Redd for å tape på protonterapi

I det som per nå er et stort hull i bakken foran det gamle Radiumhospitalet, skal det i 2024 stå et flunkende nytt protonsenter. Etter mange års planlegging skal pasienter med kreft skal kunne tilbys en ny form for strålebehandling. Det skal ikke benyttes fotoner, som er vanlig i strålebehandlingen i dag, men protoner.

Målet er en mer skånsom behandling som vil gi færre bivirkninger for pasientene, men prislappen er også høyere.

Det gjør at risikoanalysen i dag lyser rødt for satsningen ved Oslo universitetssykehus.

Ikke dekning

I et webinar publisert på Oslo universitetssykehus sin YouTube-kanal i mars, beskriver operativ leder ved Radiumhospitalet, Inger Heiberg, til en risikoanalyse av Nye Radiumhospitalet. På en skala med grønt som laveste nivå, gult i midten og rødt på topp, skiller protonsenteret seg ut ved å ligge på høyeste risiko-nivå.

Grunnen er uavklarte spørsmål knyttet til drift, forklarer Heiberg i opptaket.

– Det er forutsatt at OUS ikke skal tape på å drive protonbehandling, selv om det er veldig dyrt.

Risikoanalysen det vises til, stammer fra en sak tatt opp i styret til Oslo universitetssykehus, fra 26. mars i år. Risikoanalysen er utarbeidet av prosjektgruppen.

Her fremgår det at «manglende finansiering av protonbehandling og oppbygning av drift, medfører driftsutgifter uten dekning.»

Det beskrives som en «stor økonomisk risiko» for foretaket.

Omstridt satsning

Etableringen av protonbehandling i Norge har vært omstridt. Flere fagpersoner har pekt på at det er lite forskningsbelegg for den nye metoden, samtidig som både byggene og driften er svært kostbar.

Likevel ble det vedtatt å opprette to protonsentre i Norge: Ett i Oslo og ett i Bergen. Den samlede prislappen for selve senterene ble anslått å være på tre milliarder kroner.

Dette til tross for at kun et fåtall pasienter ble henvist til slik behandling i utlandet. Mange av pasientene blir i dag sendt til Sverige, som med en dobbelt så stor befolkning som Norge, likevel har nøyd seg med å ha ett protonsenter.  

Helse Sør-Øst planla i utgangspunktet et protonsenter med tre behandlingsrom for klinisk bruk og ett forskningsrom til forskning på dyr og cellekulturer.

Våren 2019 snudde styret i Helse Sør-Øst, på oppfordring fra administrerende direktør, og gikk inn for en nedskalering. Ved å fjerne ett behandlingsrom fra planene, ble det anslått at å spare over 100 millioner kroner.

Men protonsentere er ikke bare kostbare å opprette, de er også kostbare i drift. De estimerte utgiftene er rundt tre ganger høyere enn for vanlig strålebehandling.

Rød risiko

Overfor Dagens Medisin sier Inger Heiberg ved Radiumhospitalet at det trengs avklaringer for driften ved begge de to norske sentrene som er under oppføring.

– Det må lages en ordning for både Oslo og Bergen som sikrer at driften ikke blir en økonomisk ulempe for foretakene. Dette kan bety en såkalt rammefinansiering de første årene og deretter en finansiering basert på takster, slik det gjøres for annen kostnadskrevende behandling og lignende, uttaler Heiberg.

– Det er den manglende klareringen av hvordan dette skal foregå som gjør at prosjektet har satt dette i rødt på risiko.

Hun viser til at det er en forutsetning i økonomisk langtidsplan for sykehuset at senteret vil bli selvfinansiert.

200 millioner

Oslo universitetssykehus anslår at driften av protonsenteret ved Radiumhospitalet vil være på rundt 200 millioner kroner i året.

Ifølge Heiberg har OUS kontakt med sin eier, Helse Sør-Øst, om saken.

–  Det er god dialog med Helse Sør-Øst RHF om saken, som også avklares flerregionalt med Helse Vest RHF. Vi legger til grunn at dette blir avklart før oppstart av senteret.

– Planene om et nytt protonsenter har foreligget i flere år. Hva er det som gjør at det er usikkerhet om finansiering av driften?

– Vi ser ikke noen dramatikk i dette, da det ennå er tre år til dette må være på plass.  

Skal forske

Ettter planen skal et stort flertall av pasientene som behandles ved det nye senteret være forskningspasienter. OUS jobber for «en viss rammefinansiering«», forteller Heiberg.

– Og så vil det være prosjekt-/studiefinansiering på ordinær måte. Her vil det være flere aktuelle kilder som Kreftforeningen, de regionale helseforetakene – og på grunn av det nasjonale perspektivet håper vi også at det vil bli søknader til KLINBEFORSK-programmet. Vi har vi et veldig godt samarbeid med Helse Bergen om dette.

115 millioner i Bergen

Protonsenteret som er under oppføring i Bergen, er noe mindre enn senteret i Oslo. Etter planen skal det bestå av ett behandlingsrom og ett forskningsrom.

Det vil koste rundt 115 millioner kroner, ifølge Brit Pedersen, leder for Program for protonterapi i Helse Bergen.

– Ved full drift i Bergen er det estimert en kostnad på cirka 115 millioner kroner i året, inkludert lønn, kapital- og vedlikeholdskostnader. Siden det skal trappes opp kapasitet over tid, blir kostnaden noe lavere fra starten, uttaler Pedersen til Dagens Medisin.

Hun viser til at innføring av protonbehandling i Norge er organisert som et nasjonalt prosjekt, og at modellen for finansiering av drift ikke er avklart.

– Vi legger til grunn at finansieringen blir avklart før oppstart av drift ved protonsentrene.