Leger peker på utfordringer med MS-medisin

Dagens Medisin har omtalt at sykehusene fremover kan få store innsparinger som følge av en ny avtale om MS-medisinen fingolimod. Patentet har gått ut på originalpreparatet Gilenya og ett nytt tilbud på såkalt generisk medisin har senket prisen med over 90 prosent.

Legemiddelet har over tid blitt brukt mot multippel sklerose, men er ett av to MS-legemidler som ble utfaset i 2019. Det har derfor ikke vært åpnet for bruk til ny-diagnostiserte pasienter. Statistikk Dagens Medisin omtalte sommeren 2021 viste imidlertid at noen har fått slik behandling.

– Det er alltid velkomment med et ekstra behandlingsalternativ, og dette er en behandling vi allerede har brukt i mange år til noen pasienter. Nå blir det viktig å ta en gjennomgang i fagmiljøet og bestemme den medisinske indikasjonen, sier Lars Bø til Dagens Medisin.

– Kan fortrenge andre legemidler
Bø er overlege ved Haukeland universitetssjukehus og leder Nasjonal kompetansetjeneste for MS.

– Det er en risiko for at en veldig lav pris kan føre til at et legemiddel brukes mer og fortrenger andre legemidler, selv for undergrupper hvor det er bedre medisinsk indikasjon for andre legemidler.

Bø viser til at fagmiljøet innen MS skal møtes til seminar de kommende dagene.

– Vi kommer til å diskutere hvilke pasienter som bør få fingolimod og hvilke pasienter som bør få et annet legemiddel først. Vi håper å få til en mest mulig lik praksis. Det er også nye retningslinjer på vei, så dette kan også bli et tema der.

Hemmer vaksineresponser
Kjell-Morten Myhr leder faggruppen som jobber med å revidere Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for MS.

– Dette blir nå en billig medisin, men det er noen utfordringer med den, sier Myhr, som, i likhet med Lars Bø, er overlege ved Haukeland universitetssjukehus.

Han viser blant annet til at legemiddelet ikke skal brukes av gravide og mener at det derfor sannsynligvis ikke blir førstevalg for fertile kvinner, og at legemiddelet gir risiko for «rebound», det vil si at sykdommen blomstrer kraftig opp igjen når pasienten slutter på medisinen.

– Det ser også ut til at dette er den MS-medisinen som i størst grad hemmer vaksineresponser. Det har vi tidligere sett i forbindelse med vaksiner mot svineinfluensa og vanlig sesonginfluensa, og det ser ut til å også gjelde covid-19-vaksine.

Utfordringene med legemiddelet vil omtales i de de nye retningslinjene, bekrefter Myhr.

– Det vil ikke komme et flytskjema eller en algoritme som omtaler enkeltmedikamenter, men vi kommer med anbefalinger knyttet til medikamenter i effektgrupper.

– Andre legemidler vil ha fortrinn
– Generelt vil vi anbefale bruk av høyeffektive legemidler, men forholdene som jeg allerede har vist til, tilsier nok at andre legemidler i samme gruppe vil ha noen særlige fortrinn. Det tenker vi iallfall nå, og så får vi se hvilke innspill vi får i høringsrunden, sier overlegen.

Han forteller at retningslinjene er nesten klare og sendes på intern høring til myndighetsaktører i disse dager, før de legges ut på åpen høring i mai. Planen er at arbeidet skal være ferdigstilt tidlig på høsten.

Myhr presiserer at han mener at legemiddelet har fordeler:

– Fingolimod er et effektivt medikament. Det er også en fordel at det kan tas peroralt og én gang til dagen. Pris og tilgjengelighet er også viktige faktorer. Samtidig må vi ta stilling til utfordringene ved bruk.