Flere psykologer gir bærekraftige psykiske helsetjenester

De kommende tiårene vil bærekraften i velferdsstaten utfordres. Vi blir eldre, og tjenestene må endre seg. Perspektivmeldingen peker på et tjenesteapparat som må omstilles fra innsiden gjennom innovasjon og utvikling. Utdanningssektoren må sørge for at tjenestene har tilstrekkelig tilgang på kompetente fagfolk, og profesjonsutøverne i helsesektoren må ha den kunnskapen og kompetansen som kreves for omstilling og nyskaping. Et profesjonsstudium i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) vil være et viktig bidrag til å sikre bærekraft i det offentlige helse- og omsorgstilbudet.

Oppfølging av regjeringens politikk

Pandemien avdekket sårbarheter i de psykiske helsetjenestene over hele landet. I ettertid har pågangen vært stor, og ventetidene har vært lange. Befolkningen forventer god, rask og trygg hjelp når de har behov for det. Den største utfordringen har vært tilstrekkelig tilgang på kompetente fagfolk. Regjeringens Hurdalsplattform slår fast at «vi trenger både lavterskel psykisk helsehjelp og en forpliktende kvalitetsreform og opptrapping innen psykisk helsevern. Som følge av pandemien trengs en særlig innsats for barn og unges helse». Arbeidet med en opptrapping av det psykiske helsetilbudet i samfunnet må understøttes av tilgang på nok fagfolk. Vi mener vi må starte allerede nå, slik at vi sikrer bærekraften i framtidens helsetjenester.

Likeverdige tjenester

Psykologer vil fortsette å spille en nøkkelrolle i de offentlige psykisk helse og rus-tjenestene, både i sykehus og i kommunene. Samtidig rapporterer både kommuner og sykehus allerede om store og vedvarende problemer med å rekruttere psykologer. Oversikter fra NAV bekrefter at siden 2008 har etterspørselen etter psykologer vært atskillig større enn tilbudet. En viktig grunnverdi for helsetjenestene i landet vårt er rettferdighet, og tilgangen til offentlige psykologtjenester bør være lik uansett hvem man er, og hvor man bor. Gapet mellom tilbud og etterspørsel etter psykologer i arbeidsmarkedet rammer distriktene hardest, og spesielt utenfor Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø skaper mangelen på psykologer trusler for både kapasitet, kvalitet og pasientsikkerhet i det offentlige tjenestetilbudet.

Kvalitetskrav

Regjeringen bør forvalte utdanningskapasiteten for psykologer nøysomt og klokt. Forskning viser at uteksaminerte kandidater ofte får jobb og bosetter seg der de er utdannet. Etter vårt syn bør derfor utdanningskapasiteten økes gjennom å etablere profesjonsstudium på flere universitet som har fått akkreditering av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning). Studiestedet må ha tilstrekkelig praksismuligheter og fagmiljø som er store nok til å tilby en utdanning med den nødvendige faglige bredde og dybde. Det må bygges et profesjonsstudium av høy kvalitet, og som også kan utdanne psykologer som kan bidra til bærekraft gjennom tjenesteinnovasjon og kvalitetsforbedring.

Stavanger er klare 

Universitetet i Stavanger, lokalisert i Norges tredje største byregion, er allerede et slikt studiested. På UiS har man har et stort fagmiljø i psykologi, med bachelor og master i psykologi, og flere utdanninger innen psykisk helse. UiS har veletablerte samarbeidsrelasjoner med både Helse Fonna HF og Stavanger universitetssjukehus, kommunene, kompetansesentrene og helseinnovasjonsmiljøer i Rogaland. UiS har den nødvendige faglige bredden og dybden, og vi i praksisfeltet har ubenyttet praksiskapasitet. Vi har både evnen og viljen, og trenger nå studieplassene. Sammen vil vi utdanne framtidens psykologer. Det vil Norge trenge.

Ingen oppgitte interessekonflikter