LIKE TREKK: Partnere har ofte like trekk lenge før de velger hverandre – og så blir de likere og likere etter hvert som tiden går i samlivet. Særlig gjelder dette psykisk helse. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

Mor og far har mye til felles – og barna får dobbelt opp

Partnere er like på mange trekk, særlig på utdanningsnivå og psykiske tilstander. Det fører til at barna deres blir ekstra disponert – på godt og vondt.

Publisert Sist oppdatert

– Det er ikke tilfeldig hvem som får barn med hvem. Og det kan konsentrere ressurser – eller problemer – i visse familier, sa forsker Fartein Ask Torvik ved Senter for fruktbarhet og helse, da han innledet seminaret «Sosial ulikhet, psykisk helse og genetikk» onsdag hos Folkehelseinstituttet (FHI).

– Vi finner stor partnerlikhet i utdanning og psykisk helse, som andre studier har gjort før oss. Vi ser også sterk likhet i grunnskolepoeng og noe likhet i fysisk helse. Et nytt funn er at vi finner stor kobling på tvers av trekk, som at hvis mor har lav utdanning, har far oftere psykiske lidelser, sier Torvik til NTB.

Partnere har ofte like trekk lenge før de velger hverandre – og så blir de likere og likere etter hvert som tiden går i samlivet. Særlig gjelder dette psykisk helse.

– De blir likere både fordi de påvirker hverandre, og fordi de påvirkes av de samme faktorene i miljøet rundt dem, sier Torvik.

Genmiksen

På seminaret presenterte forskere et knippe av studiene fra Rementa-prosjektet, som ser nærmere på mekanismene som gjør at barn følger samme mønstre som sine foreldre.

Prosjektet bekrefter at sannsynligheten for at barn fullfører høy utdanning, faller dramatisk hvis ingen av foreldrene har gjort det. Videre har barn av foreldre med aller lavest inntekt tre til fire ganger så høy risiko for å bli diagnostisert med psykiske lidelser som barn av de aller rikeste foreldrene.

Rementa-forskning i Norge

Familiemedlemmer ligner hverandre både med hensyn til sosioøkonomisk status og psykisk helse. Det kan skyldes at foreldre og barn deler både genetiske eller/og miljømessige forhold, eller at foreldre har en direkte påvirkning på barna.

* Folkehelseinstituttet har ledet prosjektet Rementa fra august 2020 for å finne ut mer mekanismene som gjør at barn følger samme mønstre som sine foreldre.

* Rementa er en forkortelse for «reproduksjon av sosioøkonomiske forskjeller og mental helse gjennom generasjoner».

* Målet har spesielt vært å forstå hvilken rolle psykisk helse spiller i videreføring av sosioøkonomiske forskjeller.

* Det er brukt spørreskjemadata og genetiske data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen i kombinasjon med registerdata om helse, demografi og skoleprestasjoner.

* Det er også benyttet administrative registerdata fra hele Norges befolkning.

* Rementa har avstedkommet 36 publikasjoner så langt.

(Kilde: FHI – Rementa )

Postdoktor Hans Fredrik Sunde har studert 93.000 foreldrepar og sett i hvilken grad forskjellige par ligner på hverandre genetisk. Studiene ble publisert i 2022 og tidligere i år i tidsskriftet Nature Communications. Han påpeker at når begge foreldre har samme genetiske disposisjon for noe, vil barna ha dobbel sannsynlighet – eller risiko – for å være disponert.

– Hvis du har én høyt utdannet forelder, er det sannsynlig at du har to – og at du også får deg høy utdanning, sier han.

Hvis du deretter finner en partner med lik bakgrunn, vil deres barn igjen få en enda sterkere disposisjon. Slik pardannelse over flere generasjoner kan medføre at man ikke bare ligner på partneren sin, men også på svigerfamilien. Et genetisk ekkokammer.

Gjør det noe?

Sunde påpeker at mennesker i lang tid har valgt partnere som er omtrent like høye som seg selv, men at partnervalg basert på for eksempel vekt (KMI) og utdanning er relativt nytt. Etter hvert som folk i større og større grad velger partnere som også er like seg selv på KMI og utdanningslengde, vil det trolig gi økende forskjeller i genetisk tilbøyelighet i kommende generasjoner.

– Sosiale prosesser får genetiske konsekvenser. Partnervalg sementerer sosiale forskjeller i genetiske forskjeller, sier han.

Prosjektleder Torvik sier det er viktig å kartlegge mekanismene bak for å bedre kunne si noe om barns sannsynlighet for å følge i foreldrenes spor. Når de med lav og høy utdanning ikke velger hverandre, vil det bli færre som ligger på midten, og de sosioøkonomiske forskjellene kan øke – kanskje har de allerede gjort det.

– Vi må forstå hvordan ting henger sammen for å gjøre noe med det. Genetiske forskjeller kan føre til sosiale forskjeller. Sånn trenger det ikke være, men det må tilrettelegges for å sette inn rett tiltak på rett sted, sier han.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS