Geriatrien skranter
De siste fem årene har det kun blitt opprettet fire overlegestillinger i geriatri. De siste tre årene er det godkjent kun åtte spesialister i grenspesialiteten. Sverige har 680 godkjente spesialister i geriatri, nærmere det tidobbelte av hva vi har i Norge.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
En nylig avgitt handlingsplan for geriatri i Helse-Nord fastslår at det tverrfaglige tilbudet til eldre er svært dårlig utbygd i Norge. Rapporten dokumenterer at Norge ligger på et europeisk bunnivå når det gjelder geriatrisk tilbud innen spesialisthelsetjenesten.
Til sammenligning viser tall fra Legeforeningen at det i Sverige er 680 godkjente spesialister i geriatri. Norge har om lag 100.
Ligger lengre
Tall fra Samdata viser at det er en voldsom økning av sykehusopphold for eldre. Fra 1991 til 2002 var det en økning av døgnopphold for eldre over 80 år med 42 prosent. I 1991 var det 388 døgnopphold pr. 1000 eldre over 80 år. I 2002 var tallet 551. For alle aldersgrupper var økningen på tolv prosent i den samme tidsperioden. Tallene fra SINTEF viser også at liggetidsraten for eldre har økt. Det vil si at summen av liggedøgn for eldre har økt selv om liggetiden ved hvert opphold er redusert. Dette kan knyttes til økningen i antallet innleggelser og at stadig flere eldre legges inn flere ganger hvert år. I 1996 ble under 30 prosent av pasientene over 80 år lagt inn mer enn en gang pr. år. I 2001 var andelen på nesten 34 prosent. For yngre pasienter (0 til 49 år) har antallet innleggelser pr. år vært svært stabilt i denne perioden. Få spesialister
Ifølge Anders Taraldset i Legeforeningen er det om lag 100 godkjente spesialister i geriatri i Norge. Til sammenligning er det 680 spesialister i Sverige. Det ble godkjent åtte spesialister fra 2001 til 2003. Hittil i år er det godkjent én spesialist i geriatri. Statistikken fra legeforeningen viser også at geriatri er en utpreget kvinnespesialitet. Det er 30 prosent kvinner blant spesialistene. I Sverige er kvinneandelen på 60 prosent. Tall fra Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR) viser at et marginalt antall stillinger opprettes for spesialister i geriatri. Kun fire overlegestillinger er opprettet siden 1999. Det er opprettet fem assistentlegestillinger. Seniorrådgiver Grethe Kolloen i NR forteller at de regionale helseforetakene selv definerer sammensettingen av personalet etter ønsker fra helseforetakene. Tidligere hadde Nasjonalt råd større innflytelse over hvilke stillinger som skulle opprettes. Egen spesialitet
Geriatri er en grenspesialitet innen indremedisin. Hvis NR får gjennomslag for sine forslag til endringer i spesialiststrukturen for indremedisin og kirurgi, kan dette endres. I forslaget som i disse dager sendes ut på høring, heter det: «Nasjonalt råd mener på denne bakgrunn at den indremedisinske grenspesialiteten i geriatri bør omdannes til en geriatrisk hovedspesialitet som rettes mot gamle generelt, uavhengig av hvor tjenesten ytes.» I høringsutkastet heter det også at med et slikt innhold kan stillinger i geriatri opprettes både i sykehus, i ambulerende spesialisttilbud, i sykestuer og sykehjem, innen rehabilitering, i og utenfor institusjon samt i helsetjenesten for aldersdemente.
Politisk neglisjert Wenche Frogn Sellæg mener geriatrien lider under mangel på politisk handlekraft. Hun mener også at organiseringen av spesialisthelsetjenesten rammer de eldre. Overlege i geriatri, Wenche Frogn Sellæg, mener helseministeren hadde en glimrende mulighet til å sette geriatri på dagsorden gjennom styringsdokumentene for de regionale helseforetakene: - Dette ble forsømt. - Det er blir sagt mange gode ord om geriatri, men det blir lite handling, legger hun til. Lavstatus
Frogn Sælleg mener også at eierskapsreformen har fratatt politikerne mulighet til å styre, noe som rammer geriatrien. - Før hadde man et organ, Nasjonalt råd, som fordelte stillinger. Nå gjøres dette av de regionale foretakene. Disse skal også tenke butikk, og da blir fort geriatri nedprioritert, sier hun. Frogn Sellæg mener det er mange faktorer som fører til en nedprioritering av geriatrien. - Geriatri har lav status. Det er vist i flere studier. Det avspeiler vel dessverre også samfunnets holdning til det å bli gammel, sier hun. Et annet punkt er den utbredte oppfatningen blant helsepersonell om at det er svært lite å gjøre for eldre. - Det er veldig feil. Det er fantastisk mye man kan gjøre, understreker Frogn Sellæg. En annen viktig forklaring på tilstanden er, ifølge Frogn Sellæg, måten helsevesenet er organisert på. - Det er organisert slik at det ikke er rom for å utøve geriatri. Man dyrker grenspesialiteter, og det blir lite rom for tverrfaglighet og helhet. Dette er nødvendig for god geriatri. Leger er ikke flinke på tverrfaglighet, mener hun. Legeskepsis
Det er med andre ord mange krefter som jobber i mot geriatrien, mener Frogn Sellæg. Også blant indremedisinere generelt er det stor skepsis til geriatri, hevder hun. - Det er en kjent sak at mange indremedisinere har en negativ holdning til geriatri. Hun mener at det som nå skjer på Ahus er et utslag blant annet av denne skepsisen. - De bygger nå et nytt universitetssykehus uten geriatriske senger. Som leder for Norsk geriatrisk forening har jeg tatt dette opp med sykehuset. De har forklart at de skal bygge opp geriatrisk kompetanse på Stensby sykehus. Håpløst, mener hun. - Geriatri er oftest akutt, og må integreres på sykehus deretter, sier hun. Direktør for prosjekt nytt sykehus på Ahus, Øyvind Ruud, sier til Dagens Medisin at de arbeider med den endelige strukturen på det nye sykehuset. Han bekrefter at det så langt ikke er planer om en egen geriatrisk avdeling. - De medisinske miljøene mener behovet kan dekkes like godt gjennom samarbeid mellom andre medisinske spesialiteter. Vi ønsker å gi et så godt tilbud som mulig til eldre, og dette blir en diskusjon fremover hvordan dette kan oppnås best mulig, sier han. Kraftig lut
Wenche Frogn Sellæg mener det må kraftig lut til de neste årene for å styrke geriatrien. - De regionale helseforetakene må være sitt ansvar bevisst og kjøre over helseforetakene for å sikre tilgang til personell og ressurser, sier hun. Den demografiske utviklingen, en stadig eldre befolkning, vil sette spesialisthelsetjenesten på store prøver i årene fremover.
- Skremmende - Det er ikke bare på sykehus, men også i kommunehelsetjenesten og på sykehjem at kunnskapen er neglisjert. Det er et skrikende behov for kunnskap i kommunene, sier Britt Hildeng (Ap). - Sett i lys av tallene fra Sverige vil jeg si at dette har blitt skremmende neglisjert i Norge, sier Arbeiderpartiets Britt Hildeng (bildet) til Dagens Medisin. Kunnskapstørst
- Politikere har i mange år snakket mye om prioritering av eldreomsorg. Har det bare vært ord? - Nei, det har vært et løft innen eldreomsorgen på om lag 30 milliarder. Det har gått til nødvendig opprustning av fysiske fasiliteter. Nå har vi behov for å gå inn i innholdet, svarer Hildeng. Etterlyser forskning
Britt Hildeng tror man kan gjøre geriatri mer prestisjefylt og attraktivt blant annet med å prioritere og øremerke penger til forskning. - Forskning i geriatri har ofte vært knyttet til sykdommer som Alzheimers sykdom og lignende. Det kan ha en sammenheng med at denne forskningen også har vært knyttet opp mot legemidler, og at det har fulgt penger med fra legemiddelindustrien. Det er derimot viktig at man satser mer på forskning om alderdom generelt, mener hun. Ikke kurativt
Hildeng mener også at de regionale helseforetakene har et ansvar for å ivareta både behandling og omsorg, men også nødvendig forskning innen geriatrien. Litt av forklaringen til at geriatri har lav status blant helsepersonell, mener Britt Hildeng kan tilskrives medisinsk tradisjon. - Den har vært preget av at man skal gjøre noen frisk. I geriatri dreier det seg ikke bare om det, men også om habilitering, sier hun. Opphav:
Tall fra Samdata viser at det er en voldsom økning av sykehusopphold for eldre. Fra 1991 til 2002 var det en økning av døgnopphold for eldre over 80 år med 42 prosent. I 1991 var det 388 døgnopphold pr. 1000 eldre over 80 år. I 2002 var tallet 551. For alle aldersgrupper var økningen på tolv prosent i den samme tidsperioden. Tallene fra SINTEF viser også at liggetidsraten for eldre har økt. Det vil si at summen av liggedøgn for eldre har økt selv om liggetiden ved hvert opphold er redusert. Dette kan knyttes til økningen i antallet innleggelser og at stadig flere eldre legges inn flere ganger hvert år. I 1996 ble under 30 prosent av pasientene over 80 år lagt inn mer enn en gang pr. år. I 2001 var andelen på nesten 34 prosent. For yngre pasienter (0 til 49 år) har antallet innleggelser pr. år vært svært stabilt i denne perioden. Få spesialister
Ifølge Anders Taraldset i Legeforeningen er det om lag 100 godkjente spesialister i geriatri i Norge. Til sammenligning er det 680 spesialister i Sverige. Det ble godkjent åtte spesialister fra 2001 til 2003. Hittil i år er det godkjent én spesialist i geriatri. Statistikken fra legeforeningen viser også at geriatri er en utpreget kvinnespesialitet. Det er 30 prosent kvinner blant spesialistene. I Sverige er kvinneandelen på 60 prosent. Tall fra Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR) viser at et marginalt antall stillinger opprettes for spesialister i geriatri. Kun fire overlegestillinger er opprettet siden 1999. Det er opprettet fem assistentlegestillinger. Seniorrådgiver Grethe Kolloen i NR forteller at de regionale helseforetakene selv definerer sammensettingen av personalet etter ønsker fra helseforetakene. Tidligere hadde Nasjonalt råd større innflytelse over hvilke stillinger som skulle opprettes. Egen spesialitet
Geriatri er en grenspesialitet innen indremedisin. Hvis NR får gjennomslag for sine forslag til endringer i spesialiststrukturen for indremedisin og kirurgi, kan dette endres. I forslaget som i disse dager sendes ut på høring, heter det: «Nasjonalt råd mener på denne bakgrunn at den indremedisinske grenspesialiteten i geriatri bør omdannes til en geriatrisk hovedspesialitet som rettes mot gamle generelt, uavhengig av hvor tjenesten ytes.» I høringsutkastet heter det også at med et slikt innhold kan stillinger i geriatri opprettes både i sykehus, i ambulerende spesialisttilbud, i sykestuer og sykehjem, innen rehabilitering, i og utenfor institusjon samt i helsetjenesten for aldersdemente.
Politisk neglisjert Wenche Frogn Sellæg mener geriatrien lider under mangel på politisk handlekraft. Hun mener også at organiseringen av spesialisthelsetjenesten rammer de eldre. Overlege i geriatri, Wenche Frogn Sellæg, mener helseministeren hadde en glimrende mulighet til å sette geriatri på dagsorden gjennom styringsdokumentene for de regionale helseforetakene: - Dette ble forsømt. - Det er blir sagt mange gode ord om geriatri, men det blir lite handling, legger hun til. Lavstatus
Frogn Sælleg mener også at eierskapsreformen har fratatt politikerne mulighet til å styre, noe som rammer geriatrien. - Før hadde man et organ, Nasjonalt råd, som fordelte stillinger. Nå gjøres dette av de regionale foretakene. Disse skal også tenke butikk, og da blir fort geriatri nedprioritert, sier hun. Frogn Sellæg mener det er mange faktorer som fører til en nedprioritering av geriatrien. - Geriatri har lav status. Det er vist i flere studier. Det avspeiler vel dessverre også samfunnets holdning til det å bli gammel, sier hun. Et annet punkt er den utbredte oppfatningen blant helsepersonell om at det er svært lite å gjøre for eldre. - Det er veldig feil. Det er fantastisk mye man kan gjøre, understreker Frogn Sellæg. En annen viktig forklaring på tilstanden er, ifølge Frogn Sellæg, måten helsevesenet er organisert på. - Det er organisert slik at det ikke er rom for å utøve geriatri. Man dyrker grenspesialiteter, og det blir lite rom for tverrfaglighet og helhet. Dette er nødvendig for god geriatri. Leger er ikke flinke på tverrfaglighet, mener hun. Legeskepsis
Det er med andre ord mange krefter som jobber i mot geriatrien, mener Frogn Sellæg. Også blant indremedisinere generelt er det stor skepsis til geriatri, hevder hun. - Det er en kjent sak at mange indremedisinere har en negativ holdning til geriatri. Hun mener at det som nå skjer på Ahus er et utslag blant annet av denne skepsisen. - De bygger nå et nytt universitetssykehus uten geriatriske senger. Som leder for Norsk geriatrisk forening har jeg tatt dette opp med sykehuset. De har forklart at de skal bygge opp geriatrisk kompetanse på Stensby sykehus. Håpløst, mener hun. - Geriatri er oftest akutt, og må integreres på sykehus deretter, sier hun. Direktør for prosjekt nytt sykehus på Ahus, Øyvind Ruud, sier til Dagens Medisin at de arbeider med den endelige strukturen på det nye sykehuset. Han bekrefter at det så langt ikke er planer om en egen geriatrisk avdeling. - De medisinske miljøene mener behovet kan dekkes like godt gjennom samarbeid mellom andre medisinske spesialiteter. Vi ønsker å gi et så godt tilbud som mulig til eldre, og dette blir en diskusjon fremover hvordan dette kan oppnås best mulig, sier han. Kraftig lut
Wenche Frogn Sellæg mener det må kraftig lut til de neste årene for å styrke geriatrien. - De regionale helseforetakene må være sitt ansvar bevisst og kjøre over helseforetakene for å sikre tilgang til personell og ressurser, sier hun. Den demografiske utviklingen, en stadig eldre befolkning, vil sette spesialisthelsetjenesten på store prøver i årene fremover.
- Skremmende - Det er ikke bare på sykehus, men også i kommunehelsetjenesten og på sykehjem at kunnskapen er neglisjert. Det er et skrikende behov for kunnskap i kommunene, sier Britt Hildeng (Ap). - Sett i lys av tallene fra Sverige vil jeg si at dette har blitt skremmende neglisjert i Norge, sier Arbeiderpartiets Britt Hildeng (bildet) til Dagens Medisin. Kunnskapstørst
- Politikere har i mange år snakket mye om prioritering av eldreomsorg. Har det bare vært ord? - Nei, det har vært et løft innen eldreomsorgen på om lag 30 milliarder. Det har gått til nødvendig opprustning av fysiske fasiliteter. Nå har vi behov for å gå inn i innholdet, svarer Hildeng. Etterlyser forskning
Britt Hildeng tror man kan gjøre geriatri mer prestisjefylt og attraktivt blant annet med å prioritere og øremerke penger til forskning. - Forskning i geriatri har ofte vært knyttet til sykdommer som Alzheimers sykdom og lignende. Det kan ha en sammenheng med at denne forskningen også har vært knyttet opp mot legemidler, og at det har fulgt penger med fra legemiddelindustrien. Det er derimot viktig at man satser mer på forskning om alderdom generelt, mener hun. Ikke kurativt
Hildeng mener også at de regionale helseforetakene har et ansvar for å ivareta både behandling og omsorg, men også nødvendig forskning innen geriatrien. Litt av forklaringen til at geriatri har lav status blant helsepersonell, mener Britt Hildeng kan tilskrives medisinsk tradisjon. - Den har vært preget av at man skal gjøre noen frisk. I geriatri dreier det seg ikke bare om det, men også om habilitering, sier hun. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 06/04
Lars-Erik Vollebæk
