Hvorfor er ikke klinisk hypnose et behandlingstilbud til pasienter med alvorlig irritabel tarm-syndrom?

I en av landets største aviser kunne vi nylig lese om nytten av hypnose i behandling av irritabel tarmsyndrom (IBS) – den vanligste mageplagen i befolkningen. De fleste lever rimelig godt med IBS, men et viktig mindretall erfarer langvarige plager og stort funksjonsfall uten at helsevesenet har noe særlig å tilby. Noen blir dessverre møtt med manglende interesse og avvisning.

Derfor var det godt å lese at damen som hadde slitt med alvorlig IBS i flere tiår, åpenbart hadde stor nytte av hypnosebehandling – gitt av en person som virker helt utenfor norsk helsevesen.

Vi ønsker å løfte noen problematiske aspekter som fremkommer i artikkelen. 

God dokumentasjon

I dag har vi gode kunnskapsoppsummeringer som konkluderer med en klar effekt av hypnose i behandling av IBS hos både voksne og barn. Dette har resultert i anerkjente, internasjonale retningslinjer for mage-tarmspesialister (leger) som klart anbefaler hypnose i behandlingen av voksne med alvorlig IBS.

Likevel går innføringen av hypnose i medisinsk praksis i Norge forstemmende langsomt. Konsekvensen er at mange ikke får nødvendig, effektiv behandling. Når vi også vet at noen barn med IBS fortsetter å ha plager inn i voksenlivet, og at pasienter med IBS har et høyt forbruk av helsetjenester og koster samfunnet store summer, er det merkelig at det ikke gjøres mer for at hypnose etableres som et behandlingstilbud integrert i medisinsk praksis.

Vårt helsevesen kan ikke være bekjent av at pasienter med alvorlig IBS må oppsøke personer uten medisinsk faglig bakgrunn for å få dokumentert effektiv behandling.

Andre spørsmål vi må ta stilling til:

· Er innføring av hypnose i medisinsk faglig praksis annerledes enn innføring av annen dokumentert effektiv behandling?

· Skal vi akseptere at norsk helsevesen – inkludert mage-tarmspesialister - ikke forholder seg til internasjonale retningslinjer?

· Skal vi akseptere at Norsk gastroenterologisk forening ikke har sørget for norske retningslinjer for mage-tarmleger på dette fagområdet?

Nødvendig å endre praksis

For å endre praksis kreves fremoverlent holdning og aktiv handling. Det er nødvendig at fagpersoner og ledelse ved universitetene, i spesialistforeningene, i de nasjonale kompetansetjenestene og på sykehusene forholder seg til kunnskapen som eksisterer. Det må både drives god kunnskapsformidling, opplæring og legges føringer for klinisk praksis. Her har fagpersoner, ledere og helsepolitikere et ansvar.

Gevinsten av slikt arbeid er at klinisk hypnose og hypnotisk kommunikasjon ser ut til å være virksomt for en rekke helsetilstander og ikke minst viktig for god lege-pasient kommunikasjon.

Klinisk hypnose kan læres

To av forfatterne av dette innlegget har en sentral rolle i et utdanningsprogram i klinisk hypnose for leger og psykologer som arbeider med barn, ungdom og unge voksne. Utdanningen er et samarbeid med Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus, OUS, og RBUP Øst og Sør. De siste årene har vi merket en økende interesse fra blant annet barneleger.

Ved barneavdelingen på Lillehammer, Sykehuset Innlandet, for eksempel, har nær halvparten av barnelegene fullført utdanningsprogrammet. At dette er mulig skyldes nysgjerrige og interesserte leger, men også en nysgjerrig, interessert og oppdatert ledelse. Forbilledlig!

Interessekonflikter: Helene Helgeland og Trond H. Diseth er involvert i etterutdanningsprogram i klinisk hypnose for leger og psykologer. Forfatterne har ellers ingen interessekonflikter.