RAMMER PASIENTENE: Hvis seksjonen brytes opp og flyttes, vil i praksis tilbudene fratas pasientene fordi kommunikasjonslinjene og den samlede kompetansen ryker, skriver kronikkforfatterne.

Sparer vi oss til fant ved å splitte et høyspesialisert behandlingstilbud?

Seksjon for tidlig psykosebehandling har brukt tiår på å bygge opp en kollektiv kompetanse som nå er planlagt utradert med et pennestrøk.

Andreas Seierstad m. fl. spesialsykepleier/ fag og kvalitetsrådgiver, TPB døgn

Publisert 19.12.2024 - 09:04

Annonse kun for helsepersonell

Psykoselidelser er blant de mest alvorlige psykiske lidelsene og medfører ofte stor lidelse og fortvilelse for både den enkelte og de nærmeste. Mange med psykoselidelser opplever skremmende hallusinasjoner, nedsatt livskvalitet, ensomhet, depresjon og angst. I et samfunnsøkonomisk perspektiv overstiger kostnadene ved psykoselidelser kostnadene ved alle andre psykiske lidelser og også utgiftene knyttet til kreft- og hjerte- og karsykdommer. Kostnadene forbundet med schizofreni alene er årlig på 10.2 milliarder i Norge.

For de fleste debuterer psykoselidelsen i overgangsfasen mellom ungdom og voksenliv, ofte mens man går på videregående skole og forsøker å leggefundamentet for egen fremtid, både yrkesmessig og sosialt. Når den psykiske lidelsen begynner å utvikle seg, avbryter disse unge ofte skolegangen før de rekker å fullføre, samtidig som de trekker seg unna venner og kanskje også familie. Tiden de fleste av oss bruker på å etablere oss i voksenlivet, må i stedet brukes til behandling og rehabilitering.

Tidlig intervensjon

Det å forkorte varigheten av ubehandlet psykose er svært viktig for sykdomsforløp og prognose. Tidlig intervensjon ved psykose handler imidlertid om mer enn bare å komme tidlig til; tilpasset behandling med et bredt spekter av tilnærminger, både medikasjon og psykososiale intervensjoner, har vist betydelig bedre effekt enn standard behandling når det kommer til symptomer, antall innleggelser, deltakelse i skole og arbeid samt tilfredshet med behandling. I tillegg er det økonomisk lønnsomt, både fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og et helsetjeneste perspektiv. Det er derfor bred enighet, også internasjonalt, om at tidlig intervensjon ved psykose er helt nødvendig.

Annonse kun for helsepersonell

De aller fleste pasienter med tidlig psykose har god effekt av standard (tidlig) psykosebehandling og mottar sitt behandlingstilbud ved lokale distrikts psykiatriske sentre (DPS). Omtrent 10 prosent av pasientene opplever imidlertid alvorlige psykotiske symptomer og stort funksjonsfall til tross for tidlig intervensjon, noe som gjør langvarig spesialisert behandling og rehabilitering avgjørende for denne gruppen. Oslo universitetssykehus har en dedikert spesialseksjon for dette formålet: Seksjon for Tidlig Psykosebehandling (TPB). Seksjonen, som behandler unge voksne mellom 17 og 30 år, består av en døgnenhet og en poliklinikk hvor det over mange år systematisk er bygget opp et høyspesialisert tverrfaglig miljø der det tilbys spesialisert behandling og pågår omfattende klinisk forskning med rask implementering. Klinikknær forskning sies å være et satsningsområde for OUS. Mellom 30 og 40% av pasientene ved TPB deltar til enhver tid i ulike kliniske forskningsprosjekter. Til sammenligning er målet i egen klinikk at 5% av pasientene deltar i kliniske studier i 2025. TPB har i tillegg en egen tjeneste for støtte til arbeid og utdanning som en integrert del av behandlingstilbudet og mange av pasientene har nådd egne mål om å komme i jobb – med de kliniske og økonomiske gevinster som følger med ordinært, lønnet arbeid.

Fag og forskning i samme seksjon

En del av forklaringen på de gode resultatene er at spesialkompetanse er samlet i en og samme seksjon, det er positive holdninger til fag og forskning og et spesifikt fokus på funksjon. Ikke minst har det unike tilbudet med arbeids- og utdanningsspesialister, som er samlokalisert og i kontinuerlig dialog med behandlere, bidratt betydelig til å hjelpe pasientene ut av utenforskap og tilbake til en mer normal hverdag med studier eller jobb. Til tross for gode behandlingsresultater, svært høy forskningsaktivitet og arbeidsinkludering, er Seksjon for Tidlig Psykosebehandling nå besluttet oppløst. Igjen skal det gjennomføres kutt i bevilgningene til psykisk helsevern og Oslo universitetssykehus må spare penger. For Seksjon for Tidlig Psykosebehandling innebærer det at poliklinikktilbudet skal overføres til Nydalen DPS og at døgnenheten organiseres i et annet ledd i klinikken. Estimert besparelse på denne omorganiseringen er fire millioner kroner, men hva er egentlig kostnaden? For pasienten, for klinikken og samfunnsøkonomisk? Helseøkonomisk gevinst er ikke nødvendigvis det samme som samfunnsøkonomisk gevinst, så i hvilken valuta måler vi besparelsene?

Kontinuitet og forutsigbarhet er viktig for vår pasientgruppe. Muligheten for oppfølging av pasienter over tid (inntil fem år), kombinert med et høyt faglig nivå og godt tverrfaglig samarbeid bidrar til et stabilt behandlermiljø der fagfolk velger å bli værende, til tross for tidvis svært utfordrende problemstillinger. Dette er viktig i en tid da OUS (og andre sykehus) opplever spesialistflukt og man forsøker å iverksette tiltak for å motvirke dette, f.eks. den nylig gjennomførte workshopen med tittelen «Hvordan rekruttere og beholde medarbeidere i PHA»

Lever videre på papiret

Ved første øyekast virker det både enkelt og betimelig å oppløse Seksjon for Tidlig Psykosebehandling. Det fører til noe innsparing og på papiret lever tilbudet videre: poliklinikken ved Nydalen DPS, døgnenheten på Gaustad organisert på en annen måte. Utfordringen er at helheten er større enn summen av delene og at en slik splittelse ødelegger et sterkt fag- og forskningsmiljø som går på tvers mellom enhetene i seksjonen. Ved TPB er det omfattende samarbeid mellom enhetene, som vil gå tapt med denne innsparingstiltaket, noe som vil føre til en merkbar endring i tilbudet til pasientene

TPB har brukt tiår på å bygge opp en kollektiv kompetanse som nå er planlagt utradert med et pennestrøk. Mennesker med psykose har svært ulike behov som bør møtes med spissede tiltak. Derfor kan TPB tilby familiebehandling til familier hvor konflikter preger hverdagen. Kognitiv trening til de som sliter med at tankene blir trege. Eksponeringstrening i Virtual Reality til de som ikke tør å gå på butikken eller på skolen, men gjerne vil dit. Musikkterapi for de som synes at musikk forteller historier de selv ikke har ord for. Grupper der man sammen med andre over tid jobber mot å oppnå egne mestringsmål og lærer teknikker for å lettere kunne få dette til. I tillegg har man ved TPB kunnet tilby grupper med fysisk aktivitet 3 ganger i uken, som gjør det lettere å få trent for de som synes det er vanskelig å få til å trene på egenhånd. Hvis behandlingen skal være virksom, må den gis i riktig fase av sykdommen av fagfolk som har en tett og løpende dialog med hverandre. Hvis seksjonen brytes opp og flyttes, vil i praksis tilbudene fratas pasientene fordi kommunikasjonslinjene og den samlede kompetansen ryker, i tillegg til at man er færre ansatte som samarbeider om å kunne gi pasientene disse tilbudene. Det er vanskelig å se for seg at tilsvarende sterke fag-/forskningsmiljøer og pågående prosjekter i f.eks. kreftbehandling avvikles for innsparing av fire millioner kroner.

Seksjon for Tidlig Psykosebehandling, i tillegg til å tilby spesialisert behandling som ikke er tilgjengelig andre steder, svarer ut krav til god psykosebehandling i henhold til behandlingsretningslinjene, hovedmålene i oppdragsdokumentet og hovedtiltakene i klinikkens egen handlingsplan for forskning – som igjen kan bidra til både økonomiske besparelser og ikke minst bedre behandling og livsutsikter for denne pasientgruppen. I omorganiseringsprosessen er det blitt sagt at et forsvarlig tilbud skal sikres. Det er vi selvsagt helt enige i – vi hadde imidlertid håpet at ambisjonsnivået var høyere for denne unge pasientgruppen. I en tid der det snakkes om persontilpasset behandling, tematisk organisering og rehabilitering til arbeid og utdanning er det nedslående at gruppen som trenger det mest, blir fratatt spesialisert behandling.