Riksrevisjonen: Helsedirektoratet avdekker ikke alvorlige feilutbetalinger

Helsedirektoratet avdekker ikke alvorlige feil og misbruk, og krever ikke tilbake feilutbetalinger av helserefusjoner, skriver Riksrevisjonen i en pressemelding. 

I fjor utbetalte Helsedirektoratet 40 milliarder kroner i helserefusjoner til 23.000 helseaktører, som leger, fysioterapeuter og psykologer. Folketrygdloven sier at helseaktører som har fått feilutbetalinger, skal betale tilbake.

Riksrevisjonen har undersøkt om Helsedirektoratet ved Helfo gjennomfører etterkontroller og om kontrollene avdekker feilutbetalinger.

I «Revisjonsrapport for 2021 om Helsedirektoratets etterkontroll av helserefusjoner» kommer det frem at Helfo årlig kun etterkontrollerer 33 av 23.000 helseaktører som får utbetalt refusjoner. 

I de sakene etterkontrolleres, avdekker Helfo feil i 4 av 5 saker. Fra 2019 til 2021 fant de feil i 84 av 101 etterkontroller.

«Helsedirektoratet ved Helfo avdekker få feilutbetalinger gjennom etterkontroll, og mange helseaktører med høy risiko etterkontrolleres ikke», heter det i rapporten. 

Systemet og rutinene for slike kontroller er også for dårlige, konkluderer Riksrevisjonen. 

– Dette forteller oss at det er stor sannsynlighet for at helsemyndighetene ikke avdekker alvorlige feilutbetalinger. Det er sterkt kritikkverdig. Vi må være sikre på at staten ikke betaler ut fellesskapets midler til de som ikke skal ha det, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding. 

– Tar kritikken til etterretning

I en pressemelding skriver Helsedirektoratet at kravene om refusjon blir gjenstand for omfattende kontroll på ulike nivåer. 

«I sum handler alt Helfo jobber med om at de riktige kravene blir riktig opplyst, og fører til riktig utbetaling. Dette skjer blant annet ved hjelp av automatiske system. Disse systemene identifiserer i tillegg aktører hvor det foreligger høy risiko for alvorlig feilbruk, som igjen blir gjenstand for etterkontroller. Riksrevisjonen kommer med sterk kritikk av at det foretas for få slike etterkontroller. Helsedirektoratet tar kritikken til etterretning», heter det i pressemeldingne. 

– Treffsikkert

– Det er viktig å understreke at misbruk av systemet på ingen måte kjennetegner norske helseaktører. Helfos kontrollsystem har vist seg svært treffsikkert i å identifisere de som ikke følger reglene, blant annet fordi det er investert mye i systemer og kompetanse for å avdekke misbruk de siste årene, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i en pressemelding. 

Helsedirektoratet understeker at etterkontroller er ressurskrevende og blant annet krever innhenting av dokumentasjon og ivaretakelse av viktige rettssikkerhetsprinsipper gjennom grundig utredning og saksbehandling. 

Direktoratet viser til at refusjoner til helseaktører er basert på et tillitssystem, som kan sammenlignes med skatteinnberetning, og at det alltid vil være en avveining av hvor mye ressurser som skal gå til etterkontroll kontra hvor høy tillit man skal ha til brukerne av systemet.

«Helsedirektoratet deler imidlertid Riksrevisjonens vurdering om at etterkontrollen må styrkes», heter det i pressemeldingen.

– Framover vil jobben derfor være å øke innsatsen ytterligere for å etterkontrollere og sanksjonere overfor de aktørene som kontrollsystemet fanger opp, sier Guldvog.