Ser på nye kriterier for operasjon av tykktarmskreft

Nylig besluttet Helse Nord å midlertidig flytte alle planlagte tarmkreftoperasjoner ved Helgelandssykehuset ved sykehusene i Mo i Rana og Sandessjøen, til Nordlandssykehuset i Bodø.

Flere måneder med massiv debatt om hvor tarmkreftkirurgien på Helgeland skal utføres, har skapt press på arbeidsmiljøet i Helgelandssykehuset. Ifølge Helse Nord-direktør Cecilie Daae er det nå «behov for å finne en annen midlertidig løsning som sikrer forutsigbarhet for pasienter og pårørende mens arbeidet med videreutvikling av pasientsikkerhet innenfor tarmkreftkirurgiområdet og arbeidsmiljø pågår».

Tall Dagens Medisin har fått fra Helgelandssykehuset viser at det de siste fire årene, fra og med 2016 til og med 2019, er utført 105 tarmkreftoperasjoner ved sykehuset i Mo i Rana, og 46 ved sykehuset i Sandessjøen.

Hartwig Kørner, leder av Fagrådet for kvalitetsregisteret for tykk- og endetarmskreft, ønsker ikke å kommentere antallet operasjoner ved de to sykehusene på Helgeland. Men han sier på generelt grunnlag at sykehusene selv må vurdere volum og kvalitet i sammenheng med sine resultater i kvalitestregisteret for tykk- og endetarmskreft og Norsk register for Gastrokirurgi (NoRGast).

Ser på nye kriterier
– Vi starter nå et arbeid hvor vi ser på nye kriterier som skal ligge til grunn for å operere tykktarmskreft med bakgrunn i hvordan faget har utviklet seg, sier Kørner til Dagens Medisin.
Han viser til at det er flere kliniske scenarier som er aktuelle, sammenlignet med for eksempel kirurgi ved brystkreft og lungekreft.

– Det er et mye mer sammensatt bilde av hvordan tykktarmskreft kan fremstå. Faget utvikler seg videre, og det er altså flere aspekter ved kun ett tall på antall operasjoner, så vi kan ikke redusere problemet til å kun dreie seg om et tak på antall inngrep, sier han.

– For eksempel er det flere situasjoner som fører til at man opereres, enten akutt eller planlagt, og så er det situasjoner der det kanskje er viktigere at en sårbar pasient forblir i sitt nærmiljø, mens en annen pasient skal få maksimal uttelling av behandlingen, sier Kørner, som er også er overlege og professor ved Gastrokirurgisk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus.

• Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm, fra 2019, anbefaler blant annet at sykehus som behandler pasienter med tykk-og endetarmskreft skal ha formelle tverrfaglige team hvor utredning og behandling diskuteres. Det anbefales også at institusjoner med alenespesialister eller vikarbasert faglighet «som hovedregel bør avstå fra elektiv behandling av tykk-og endetarmskreft».

Også Giske Ursin, leder av Kreftregisteret, understreker at de ikke har noen formening om hvor tarmkreftpasientene fra Helgeland bør opereres:

 – Om det er Sandnessjøen, Rana eller Bodø – eller et annet sted i Helse Nord – bare pasienten møter et robust og rutinert tverrfaglig team, sier Ursin til Dagens Medisin.

– Vår anbefaling er at sykehusene organiserer seg på en sånn måte at de oppfyller fagekspertenes krav til volum, og at de setter seg nøye inn i kvalitetsregister-resultatene vi publiserer, og vurderer om det er behov for tiltak dersom det er resultater som avviker fra landsgjennomsnittet.

Spent på om fagmiljøene vil øke volumet
Hun viser til at det er et faglig mål og ønske om at kreftkirurgien i Norge skal sentraliseres, og sentraliseringen har kommet langt på få år.

– Dette er for å sikre tverrfaglige og robuste fagmiljøer, der alle nødvendige fagdisipliner i en stadig mer kompleks og avansert kreftbehandling er representert med solid kompetanse og erfaring. Disse målene er ikke kontroversielle, faglig sett, og de er satt for å kunne gi alle pasienter et så godt og likeverdig medisinsk tilbud som mulig, uavhengig av hvor i landet de bor, sier Ursin. 

– Det bør være et mål at alle avdelinger som opererer tarmkreft skal nå anbefalingen om minst 30 operasjoner i året. I forhold til andre kreftformer er dette i utgangspunktet et lavt volum, og vi er nå spente på om fagmiljøene vil øke volumet, og komme med tydeligere krav, og ikke bare anbefalinger.

– Akkurat hvordan det enkelte sykehus og regionale helseforetak organiserer helsetjenesten i sitt distrikt har vi verken forutsetninger eller mandat til å legge oss bort i, sier Ursin.