Opererte for få til å komme med i kvalitets-statistikk

Onsdag morgen var det ekstraordinært styremøte i Helse Nord i forbindelse med saken der to av tre eksterne rapporter stiller spørsmål ved kvaliteten på tarmkreftoperasjonene som er foretatt ved Helgelandssykehuset. 

Rapportene ble bestilt etter at sykehuset kom dårlig ut i Kreftregisteret årlige statistikk om postoperativ dødelighet etter kirurgi. 

Denne statistikken ble publisert 30. september i fjor. I januar i år stanset all tarmkreftkirurgi ved Helgelandssykehuset med umiddelbar virkning.

Operasjonene ble gjenopptatt etter noen dager, etter at ressurspersoner hos Helse Nord, samt det kirurgiske miljøet i Sandnessjøen, UNN og fagavdelingen i Helgelandssykehuset, slo fast at det ikke var «grunn til uro med hensyn til kvalitet og pasientsikkerhet ved tarmkreftkirurgi i Helgelandssykehuset Sandnessjøen». 

Nå viser årsrapporten for 2019 fra Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft, at Sandessjøen sykehus har hatt for få tykktarmskreft-operasjoner til at de tas med i oversikten.

Rapporten er ikke offentlig ennå, men Dagens Medisin får oppgitt tallene fra Kreftregisteret.  

Risiko for død innen 100 dager etter operasjon for tykktarmskreft er en indikator på behandlingsrelatert risiko knyttet til operasjonen.

–  På bakgrunn av fjorårets resultater har Helgelandssykehuset, Sandnessjøen utført kvalitetsarbeid og hatt en gjennomgang av sine pasienter. I årets resultat kommer ikke sykehuset med i analysen, grunnet for få pasienter i siste tidsperiode 2017–2019, heter det i rapporten.

I denne perioden har Sandessjøen sykehus i gjennomsnitt operert færre enn ti pasienter, og inkluderes dermed ikke.

I 2019 ble det utført 15 operasjoner ved Sandnessjøen, men for hele perioden 2017-2019 ligger sykehuset altså i gjennomsnitt under ti operasjoner per år.
Et stort flertall av sykehusene har en 100–dagers dødelighet på fem prosent eller lavere. Det nasjonale resultatet er 3.2 prosent, ifølge Kreftregisteret.
Spesielt for tykktarmskreft vil andel pasienter som opereres akutt være en viktig underliggende faktor for dødsrisiko. Tallene sier ikke noe om hvorvidt resultatene for det enkelte sykehus skyldes kvaliteten på behandlingen eller tilfeldige variasjoner hos pasientene, som sykdomsutbredelse for eksempel, men bør brukes til intern gjennomgang og kvalitetssikring av egne resultater der disse er avvikende, ifølge Kreftregisteret.

Lengre tidsintervall
Indirekte vil man i dette målet fange opp alvorlige komplikasjoner som blant annet anastomoselekkasjer eller organsvikt. Moderne intensivbehandling gjør at dødsfall relatert til behandling kan opptre etter et lengre tidsintervall enn 30 eller 60 dager, og postoperativ dødelighet rapporteres internasjonalt stadig mer over 100 dager. Et intervall på 100 dager vil imidlertid også kunne omfatte noen tilfeller av død grunnet andre årsaker enn kreftbehandlingen, ifølge rapporten.