Helse Bergen 200 millioner i minus: – En alvorlig situasjon

Sykehus over hele landet sliter med å holde årets budsjett. 

Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus, ser så langt ut til å ligge 200 millioner kroner bak budsjettet for i år, fremgår det av en sak som ble tatt opp i styret i helseforetaket i slutten av august.

– Det er en alvorlig situasjon. Det har skjedd en forverring i verdensøkonomien og i Norge, så det kan bli enda verre enn vi har sett for oss, sier administrerende direktør Eivind Hansen til Dagens Medisin.

«Holder igjen på det meste»

Nå jobbes det med å finne ut hvor det kan spares og forbedres i foretaket ved hjelp av ulike tiltak.

– Vi har ikke full stopp når det gjelder ansettelser og reising, men vi bruker sjekklister for å undersøke om det er nødvendig med nye ansettelser når det gjelder ikke-pasientnære funksjoner, og det skal være en god grunn til å reise, fremfor å holde digitale møter. Vi har ikke vært slepphendte før, men nå holder vi igjen på det meste og er forsiktige.

På spørsmål om hvordan en stram sykehusøkonomi vil virke inn på pasientbehandlingen, svarer Hansen:

– Det er ikke sikkert vi kan gjøre like mye av alt som før.

Han peker på prinsippet om å gi behandling på rett nivå i helsetjenesten, at det kan reises spørsmål om hvor mange kontroller som skal foretas ved sykehuset og hvilke pasientkonsultasjoner som kan foretas digitalt.

– Jeg tror ikke befolkningen vil oppleve at de får dårligere helsetjenester, men det kan være at noen opplever at noen tilbud blir endret, for eksempel fra fysiske til digitale konsultasjoner. Det blir også spennende om vi klarer å øke aktivitet der vi synes vi skal gjøre det, for eksempel innen psykisk helsevern.

Direktøren påpeker at mange eksterne forhold påvirker sykehusøkonomien.

– Vi må fokusere på det vi kan gjøre noe med – å drive godt sykehus. Vi må prioritere knallhardt og vi må prioritere rett. Først og fremst må vi skaffe oss oversikt over de altfor mange pasientene som nå venter på behandling. Jeg er overbevist om at høy aktivitet for å få igjennom de pasientene som venter, er helt essensielt. Først og fremst for pasientene, men det vil samtidig gi oss inntekter og hjelpe på økonomien.

Stram økonomi får følger

Marta Ebbing er fagdirektør i Helse Bergen. Hun har ansvar for å fatte beslutninger om hvorvidt sykehuset kan gi enkeltpasienter behandling som ikke er innført på nasjonalt plan i spesialisthelsetjenesten, gjennom unntak - off label - eller off licence-saker. I Helse Bergen er arbeidet med slike saker organisert slik at leger søker om å få gi en spesifikk behandling, og at en egen vurderingskomité gir innspill før fagdirektør tar den endelige avgjørelsen.

– Hver sak vurderes opp mot prioriteringskriteriene. Vi ser på ekstragevinsten ved å gi behandlingen, alvorlighet og kostnadseffektivitet.

En strammere økonomi får følger for vurderingene, bekrefter Ebbing.

– Sakene vurderes på samme måte, men dersom det blir mindre penger til alle formål, blir det også mindre til dette. En enkelt pasient kan ikke trumfe alle de andre. I noen tilfeller må du vurdere om én pasient skal få et par måneder med behandling, eller om du skal finansiere en sykepleierstilling. Pengene du har, må brukes på å gi best mulig behandling til flest mulig pasienter.

Fagdirektøren har forståelse for at det kan oppleves brutalt for pasienter som får avslag.

– Men vi har et system hvor vi prøver å begrunne det godt, og vi opplever at vi har legitimitet.

50 millioner til nye legemidler

Helse Bergen har startet et arbeid for å kartlegge legemiddelutgifter. Ifølge beregninger øker innføring av nye metoder foretakets utgifter med rundt 50 millioner kroner. En oversikt som ble lagt frem under et styremøte i slutten av september, viser at utgiftene har vært økende siden 2017.

Helse Bergen har over tid toppet listen over helseforetakene som i størst grad har endret forskrivingen i tråd med anbudskonkurranser, og slik spart penger på nye prisavtaler.

– Situasjonen for sykehusøkonomien gjør det enda viktigere å følge med på bruken av legemidler og bruke den billigste leverandøren. Vi må bytte til anbudsvinnerne, ellers tar legemiddelfirmaene pengene som vi kan bruke på andre pasienter. Når vi gjør dette på en gjennomført måte, får vi bedre råd.

Ebbing mener sykehuset har noen fordeler.

– Vi i Helse Bergen er heldige som er på vei til å flytte inn i nye bygg i Glasblokkene i 2023, som har vært under oppføring i flere år. Jeg synes synd på dem som står og stamper uten gode, effektive bygg. Det er viktig for å kunne utnytte både teknologien og fagfolkene. Sykehusbygg er en investering. Nå som kaken blir mindre, kan man lure på hvilke infrastruktur-investeringer som er viktigere enn helse.

Mindre penger til bygg og utstyr

En krevende økonomisk situasjon kan imidlertid gå ut over fremtidige investeringer, ifølge administrerende direktør Eivind Hansen.

– Summen av underskudd og mindre lån fra regionalt hold går direkte ut over investeringsbudsjettene våre. Det betyr at vi må skyve på oppstart for noen bygg, samt at det blir mindre penger til medisinsk-teknisk utstyr. Det kan på lang sikt gjøre oss i dårligere stand til å tilby og utvikle gode helsetjenester.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken ble Eivind Hansen omtalt som "hun". Saken er rettet.