Delte rapporter som inneholdt pasientopplysninger med PR-byrå

Administrerende direktør i Helgelandssykehuset HF, Hulda Gunnlaugsdottir, bekrefter overfor Dagens Medisin at hun har delt rapportene eksternt før de var blitt gjort kjent for fagmiljøene. 

Det var Helgelands Blad som omtalte saken først. 

Helgelandsykehusets tre underliggende sykehus ligger i Mo i Rana, i Sandnessjøen og i Mosjøen.

30. september 2019 offentliggjorde Kreftregisteret statistikk som viste Helgelandssykehuset Sandnessjøen kom dårlig ut på 100 dagers postoperativ dødelighet etter tarmkreftoperasjoner.

12. januar 2020 besluttet ledelsen å stanse alle planlagte inngrep av denne typen inntil man hadde fått en ordentlig gjennomgang av statistikken.
En ressursgruppe fra Helse Nord, Helgelandssykehuset og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) fant etter noen dager ut at det «ikke var grunn til uro», noe som førte til at direktør Hulda Gunnlaugsdottir bestemte av operasjonene skulle gjenopptas fra den 19. januar 2020.

To av tre rapporter med krass kritikk
Samtidig ble det bestilt en gjennomgang av operasjonsvirksomheten ved de to sykehusene som utfører denne typen operasjoner, sykehusene på Mo og i Sandnessjøen, av to eksterne eksperter fra UNN og St. Olavs hospital.
Disse to evalueringene kom til helt ulik konklusjon. Mens UNN-rapporten, konkluderte med at kirurgien ved Sandnessjøen sykehuset ikke er uforsvarlig eller avviker vesentlig fra kvalitetskrav, konkluderer eksperten ved St. Olavs langt på vei med det motsatte.

Dermed ble det bestilt en tredje vurdering fra Oslo universitetssykehus (OUS). OUS-rapporten konkluderer med at halvparten av alle pasienter operert ved Sandessjøen sykehus hadde ett eller flere avvik fra nasjonale retningslinjer for behandling av tarmkreft.

Rapportene ble «lekket»
Rapporten fra OUS kom 20. august. 31. august får Rana Blad, som er lokalavisa basert i Mo i Rana, tilgang til rapportene og publiserte utdrag fra dem. Siden har det blitt satt i gang en jakt på hvor lekkasjen har skjedd, og saken er også meldt til Datatilsynet og politiet.

Direktør Gunnlaugsdottir har sagt ved flere anledninger at kun henne selv, medisinsk direktør og fagsjef hadde tilgang til rapportene.
Nå viser det seg at opplysningene ble delt med PR-byrået Wergeland Apenes, uten opplysninger om pasienter ble sladdet. Dette skjedde en uke før Rana Blad publiserte innhold fra dem, og samme dag som Helse Nord ble varslet. 

Delte rapporter usladdet
Hulda Gunnlaugsdottir bekrefter overfor Dagens Medisin at rapportene ble delt med Wergeland Apenes.

– Ja, det kan vi bekrefte, vi gjennomførte i fjor en anbudsrunde og knyttet til oss en leverandør av kommunikasjonstjenester. Bakgrunnen for dette er at vi har en kommunikasjonsstab med begrenset kapasitet, og har derfor behov for ekstra bistand.

– Er det riktig at dere delte usladdede rapporter om kvaliteten på tarmkreftkirurgien ved Helgelandssykehuset med konsulentene og før de ble gjort kjent for fagmiljøene?

– Kommunikasjonsbyrået fikk tilgang til rapportene 24. august, fordi de skulle bistå oss med kommunikasjonsfaglig bistand knyttet til prosessen vi hadde planlagt med fagmiljøene med oppstart 4. september, erkjenner hun, men understreker:

– De arbeider i full konfidensialitet.

Tar selvkritikk
Hulda Gunnlaugsdottir tar likevel selvkritikk:

– Vi burde ha sladdet før vi sendte rapportene fra oss, sier hun.

På spørsmål om hun vurderer dette som et brudd på taushetsplikten, svarer Gunnlaugsdottir:

– Etter vanlig prosedyre vil dette bli håndtert som et avvik internt hos oss.

Direktøren har ved flere anledninger uttalt at hun hun selv og to andre var de eneste som hadde tilgang til rapportene.

– Jeg beklager at mine uttalelser rundt dette har bidratt til å skape et feilaktig bilde av situasjonen, sier hun i dag.

En presset kommunikasjonsstab
– Hvorfor var det nødvendig å innhente ekstern hjelp i disse tilfellene?

– Bakgrunnen for dette er at vi har en kommunikasjonsstab med begrenset kapasitet, og har derfor behov for ekstra bistand. Videre så har vi hatt langtids sykefravær i senter for kommunikasjon som har skapt behov for ekstra ressurser.

– Hvor mye har dere betalt for tjenestene de siste årene?

– Vi har kjøpt kommunikasjonstjenester for cirka 1,5 millioner kroner de siste tolv månedene.

Ut over kommunikasjonsfaglig bistand og kapasitet i tarmkreftkirurgisaken, har konsulentene i Wergeland Apenes bistått Helgelandssykehuset med kommunikasjon rundt Helgelandssykehuset 2025, koronasituasjonen, varslingssaker, samt løpende bistand for å lette på et stort arbeidstrykk det siste året, opplyser sykehuset.

Vil ikke kommentere
Administrerende direktør i Helse Nord, Cecilie Daae, orienterte styret i Helse Nord om tarmkreftkirurgisaken onsdag. 

– I rapportene er det opplysninger som kan gjøre personidentifikasjon mulig. At rapportene ble gjort kjent utenfor Helgelandssykehusets kontroll anses som et avvik på informasjonssikkerhet og personvern, sier hun. 

Daae presiserer videre at hun ikke kjenner saken om at opplysninger er delt av direktøren med eksterne konslulenter, men at hun er kjent med at Helgelandssykehuset har hatt behov for ekstern bistand knyttet til stort press på kommunikasjonsavdelingen.

Ut over det ønsker hun ikke å kommentere saken, men viser til Helgelandssykehuset. 

– Dersom man fjerner fullt navn kommer man et stykke på vei

Helsejurist Anne Kjersti Befring viser til to grunnleggende forpliktelser som sykehusene har:

– Plikten til å gi nødvendig og forsvarlig behandling og plikten til å ivareta pasienters konfidensialitet. Dersom opplysninger er omfattet av taushetsplikten må det foreligge et unntak fra denne plikten før de kan deles. Helsevirksomheten skal både sørge for og tilrettelegge for at taushetsplikten ivaretas gjennom sine systemer, rutiner og utstyr, sier Befring til Dagens Medisin.

– Sykehuset kan dele opplysninger dersom pasientens identitet er tilstrekkelig beskyttet. Dersom man fjerner fullt navn kommer man et stykke på vei. Om man ikke fjerner fullt navn er det et klart brudd på taushetsplikten.

– Unntak fra taushetsplikten forutsetter ikke at de er anonyme slik vi forstår dette begrepet i lys av personvernforordningen, sier hun.
– Anonyme opplysninger innebærer at de ikke under noen omstendigheter kan føres tilbake til en pasient. Det vil opplysninger som heller ikke er omfattet av taushetsplikten. Unntakene fra taushetsplikten kan imidlertid forutsette at pasientens identitet er tilstrekkelig beskyttet ut fra formålet med å dele opplysninger. En tilstrekkelig beskyttelse må vurderes ut fra hvilke kjennetegn man gir, og hvor stor risikoen er for at man kan identifisere opplysningene, viser Befring til.