Omstridt sykehusprosess: Bekymret for rekrutteringen

Helse Møre og Romsdal valgte 21. januar i et ekstraordinært styremøte å ikke gå videre med entreprenøren Skanska i realiseringen av prosjektet Sykehuset Nordmøre og Romsdal (SNR).
Helse Møre og Romsdal begrunnet det med at pristilbud fra Skanska lå over forventet pris. Den 26. januar ble det bestemt at hele prosjektet skal ut på en ny anbudsrunde.

Denne uken skal Helse Midt-Norge ta stilling om Helse Møre og Romsdal skal få utvidet låneramme for SNR til 590 millioner kroner. Totale kostnadsrammen for prosjektet er foreslått 5, 95 milliarder kroner. Administrerende direktør i Helse Midt-Norge går inn for at styret skal godta dette på styremøte torsdag.

Overlege i anestesi og tillitsvalgt for Legeforeningen i SNR-prosjektet, Lars Gunnar A. Angvik og Kjersti Ødegård, LIS3 i anestesiologi, tillitsvalgt for yngre leger ved Molde sykehus, sier det er betryggende at Helse Midt-Norge har signalisert at de vil øke rammene for SNR.

– Uttrykt usikkerhet

– Det er en trygghet at det er full enighet om funksjoner og kapasitet på det nye sykehuset. Det er ikke snakk om å kutte i sengeplass og kapasitet, det er bra. Nå har Helse Midt-Norge signalisert at de vil øke rammene for SNR, det er bra, sier Angvik.

– Hva tenker dere om situasjonen slik den er nå?

– Innad i organisasjonen har det vært enkelte som har uttrykt usikkerhet med tanke på fremdriften i prosjektet. Det er bare en spade i jorden som kan berolige denne usikkerheten.

– Som tillitsvalgt i prosjektgruppen kan jeg si at det er fullt fokus på fremdrift. Det er satt relativt korte tidsfrister på kontrakter som skal utlyses og planen er at spaden skal i jorden før sommeren, sier Angvik.

– Det er det vi håper på nå. Både pasientene og de ansatte blir usikre slik situasjonen er nå. Lite fremdrift i prosjektet har negative konsekvenser for rekruttering av leger, sykepleiere og annet helsepersonell, sier Ødegård.

Ødegård sier selve utsettelsen og lignende elementer spiller direkte inn på rekrutteringen.

– Trolig er det noen av de yngre legene som opprinnelig tenkte seg hit som ender opp med å etablere seg andre steder.

Hun påpeker viktigheten av å få gode ordninger på plass.

– Det er viktig for å beholde- og tiltrekke seg fagfolk. Vi skal få til et robust og godt fagmiljø på SNR. Da må sykehuset bygges slik at det er rom for å drive effektivt. 

– Når det gjelder byggeplanene frykter vi at det blir liten plass på det nye sykehuset. De nye tegningene fra 2019 ivaretar planlagte funksjoner, men arealet i sykehuset har blitt betydelig mindre sammenlignet med tidligere tegninger. Vi synes det er bekymringsfullt at man planlegger å bygge et nytt sykehus som er avgrenset til det marginale allerede før byggestart. Se på sykehuset i Kirkenes som fikk varsel fra arbeidstilsynet.

Begge to påpeker at det er nødvendig at tegninger for SNR endres.

– De nye tegningene tilfredsstiller ikke antall vakt- og hvilerom for leger som er på vakt. Tilgang på hvilerom er tariffestet, og det jobbes nå med å finne kreative løsninger for å imøtekomme denne delen av avtalen. Dette er urovekkende, sier Ødegård.

– Har tillit

– Det er nødvendig å få til gode løsninger på dette. Hvilerom må være på plass for at det ikke går direkte ut over kvaliteten i sykehuset, sier Angvik.

– Tilstedevakter har krav på og behov for hvilerom umiddelbart nær pasientene altså inne på sykehuset. Hjemmevakter som har blitt tilkalt på vakt vil også ha behov for hvilerom de vaktene de blir tilkalt, og det ses på hvilemuligheter for dem i nærhet til sykehuset, men det trenger ikke være helt umiddelbart nær pasientene.

– Løsninger man nå ser på er å få på plass multifunksjonsrom. Rom som kan være kontorer på dagtid, men som har integrerte senger og derfor kan fungere som hvilerom når det trengs.

– Men vi har tillit til styret og en handlekraftig administrerende direktør. Det er bra at fokus på funksjoner opprettholdes, sier Ødegård.

– Hvordan har dere og de ansatte opplevd prosessen?

– Det er mange personer fra klinikk og forskjellige avdelinger som har bidratt for å komme frem til de løsningene som er presentert i nytt sykehus. Når det da har vært kontrabeskjeder og tilbake steg i prosessen er det flere som nesten har opplevd en sorgprosess.

– Hvert tilbake steg, krav om innsparing, mindre areal, det blir et slag i motivasjonen, sier Angvik.

– Mange leger har sittet i prosjektgrupper i areal- og funksjonsplanleggingen, og vært engasjert i arbeidet. Mange mister motet med tanke på å drive prosjektutvikling når det blir slik. Det er synd, for det er viktig å ha engasjement i faggruppen hele veien, sier Ødegård.

Angvik sier de har brukt tid på å trygge ansatte om at det er fremdrift i prosjektet.

– Og nå er det fullt fokus og motivasjon på det i prosjektgruppen. Utlysningstekstene skrives i disse dager og det er korte frister. Og det er viktig å si at det vil bli bra på det nye sykehuset. Det vil bli bedre for de ansatte og ikke minst vil pasientene få det mye bedre med nye og moderne pasientrom.

Styremedlem i prosjektstyret og tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Molde sykehus, Tor Rune Aarø, skriver i en e-post at prosessen har hatt innvirkning på de ansattes motivasjon.

– Det er klart at dette er både krevende, frustrerende og delvis demotiverende for ansatte. Man har for andre gang sett at prosjektet blir utsatt, noe som først om fremst er svært uheldig for pasientene og befolkninga i Nordmøre og Romsdal. En tidsmessig utsettelse har innvirkning både på ansattes engasjement, motivasjon, men kanskje aller mest opp mot det å beholde og rekruttere ansatte. Samtidig ser de ansatte at ledelsen i foretaket og prosjektledelsen arbeider hardt for å sikre framdrift i den videre prosjektgjennomføringen.

Roser prosjektledere

– Vi ser nå for oss en byggestart i juni 2021, og dette er viktig for å trygge ansatte på at SNR blir realisert. Selv om medlemmene er frustrerte og urolige over at prosjektet igjen blir utsatt så arbeider de ufortrødent videre i de byggene man har med stort faglig engasjement. Dette er prisverdig sett i lys av at foretaket har arbeidet i mer enn 15 år for å bedre de bygningsmessige forholdene for pasienter og ansatte i Molde.

Aarø skriver at slik han vurderer det, har det vært en god medvirkning fra de ansatte i prosjektet.

– Ansatte har vært engasjert og har hatt mulighet til å påvirke de løsningene som er utviklet. Det er all grunn til å gi ros til Helse Møre og Romsdals prosjektledere for medvirkning som har hatt en stødig hånd på arbeidet, og som har sikret at fagpersoner av ulike profesjoner har deltatt. Samtidig så vil det alltid være noen motstridende interesser hva angår ønske om løsninger og utstyr sett opp mot det økonomiske handlingsrommet.

Aarø skriver at kompromisser er en del av hverdagen i store byggeprosjekter.

– Det har vært krevende prosesser, men samarbeidet mellom arkitekter, rådgivere og ansatte i HMR har vært med gjensidig respekt, som igjen har ført til at man har funnet omforente løsninger. Dette har gitt oss et godt grunnlag for hva vi faktisk skal bygge.

– Hvordan ser dere på veien videre?

– Styret i HMR har foreløpig vedtatt å lyse ut seks tilbudskonkurranser. To konkurranser er allerede ute i markedet og dette er viktig for å sikre fremdriften i prosjektet. I mars vil styret vedta en helhetlig kontrakts- og gjennomføringsstrategi for prosjektet som sikrer en god realisering av SNR.

– Det viktige nå er at befolkninga og ansatte får oppleve handling. Det har vært nok av ord og «fagre løfter». Det ansatte vil se nå er fremdrift og en byggestart snarest mulig, og senest i juni. Dette er en klar forventning de ansatte har, og som styret i HMR tar på alvor. På kort sikt er det også viktig at man i torsdagens styremøte i Helse Midt-Norge vedtar ny kostnadsramme i tråd med innstillingen til vedtak for å sikre realiseringen av nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal.

– Alle får det med seg

Også ved sykehuset i Kristiansund er det bekymring for hvordan prosessen vil påvirke rekrutteringen. Tillitsvalgt for yngre leger ved sykehuset og lege i spesialisering på medisinsk avdeling, Hamza Nahoui sier det aldri har vært et problem å rekruttere til Kristiansund. Han sier også at man tidligere kunne bruke sykehus-prosjektet som rekrutteringsgrunnlag, men ikke nå lenger.

– Nå oppleves det motsatt. Vi kan ikke si det og «kom og jobb her». Alle ser og får med seg prosessen.

– Det er brukt masse penger allerede i prosessen, uten at det har resultert i noe. Uttalelsene fra Skanska for eksempel, det skaper usikkerhet.

Nahoui bruker egen erfaring som eksempel.

– Jeg startet selv ved Kristiansund sykehus i 2014. Da ble jeg fortalt at det var fire år til det nytt sykehus stod klart. I fjor ble det igjen sagt at det var fire år til nytt sykehus.

– Alle vet at det er helt i det blå om det det er realisert et nytt sykehus om fire år. Ta meg selv for eksempel. Jeg er fast ansatt, men er på vei ut i spesialisering. Jeg vet ikke hva jeg returnerer til om fire år, sier Nahoui.

– Ny skepsis

Tillitsvalgt for NSF ved Kristiansund sykehus, Kari-Anne Thygesen, sier hennes kolleger er mer skeptiske til prosessen nå enn for bare kort tiden siden.

– Som tillitsvalgt er jeg med i prosessen. Men miljøet her har liten forståelse for at jeg fortsatt er med i prosessen. Man ser ikke at dette prosjektet er økonomisk forsvarlig lenger og vil heller at helt nye personer skal se på prosjektet.

– Det nye sykehuset var tenkt at skulle være på plass i 2024, men så skjer det som nå har skjedd. Miljøet her er mer skeptisk til prosessen nå enn når Skanska skulle bygge sykehuset, og mener man heller bør stikke fingeren i jorda og ha to sykehus. Ett i Molde og ett her i Kristiansund.

– Men det er klart at det trengs et nytt sykehus i Molde, det er det ingen tvil om, sier Thygesen.