En digital sertifisering kan ikke erstatte en treårig utdannelse

I løpet av de siste tiårene er forståelsen av sammenhengen mellom levevaner og helse godt dokumentert. En rekke forskningsstudier viser hvordan livsstilsendringer kan forebygge eller behandle en rekke livsstilssykdommer og mentale lidelser. Innsikten har ført til innovative tiltak i norsk helsepolitikk.

Det finnes kompetanse i arbeidsmarkedet

Debatten om hvor og hvordan fastleger skal henvise pasienter til trening på taksten «livsstilsintervensjon» er nok en gang aktuell takket være at enkelte fastleger og politikere har satt dette på dagsorden.

Fremtiden for "trening på resept" synes å være avhengig av bred og kvalifisert kompetanse, hvor helsepersonell samarbeider om effektive forebyggende tiltak. En slik helhetlig tilnærming kan på mange måter endre offentlige helsetjenester ved å prioritere forebygging fremfor behandling. Vi mener det er et stort potensial for betydelig forbedring av folkehelsen. Her er det viktig å påpeke at vi allerede har mange kvalifiserte helse- og treningsfysiologer i det norske arbeidsmarkedet. De har spisskompetanse på å bruke trening som medisin.

Likevel blir det promotert kostbare sertifiseringer som nødvendige for disse yrkesgruppene, til tross for at de har solid utdanning og kompetanse.

Stor forskjell på bachelorgrad og sertifisering

Det er en vesentlig forskjell i kompetanse mellom en helse- og treningsfysiolog med minimum bachelorgrad og en person som har gjennomført en kortvarig sertifisering fra ulike tilbydere. Uten denne forskjellen devaluerer vi helse-og treningsfysiologers kunnskap og sidestiller deres forskningsbaserte tre-årige bachelorgrad med disse sertifiseringene. Legene ønsker å gi pasienter på livsstilsintervensjon god og trygg oppfølging. Det krever at pasientene de henviser får behandling av høyest mulig kvalitet, fra dyktig helsepersonell med omfattende utdanning og praksis. Vi tviler på at nødvendige kvalifikasjoner og kompetanse kan tilfredsstilles gjennom diverse sertifiseringer, og det er uprofesjonelt og lite betryggende hvis man kan «betale seg» inn i profesjonen. Vi mener at forskningsbasert utdanning som er godkjent av NOKUT danner grunnlaget for å kunne levere trening på resept. Kortvarige kurs med sertifiseringer kan være hensiktsmessig i løpet av arbeidslivet for å sikre at man er oppdatert innen sitt fagområde, men dette blir da et supplement, ikke en erstatning for høyere utdanning.

Norges idrettshøgskole utdanner, vi sertifiserer ikke

I 2023 deltok NIH i et forskningsprosjekt med formål å undersøke effekten av PT-veiledning gitt fysisk og/eller digitalt for kvinner med fedme (BMI ≥35). Dette prosjektet har per dags dato ingen publiserte resultater og vi vet ikke om digital helseveiledning er mindre, like, eller mer effektivt enn tradisjonell fysisk treningsveiledning.

Nye sertifiseringer som i dag reklameres for i sosiale medier har ingen sammenheng med vårt forskningsprosjekt. Norges idrettshøgskole har heller aldri vært involvert i utviklingen av ulike sertifiseringer for «digitale helseveiledere». Det er foreløpig lite forskning på dette feltet, herunder studier som understøtter ulike selskapers påstander brukt i markedsføring. Videre er det viktig å merke seg at sertifiseringer er svært kostbare for deltakerne og dokumentasjon som viser at denne sertifiseringen er nødvendig for å kunne gi god helseveiledning er mangelfull.

Uheldig praksis

Dyre kurs og sertifiseringer uten solid vitenskapelig støtte er uheldig. Dette er spesielt bekymringsfullt i helsesektoren, hvor nøyaktighet, pålitelighet og kunnskap er avgjørende for god pasientbehandling. Misvisende markedsføring av sertifiseringer kan bidra til å undergrave tilliten til utdanningsinstitusjoner. Det kan føre til at deltakere investerer betydelige ressurser, både økonomisk og tidsmessig, i en sertifisering som ikke gir nødvendig kompetanse eller anerkjennelse i norsk helsevesen. Kostbare og udokumenterte helsesertifiseringer kan også føre til at pasienter mottar behandling fra personer med utilstrekkelig kompetanse. Dette kan potensielt undergrave tilliten til helsevesenet.

Interessekonflikter: Christina Gjestvang er leder for Norsk Forening for Helse-og treningsfysiologer