Vil samle kreftkirurgien – slik er anbefalingene fra helsemyndighetene

Etter sprikende faglige vurderinger av kvaliteten på tarmkreft-kirurgien ved Helgelandssykehuset og de to underliggende sykehusene Mo i Rana og Sandessjøen, har sykehusledelsen sagt at de nå vil vurdere å samle tarmkreftkirurgien og ha én felles faglig ledelse.

Volumanbefalinger
Det var på bakgrunn av blant annet Kreftregisterets årlige rapport om 100 dagers postoperativ dødelighet etter kirurgi, der Sandessjøen sykehus kom dårlig ut, at saken ble satt søkelys på.

Rapporten kom 30. september i fjor. I januar i år stanset all tarmkreftkirurgi ved Helgelandssykehuset med umiddelbar virkning.

En ekstern faggruppe vurderte etter kort tid at det ikke var «grunn til uro», og operasjonene startet opp igjen. Nylig har imidlertid tre eksterne evalueringer konkludert ulikt om kvaliteten på tarmkreftkirurgien ved sykehusene.

• Les de de tre evalueringene her: St.Olavs hospital. Oslo universitetssykehus. Universitetssykehuset Nord-Norge.

I 2018 opererte Sandessjøen sykehus 16 pasienter, og sykehuset i Mo i Rana opererte 21 pasienter, for tykktarmskreft.

Helsedirektoratet anbefaler at sykehus som opererer tykktarmskreft bør ha et volum på minst 30 operasjoner per år.

– Anbefalingene kommer av at man ønsker god kompetanse og rutine på denne typen operasjon, og for at det skal være et sterkt og tverrfaglig miljø ved disse sykehusene, sier Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret, til Dagens Medisin.

Anbefaling – ikke krav
Men selv om de to sykehusene hver for seg opererer færre enn anbefalt, er det ikke slik at man havner «under streken» når det kommer til anbefalt volum: Operasjoner for tykktarmskreft skiller seg ut i Helsedirektoratets anbefalinger om volum for kreftkirurgi, ved at det til disse operasjonene knyttes en anbefaling - og ikke et krav - om volum.
– Grunnen er at det i større grad kan være nødvendig med akutte operasjoner ved tykktarmskreft, for eksempel som følge av livstruende blokade av tarmen. Tarmkreftoperasjoner henger derfor tett sammen med akuttberedskapen ved et sykehus. For andre kreftformer, der man oftest har mer tid på seg til planlegging, stilles det strengere krav til volum, og ikke bare anbefalinger, viser Ursin til.

–  Derfor har man så langt ikke satt absolutte krav til hvor mye tykktarmskreft sykehusene skal måtte operere for å få fortsette virksomheten, sier hun.

I kvalitetsregisterrapporten for tykk- og endetarmskreft, er nettopp dette omtalt, peker hun på:

«Det har vært en sentralisering av kreftkirurgi i Norge, men tykktarmskreft opereres fortsatt på mange sykehus».  Det vises til også til at dette har sammenheng med sykehusenes akuttfunksjon, og at 15 til 25 prosent av pasientene med tykktarmskreft opereres akutt.

Ifølge Kreftregisteret har også tidligere rapporter vist høyere dødelighet for Sandnessjøen, sammenlignet med landsgjennomsnittet for postoperativ dødelighet.

Dette har også vært oppe til diskusjon i tidligere fagdirektørmøter, blant annet i 2017, opplyser Ursin.

• Det er totalt 32 sykehus som opererte mer enn ti pasienter årlig med tykktarmskreft i 2018. 16 sykehus opererte færre enn 30.
  

Kreftregisteret: – Sykehusene bør selv inn og se bak tallene

Det er nær ett år siden Helse Nord og Helgelandssykehuset fikk rapporten fra Kreftregisteret om tall på postoperativ dødelighet etter kreftkirurgi.

Den 28.september 2019 fikk helseforetakene og de regionale helseforetakene oversendt årsrapportene fra kvalitetsregistrene, opplyser Kreftregisteret.

Helgelandssykehuset HF kom svært dårlig ut når man måler 100 dagers postoperativ dødelighet i målingene fra Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft.

Rapportene ble sendt til fagdirektørene og postmottak.

Den 30. september ble kvalitetsregisterrapportene ble publisert på Kreftregiosterets nettsider og på kvalitetsregistre.no

Den 6. desember deltok koordinator for kvalitetsregistrene i Kreftregisteret, Liv Marit Dørum, i fagdirektørmøte i Helse Nord. Hun la frem resultater fra sykehusene i nord fra alle registrene. Her ble også tykktarmskreft i Sandnessjøen spesielt nevnt, opplyser Kreftregisteret.

Den 12. januar ble det vedtatt å avlyse alle planlagte kreftkirurgiske operasjoner ved sykehuset i Sandnessjøen, med umiddelbar virkning. Få dager etterpå startet man opp kirurgien igjen.

På spørsmål til Kreftregisteret om de har meldt kritikk eller bekymring til Helse Nord eller Helgelandssykehuset om måten foretakene har håndtert saken på, eller om de mener det har gått for sakte, svarer direktør Giske Ursin: 

–  Kreftregisteret kan ikke pålegge eller styre sykehusene på noen måte. Det er sykehusene selv som må styre sin virksomhet – og de svarer og rapporterer til sitt regionale helseforetak. Vi skal formidle statistikk og tallgrunnlag som sykehusene og andre kan bruke i sitt kvalitetsarbeid. Den anbefalingen vi kommer med, er at sykehusene selv bør gå inn og se hva som ligger bak tallene i tilfeller der deres resultater avviker tydelig fra kvalitetsmål og/eller landsgjennomsnitt.

–  Vi har ikke det hele og fulle bildet, og blant annet vil pasientjournaler kunne gi viktig innsikt i om det skjer systematiske feil, eller om det er snakk om uheldige tilfeldigheter eller forhold som det ikke er mulig å gjøre noe med.

–  En grundig gjennomgang er naturligvis viktig når måloppnåelsen er for lav, men også når sykehusene har spesielt gode resultater kan det være fornuftig å se på hva de gjør bra og riktig, og om andre kan lære noe av dem, sier Ursin.