Foretakstillitsvalgt: «Svært uklok og konfronterende»

Steinholt beskriver Helgelandssykehusets håndtering av saken om tarmkreftkirurgien som «svært uklok og konfronterende».

– Det hele toppet seg da det viste seg at ledelsen hadde «glemt» at de delte de interne rapportene med et PR-firma syv dager før berørt personell fikk tilgang på informasjonen. Dette viser en manglende tiltro til egne fagfolk som er svært spesiell og ekstremt provoserende, sier Steinholt til Dagens Medisin.
Hun viser til at det nylig kom frem at sykehusdirektør Hulda Gunnleiksdottir delte rapporter som inneholdt pasientopplysninger med PR-byrået Wergeland Apenes, uten at opplysningene ble sladdet. Les mer om det her: Delte rapporter som inneholdt pasientopplysninger med PR-byrå.

– Hvordan vil du beskrive stemningen og arbeidsmiljøet i Helgelandssykehuset i dag?

– Jeg kjenner best til miljøet i Sandnessjøen, og der må jeg være ærlig og si at mange ansatte er slitne og fortvilte over å bli fremstilt som om de ikke er opptatt av kvalitet og pasientsikkerhet. Alle helsearbeidere tar jobben sin på største alvor, og det er svært demotiverende å bli angrepet av egen ledelse via store riksmedier, sier Steinholt.

– Satt tiår tilbake
Hun understreker at konflikten i hovedsak er mellom ansatte og administrativ ledelse, ikke fagfolk imellom. 

– Ansatte får informasjon via medier, gjerne i krigstyper, og viktige faglige diskusjoner blir redusert til en lokaliseringskamp. 

– Hva er, etter din oppfatning, det mest alvorlige i denne saken? 

– Arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet er satt flere tiår tilbake. Foretaksledelsens jakt på syndebukker har, i stedet for å fokusere på reelt kvalitetsarbeid, brakt oss tilbake til tida med «naming, blaming and shaming». 

I fjor høst ble Kreftregisterets statistikk offentliggjort. Her kom sykehuset i Sandessjøen dårlig ut på målingene i Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft. Resultatene offentliggjøres årlig.
12. januar 2020 besluttet ledelsen å stanse alle planlagte inngrep av denne typen inntil man hadde fått en ordentlig gjennomgang av statistikken. En ressursgruppe gjenomgikk saken, og kom til at det "ikke var noen grunn til uro", og operasjonene ble gjenopptatt etter kort tid.

Samtidig ble det bestilt en gjennomgang av operasjonsvirksomheten ved begge sykehusene av to eksterne eksperter fra UNN og St. Olavs hospital. Disse to evalueringene kom til helt ulik konklusjon. Mens UNN-rapporten konkluderte med at kirurgien ved Sandnessjøen sykehuset ikke er uforsvarlig eller avviker vesentlig fra kvalitetskrav, konkluderte eksperten ved St. Olavs hospital langt på vei med det motsatte.

Dermed ble det bestilt en tredje vurdering fra Oslo universitetssykehus (OUS). OUS-rapporten konkluderer med at halvparten av alle pasienter som var operert ved Sandessjøen sykehus, hadde ett eller flere avvik fra nasjonale retningslinjer for behandling av tarmkreft.

Som foretakstillitsvalgt skal Steinholt, sammen med vara Anja Winderlich, gjøre det som er mulig for å støtte kolleger som står i en vanskelig situasjon, sier hun. 

Representanter fra Yngre legers forening (Ylf) og Overlegeforeningen (OF) sentralt kommer til Helgeland i november for å ha et felles medlemsmøte for alle sykehuslegene fra Rana, Mosjøen og Sandnessjøen. 

– Jeg håper og tror at dette kan bidra til å bringe optimismen tilbake hos kollegene, sier Steinholt.

– Hva kan konsekvensene bli dersom ikke konfliktnivået og retorikken dempes?

– Det er ikke godt å si, men personlig er jeg redd for at nøkkelpersonell som har levd under ekstremt press i månedsvis, sier opp og forlater Helgeland. I tillegg er jeg bekymret for rekrutteringen. Hvilke unge leger ønsker å komme til et sykehus som angivelig ikke tar pasientbehandling på alvor og der øverste administrative ledelse ikke ivaretar personellet?

Bekymret for miljø og sikkerhet
Anne-Karin Rime, visepresident i Den norske legeforening og leder i Overlegeforeningen, synes det er trist at det er så steile fronter på Helgeland.

Hun bekrefter at Legeforeningen sentralt har fått meldinger om at det er utfordringer med arbeidsmiljøet enkelte steder i Helgelandsykehuset, spesielt det siste året.

– Vi følger med i denne saken, både i mediene og gjennom våre tillitsvalgte, og vi bistår våre tillitsvalgte når de har behov for det, sier Rime til Dagens Medisin.

Hun er bekymret for at én konsekvens av at ansatte står i en konflikt over tid, er at sykehuset risikerer å miste kompetanse det er vanskelig å erstatte.

–  I verste fall kan det gå utover pasientsikkerheten dersom konflikter ikke håndteres, advarer hun. 

– Hva i denne situasjonen som har oppstått er Legeforeningen mest bekymret for?

– Vi er mest bekymret for arbeidsmiljøet til de ansatte. Sykehusene våre er helt avhengig av trygge ansatte som tør å si ifra om det de mener er kritikkverdige forhold. Det er helt avgjørende for både arbeidsmiljø og pasientsikkerhet, fastslår Rime.

– Tar det på alvor
Styret i Helgelandssykehuset behandlet to bekymringsmeldinger om arbeidsmiljøet i siste styremøte 24. september. 

– Vi tar disse bekymringsmeldingene på største alvor og har allerede hatt flere møter med både ledere, tillitsvalgte og verneombud, sa Gunnlaugsdottir til eget styre, og la til at det er opprettet en arbeidsgruppe for arbeidsmiljø som skal ha sitt neste møte 14. oktober.

Medisinsk direktør Fred Mürer merker også et stort engasjement i tarmkreftsaken:

– Like stort eller større enn før helseministeren tok sin beslutning om struktur og lokalisering av Nye Helgelandssykehuset. Det viser at det tar lang tid å gå fra kampmodus til fredsmodus.

Statens helsetilsyn vurderer saken som såpass alvorlig at de reiser på stedlig tilsyn til Helgeland. Dette tilsynet er tidfestet til 8. og 9. oktober.