ganske betydelig utgift til psykiatrien, i størrelsesorden rundt 40 millioner danske kroner i året i form av den ekstra tiden legene skal bruke på å journalføre.

Les mer: Dansk IT-ekspert om erfaringene i Danmark

Ockelmann sier mangel på assistanse fra helsesekretærer har gitt overlegene en økt arbeidsbyrde og at de jobber mer enn fem timer i uken mer enn de egentlig skal.

At antallet sekretærer ble redusert har vært en stor bekymring blant helseansatte i Danmark siden Sundhedsplatformen ble innført.

Én overlege uttrykker det slik i rapporten:

– La legene diktere og sekretærene skrive. Akkurat nå er jeg Danmarks dyreste og dårligste sekretær. Og det er ekstremt frustrerende å skulle gjøre noe man er så mye dårligere til enn andre.

Programdirektør for Helseplattformen i Helse Midt-Norge, Torbjørg Vanvik, har tidligere uttalt til Dagens Medisin at de har, og fortsatt vil, følge nøye med på hva som skjer i Danmark.

Hun har tidligere svart følgende på spørsmål om hvordan Helse Midt-Norge skal fosikr seg om at de ansatte ikke vil få et økt omfang av rapportering: 

– Vi vil lage føringer som skal henges på veggen når tilpasser systemet. Én slik føring kan for eksempel være at legen ikke skal tilføres mer arbeid. Vi skal ha kanskje mellom fem og ti slike føringer for hva vi skal passe på.

– Typisk for slike IT-prosjekter i helsesektoren er at om du har mange lovpålagte rapporteringskrav som ikke ligger i løsningen fra før, men som man utfører i andre verktøy og som man nå overfører til den nye løsningen, er at da vil det nye IT-verktøyet «få skylda». Kanskje er dette oppgaver som ikke har vært så synlige før. Men dette skal vi gjennomgå nøye, sa hun.

 Omstridt system
I Danmark har misnøyen med systemet vært svært stor, og helseminister Bent Høie (H) har blant annet vært i samtaler med den danske helseministeren om problemene – for å forsikre seg om at det samme ikke skal skje i Norge.

Andre resultater fra undersøkelsen:

Halvparten av de psykiatriske overlegene er så frustrert over Sundhedsplatformen at de overveier å si opp, og 23 prosent har allerede sagt opp.

75 prosent av respondentene har opplevd noen grad av forringelse av muligheten for å gjøre en god legejobb, mens 20 prosent mener systemet i høy grad forringer muligheten for å gjøre jobben godt og forsvarlig.

Mer enn 80 prosent av dem som svarte mener at innføringen av Sundhedsplatformen ikke har gjort journalene mindre tilgjengelige. Under halvparten mener Sundhedsplatformen faktisk har medført lettere adgang til journalnotater enn før.              

Når det gjelder kvalitet, så mener 84 prosent av respondentene at notatene er blitt dårligere, eller meget dårligere. Hele 78 prosent synes notatenes lesbarhet er blitt forringet eller meget forringet etter innføringen av Sundhedsplatformen.