Avgjorde langvarig sykehusstrid

HELSE-OG OMSORGSDEPARTEMENTET/OSLO (Dagens Medisin): Engasjementet i sykehussaken på Helgeland har vært stort, og saken om funksjonsfordeling og sykehusstruktur på Helgeland skriver seg tilbake til 2013. Da ga Helse Nord Helgelandssykehuset i oppdrag å videreutvikle sykehustilbudet på Helgeland, i tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan.

I dag har Helgelandsregionen tre sykehus i Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana.
Mandag kunngjorde helseminister Bent Høie (H) at det blir to akuttsykehus i regionen. Dermed gikk han for Helse Nords vedtatte løsning: Ett akuttsykehus i Mo i Rana og ett i Sandessjøen og omegn. Akuttsykehuset i Sandnessjøen og omegn skal være hovedsykehus. 

–  Etter en samlet vurdering basert på vedtaket til styret i Helse Nord, Nordland fylkesting og nasjonale føringer i nasjonal sykehusplan, slutter jeg meg til Helse Nord-styrets vedtak, sa Høie under pressekonferansen mandag.

Mange kommuner på Helgeland har i dag lang reisevei til nærmeste sykehus, og derfor har debatten om hvilke sykehus som skal få bestå vært ekstra opphetet.   

Den 18. desember vedtok et enstemmig styre i Helse Nord, som var siste instans for behandling av saken, at de anbefalte helseministeren å gå for to sykehus på Helgeland, i henholdsvis Sandnessjøen og på Mo i Rana.  
Møtet fikk også oppmerksomhet fordi styret under behandlingen tok 50 minutter pause i et lukket rom, for å så å komme med sitt vedtak like etter denne pausen. Dette fikk helsepolitisk talsperson for Sp, og medlem i Stortingets helse og omsorgskomite, Kjersti Toppe, til å kreve en redegjørelse fra helseministeren for hva som faktisk ble diskutert i pausen.

Forut for Helse Nord-møtet, i november, hadde Helgelandssykehusets styre brutt med innstillingen til sykehusdirektør Hulda Gunnlaugsdottir. Hun anbefalte en struktur med et stort sykehus på Mo i Rana, og et mindre sykehus i Sandnessjøen. Styret i Helgelandssykehuset ville ha ett sykehus i Sandnessjøen eller omegn.

De ulike anbefalingene gjør at det har vært knyttet stor spenning til helseminister Bent Høies avgjørelse i saken.

Assisterende generalsekretær i Redaktørforeningen, Reidun Kjelling Nybø, kritiserte tidligere i januar Bent Høie for å utvise manglende åpenhet i saken, ettersom avgjørelsen ble tatt i et lukket møte, ifølge Brønnøysund avis.

Redaktørforeningen vil at presse og publikum skal få tilgang på hele prosessen i saken.

– Det er stor interesse knyttet til spørsmålene, og vi har sett at det er mange modeller som er presentert på forhånd. Dette er en prosess som det er viktig at befolkninga får ta del i hele veien, sa Nybø til NRK Nordland. Høie på sin side viste til protokollen fra møtet, og at denne blir offentlig like etter møtet.

Bakgrunn for denne saken:

I 2013 ga Helse Nord Helgelandssykehuset i oppdrag å videreutvikle sykehustilbudet på Helgeland, i tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan.

Oppdraget var å utvikle en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland og se på løsninger som styrket forskning, fagutvikling og utdanning på Helgelandssykehuset.

Anbefalingen som Hulda Gunnlaugsdottir, administrerende direktør i Helgelandssykehuset, ga styret for kort tid siden, var slik:
To sykehus, ett i Mo i Rana og ett i Sandnessjøen, og to distrikts-medisinske sentre (DMS) i Brønnøysund og Mosjøen.

Men i slutten av november vedtok styret i Helgelandssykehuset at et nytt stort sykehus skal ligge i Sandnessjøen. Syv styremedlemmer stemte mot Sykehusdirektørens innstilling.

De brøt dermed med både innstillingen til sykehusdirektøren og en ekstern ekspertgruppe.

Dette er alternativene som er blitt utredet:

• 0-alternativet er dagens sykehusløsning. Vi ser på konsekvensene av å videreføre dagens sykehusstruktur.
• Alternativ 2a er ett stort akuttsykehus med inntil tre distriktsmedisinske sentre (DMS). Det store akuttsykehuset vil ha døgnkontinuerlig beredskap og et bredt helsetilbud innen akuttkirurgi, indremedisin og anestesi.
• Alternativ 2b-1 omfatter to akuttsykehus - ett vanlig akuttsykehus med alle medisinske funksjoner og ett vanlig akuttsykehus. Et vanlig akuttsykehus har en akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. Sykehuset kan også gjennomføre akuttkirurgi hvis bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, bil-, båt-, luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig. Dette alternativet omfatter etableringen av inntil to distriktsmedisinske sentre.