Hastverk og hemmelighold kan svekke helseberedskapen

Etter vårt syn er det mulig at utredningsinstruksen er brutt

REGJERINGEN VALGTE i fjor høst å foreta en gjennomgang av den sentrale helseforvaltningen, nærmere bestemt Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet (FHI), Statens legemiddelverk, Direktoratet for e-helse og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Nylig ble anbefalingene lagt frem for Stortinget, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen foreslår blant annet å overføre oppgaver fra FHI til Helsedirektoratet, slå sammen Direktoratet for e-helse med Helsedirektoratet, og overføre Kreftregisteret til FHI.

Hvordan helseforvaltningen er organisert, er avgjørende for norsk folkehelse og samfunnsberedskap. Det er fornuftig med en gjennomgang av oppgaver og ansvar for å sikre en formålstjenlig oppgavedeling og effektiv forvaltning. Forskerforbundet organiserer om lag 500 ansatte i de berørte virksomhetene. Vi er bekymret for at en forhastet og lukket prosess bak omorganiseringen, kan få negative konsekvenser.

Se også: Onkologene ber om at flytteforslaget reverseres

BEGRENSET MEDVIRKNING. Gjennomgangen av helseforvaltningen har skjedd med en svært begrenset form for medvirkning fra dem som sitter med fagansvaret i de ulike forvaltningsorganene, til tross for et godt lokalt tillitsvalgtapparat i alle virksomhetene. Organene kunne gi innspill, men bare på et svært tidlig tidspunkt – og uten klarhet i hva man søkte innspill på. Fagmiljøene har aldri fått mulighet til å kommentere på prosjektets mulige forslag til endringer i forvaltningen underveis.

Ved å avskjære de ansatte og andre berørte fra å kommentere på sluttrapporten og de endelige forslagene fra prosjektet, risikerer myndighetene å fatte beslutninger om ressurskrevende og kostbare organisasjonsendringer – både økonomisk og faglig – som viser seg ikke å fungere eller være effektive.

UTREDNINGSINSTRUKSEN. Etter vårt syn er det også mulig at utredningsinstruksen er brutt, fordi rapporten fra prosjektet ikke er sendt på formell høring. Utredningsinstruksen fastslår: «Offentlige utredninger, forslag til lov og forskrift og forslag til tiltak med vesentlige virkninger skal normalt legges ut på høring». Dette har aldri skjedd her.

Ett av eksemplene på at det har vært en total mangel på involvering, er Kreftregisteret, som foreslås flyttet til Folkehelseinstituttet (FHI). Så vidt vi kjenner til var verken ledelsen i Kreftregisteret, OUS eller Helse Sør-Øst informert om forslaget før det ble kjent i forbindelse med fremleggingen av Revidert nasjonalbudsjett 11. mai. Da hjelper det lite at regjeringen selv skriver på sine hjemmesider at det var «tett samarbeid med de aktuelle etatene».

Våre medlemmer og tillitsvalgte er bekymret både for faglige og administrative konsekvenser ved flytting.

UBESVARTE SPØRSMÅL. Den forhastede og lukkede prosessen gjør at vi og våre tillitsvalgte står igjen med en rekke ubesvarte spørsmål. Ikke minst fremstår forslaget om at deler av FHIs oppgaver innen folkehelsefeltet skal flyttes til Helsedirektoratet, som uklart. Hva vil være de faktiske grensedragningene mellom FHI og Helsedirektoratet? Hva er den faglige begrunnelsen for at deler av folkehelsefeltet flyttes til Helsedirektoratet? Hvordan skal registeranalyser og statistikk i praksis skilles fra forskning og kunnskapsproduksjon? Hvordan er det tenkt at denne endringen skal bidra til målet om å samle fagmiljøer for bedre utnyttelse av ressurser og fagkompetanse?

Flere forskere har også stilt spørsmål om hvor riktig det er å legge ansvaret for registeranalyse og statistikk på folkehelse til et direktorat, av frykt for at dette truer helsestatistikkens faglige uavhengighet.

EN NY RUNDE MÅ TIL Dette er bare noen av uklarhetene i regjeringens forslag, etter en prosess preget av hemmelighold og hastverk. Slik kan vi ikke behandle en så sentral del av norsk forvaltning, som er avgjørende for helse, forskning og samfunnsberedskap. Beslutninger om organiseringen av kunnskapssektoren må selvsagt være åpne og kunnskapsbaserte.

Derfor ber vi Stortinget om å gripe inn. Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget bør be regjeringen om å komme tilbake med en ny sak – etter å ha gjennomført en bred kunnskapsbasert prosess i samarbeid med alle berørte parter.

Ingen oppgitte interessekonflikter.