Staten finansierer nedbygging av pleie og omsorgstjenester

I de kommende årene vil behovet for pleie- og omsorgstjenester stige dramatisk. Frem til 2050 vil behovet dobles. Samtidig skjer det en nedbygging av sykehjemsplasser i mange kommuner. Disse er initiert av konsulentselskaper som ofte anbefaler kommunene å legge ned sykehjemsplasser og erstatte disse med omsorgsboliger. Det blir ikke gjort noen konsekvensanalyser av forslagene i rapportene.

For få sykehjemsplasser gir økt press på kommunal helsetjeneste og på sykehusene 

De neste årene vil pleiebehovet øke, noe som fører til økt press på alle omsorgsnivåer. Mange kommuner gjennomfører likevel nedlegging av sykehjemsplasser. Når det blir for få sykehjemsplasser, vil stadig sykere mennesker måtte bo hjemme. Beboere i omsorgsboliger, som før ville blitt behandlet i sykehjem, vil nå måtte innlegges på sykehus. Pasientene fra sykehus blir vanligvis overflyttet til korttidsplasser i sykehjem. Ved for få sykehjemsplasser vil sykehuset få et stadig større problem med å få overflyttet ferdigbehandlede pasienter. Korttidsplassene vil fylles opp av stadig sykere pasienter, og blir i realiteten langtidsplasser. Færre vil derfor bli rehabilitert hjem, og stadig sykere innbyggere må bo hjemme. Dette gir økt press på hjemmesykepleien og fastlegene. I ytterste konsekvens kan for få sykehjemsplasser gi innbyggerne unødvendig lidelse og død.

Få sykehjemsplasser gir økt press på alle nivåer. På et tidspunkt vil hjemmebaserte tjenester bli dyrere enn sykehjemsplasser.  

Skrekkeksempel på hva som planlegges 

Vindafjord kommune i Rogaland er en av kommunene som vurderer å redusere antall sykehjemsplasser. I dag ligger kommunen på gjennomsnittet når det gjelder langtidsplasser i sykehjem, men kommunen har for få korttidsplasser og for mange hjemmesykepleiere. Her foreslår det innleide konsulentselskapet: «Unngå å møte den demografiske veksten med flere sykehjemsplasser». Dette til tross for at de i samme rapport skriver at «behovet for sykehjemsplasser vil øke markant». I et av sine scenarioer foreslår de å legge ned et sykehjem med 30 sykehjemsplasser. I stedet skal lokalene innredes til omsorgsboliger fordi: «Årsverksbehovet reduseres betraktelig» ved å gå over til omsorgsboliger.» Kommunalsjefen i Vindafjord har fått bevilget penger til å forberede nedleggelse av disse 30 sykehjemsplassene. Det er kommunens velfungerende hovedsykehjem for somatikk som skal nedlegges og ombygges til omsorgsboliger. Dersom dette gjøres, vil kommunen ha lagt ned 49 sykehjemsplasser i perioden 2015 – 2026. Kommunen vil stå igjen med kun14 sykehjemsplasser for somatisk sykdom for en befolkning på 9000 innbyggere. Disse 14 plassene skal fordeles på langtidsplasser, korttidsplasser, rehabiliteringsplasser og palliativ seng.

Allerede nå er kommunen presset. Selv ved dagens kapasitet klarer de ikke å ta imot ferdigbehandlede pasienter fra sykehus til tiden. At sektoren er presset beskrives av kommunaldirektøren: «Institusjonane har dei siste åra fått bebuarar med ei auka pleietyngde, både i demensomsorga, somatiske avdelingar og korttidsavdelingar».

Omsorgsboliger tilsvarer ikke sykehjem

Kommunaldirektøren i Vindafjord skriver: «Ein tar ikkje sikte på å redusere talet på heildøgns omsorgsplasser, men fleire vil bli som omsorgsbustader med bemanning istaden for institusjon/sjukeheim.» I sykehjem blir det gitt pleie og omsorg til de mest kritisk syke. Disse beboerne er skrøpelige og får ofte andre kompliserende sykdommer som kan være livstruende om de ikke behandles. Sykdommer som lungebetennelse og blodforgiftning er ganske hyppige. Disse blir behandlet i sykehjemmet. Her foregår også smertelindring av døende. 

Korttidsplassene brukes til å gjenopptrene hjemmeboende, slik at de kan bli bedre i stand til å klare seg hjemme. De brukes også til behandling av ferdigbehandlede pasienter fra sykehusene. Sykehjem er i dag et sykehus i miniatyr, men uten å ha sykehusets ressurser. 

Omsorgsboliger med bemanning ligger minst 2 trinn lavere på omsorgstrappen. Der er færre ansatte med lavere kompetanse, som derfor ikke kan gi samme behandling som i sykehjem. Sykehjem er institusjon med krav til bemanning og kompetanse, Omsorgsboliger er en boform som er et supplement til sykehjem, ikke en erstatning. 

Konklusjon 

Nedlegging av sykehjemsplasser skjer i mange kommuner. Om dette får fortsette, vil helsevesenet om få år lammes.

Hovedgrunnen til at sykehjem nedbygges til omsorgsboliger, er at disse, i motsetning til sykehjem, anses som fullt statlig finansiert. Stortingspolitikerne må sørge for at staten ikke lenger finansierer denne nedbyggingen av norsk helsevesen. Styrk finansieringen av sykehjem. Gjør ikke finansieringen av omsorgsboliger så profitabel for kommunene. 

Ingen oppgitte interessekonflikter