Dommen etter Kjerkols første måneder

Da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lanserte sin regjering i Stortingets vandrehall i midten av oktober i fjor, la han stor vekt på viktigheten av helseministerposten – og partifellen han hadde utpekt til å overta rollen etter Bent Høie (H).

 – Ingvild kommer inn med masse energi og stort engasjement, sa Støre om Ingvild Kjerkol.

Han var tydelig preget av hendelsene på Kongsberg kvelden før, hvor en person som tidligere hadde hatt kontakt med helsetjenesten, drepte fem personer. Statsministeren viste til at Kjerkol ville få en stor oppgave å løse innen psykisk helsevern.

– Det er dessverre slik at én av fem som blir henvist, blir avvist. Da har vi en stor utfordring også på struktur.

Også fastlegeordningen ble spesifikt trukket frem.

– Vi skal ta fatt på fastlegeordningen – og utvikle trygge sykehustilbud i hele landet. Ingvild har en stor gjennomslagskraft, og brenner for dette.

Ved slutten av april har Ingvild Kjerkol styrt HOD i seks måneder. Rett rundt hjørnet venter revidert budsjett for 2022. Dagens Medisin har snakket med en rekke aktører innen helsefeltet om hvordan de bedømmer trønderens første tid på statsrådsposten.

Etterlyser ambisjoner
De fleste aktørene Dagens Medisin har snakket med, mener Kjerkol har gjort en god figur på posten, men etterlyser likevel tydeligere signaler og handling.

– Få helseministre har hatt en så vanskelig start som Ingvild Kjerkol, med både følgene av en pandemi og en krig i Ukraina som setter dagsorden for oss alle, konkluderer generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

Ross savner ambisjoner på sitt eget område, kreftfeltet.

– Det at vi ikke har sett så mye til dette, setter jeg i sammenheng med situasjonen som har vært, men vi lever i en superspennende tid. EU har sagt at kreft er et område som skal løftes, og USA har et månelandingsprosjekt for kreft. Jeg er avventende til Kjerkols ambisjonsnivå og handlingspunkter, til hvordan hun vil iverksette konkrete endringer, og ikke bare lansere nye planer og strategier.

Mangler et politisk prosjekt
– Vi synes Kjerkol har klart seg relativt bra, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

– Vi har opplevd henne som mer imøtekommende enn det vi kanskje fryktet. Hun var mer distansert som stortingsrepresentant. Hun har gitt noen signaler som er positive, for eksempel om Beslutningsforum og Nye metoder. Vi har ønsket å få evalueringen av Nye metoder på høring. Det sa hun nei til, men hun har åpnet for at det kan komme endringer, for eksempel for sjeldne tilstander.

Elvestad mener likevel at det er vanskelig å se en overordnet strategi.

– Hun mangler et politisk prosjekt, og hun blir hoppende fra sak til sak. Det store spørsmålet nå går på gjennomføringsevnen – i hvilken grad hun klarer å gjøre det hun bestemmer seg for. Det vet jeg ikke, sier pasientlederen.

– Vi trenger en god helseminister. Vi har hatt det før. Vi trenger noen som kan håndtere sterke krefter i helsemiljøet, og jeg håper Kjerkol er damen for den jobben.

Utålmodig
Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund mener at den nye statsråden fikk en tøff start.

– Hun har jobbet med helsepolitikk i årevis og kjenner helsefeltet, men har kommet inn under en pandemi og en flyktningkrise. Jeg har stor forståelse for at det er krevende. Jeg synes hun har løst det på en trygg måte, vi har hatt en god dialog med henne på samme måte som med den tidligere helseministeren.

Men også sykepleierlederen er rastløs etter å se handling.

– Jeg kjenner på en utålmodighet når det kommer til alle utfordringene som Kjerkol kritiserte Høie og den tidligere regjeringen for ikke å løse, og som fortsatt er der. Hun har satt ned en helsepersonellkommisjon og startet arbeidet med en opptrappingsplan for utdanning av spesialistsykepleiere, men jeg tenker at hun i enda større grad kan inkludere fagforeninger i prosessene, med faglig ekspertise fra klinikken hvor problem og løsning ligger.

Startet på scratch
Larsen opplever at pandemien har ført til gode samarbeid, men at erfaringene var borte da krigen i Ukraina og det store antallet flyktninger måtte håndteres.

– Det føltes litt som å starte på scratch igjen med flyktningkrisen. Men vi opplever at vi etter hvert har blitt tatt med på råd, for eksempel når det gjelder helsehjelp til flyktninger. Det kan også være litt urettferdig å rette kritikk mot helseministeren spesielt når det gjelder dette, for her har også andre departementer vært involvert.

– Har ikke innfridd
Når det gjelder Støres oppgaver til Kjerkol, så satte den nye helse- og omsorgsministeren ved starten av året et krav til de regionale helseforetakene om at alle som henvises til psykisk helsevern skal få en vurderingssamtale. Mer midler ble satt av til fastlegeordningen i regjeringens tilleggsproposisjon, men det har ikke vært nok, mener legetopp Anne-Karin Rime, som viser til løftene fra Kjerkol etter valgseieren om å redde fastlegeordningen.

– Kjerkol har ikke innfridd når det gjelder fastlegekrisen, fastslår Rime.

Presidenten i Legeforeningen mener likevel, som andre, at Kjerkols arbeid må se i lys av situasjonene statsråden har måttet håndtere.

– Det har både kommet en ny bølge med korona og en krig i Ukraina som har gitt utfordringer som nok har kommet på toppen, og som kanskje har bidratt til at de ikke har fått jobbet med kjernesaker. Men jeg hadde nok forventet en tydeligere satsning på en sterk offentlig primærhelsetjeneste. Den må være robust for at vi ikke skal styre mot en ytterligere todelt helsetjeneste.

Les mer: – Jeg føler at de svikter oss, sier fastlegeordningens «far».

Labre forventninger
12. mai legger regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett for 2022. Forventningene blant helseaktørene til endringer i budsjettet, er lave.

– Vi har nok ikke så store forventninger til revidert budsjett. Vi er vel mer på vakt for dårlige nyheter om kutt, sier Lilly Ann Elvestad i FFO.

– Når dette er sagt, er det jo ting vi mener regjeringen burde ta tak i. Vi ser en kjempekrise i form av ettervirkninger av koronapandemien, særlig blant barn og unge. Her må vi komme i gang raskt. Vi påpekte behovet for å forberede seg på senvirkninger allerede i fjor. Det andre som må tas tak i, er fastlegekrisen – og satse på fastlegeordningen.

Dette ønsket er Legeforeningen helt enig i.

– Ingvild Kjerkol gikk til valg på å redde fastlegeordningen. Det har vi ikke sett at hun har klart ennå. Vi hører at det snakkes mye om statsbudsjettet for 2023, men vi har likevel fortsatt forventninger om at det kommer midler i revidert budsjett. Vi må ha en økning – uansett om det skal gå til faste stillinger eller til flere næringsdrivende, sier legepresident Anne-Karin Rime.

Forventer finansiering av studieplasser
Norsk Sykepleierforbund forventer at regjeringen følger opp nyheten om økning i antallet studieplasser innen sykepleie, og til å utdanne spesialsykepleiere.

– Det vil være veldig rart om det ikke kommer finansiering til de 500 nye studieplassene. Kjerkol har fått ros for å opprette studieplassene, men det har så langt ikke fulgt med finansiering, så det må være med i revidert budsjett, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Også hun forventer en satsing på barn og unge.

– Vi forventer konkrete tiltak som for eksempel flere stillinger innen lavterskeltilbud i BUP [barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Journ. anm.] og i skolehelsetjenesten.

Larsen påpeker at det også kommer en kommuneproposisjon i mai, hvor det kan komme føringer for kommunenes frie midler, som for eksempel føringer for skolehelsetjenesten.

Til sist viser hun til den nylig fremlagte rapporten fra Koronakommisjonen.

– Denne må man følge opp med å styrke intensivkapasiteten. Der er inntektssystemet i seg selv noe som bidrar til problemene. Når ikke engang en pandemi fører til en endring, bør nok finansieringssystemet endres, enten ved å innføre særfinansiering av intensivplasser eller ved å endre selve inntektssystemet.

Vil ha Kjerkol på laget
Kreftforeningen retter fokuset mot statsbudsjettet for 2023.

– Vi har primært forventninger til høstens budsjett – det første ordentlige budsjettet fra den nye regjeringen. Regjeringen har tidligere snakket om både desentralisering og presisjonsmedisin. Dette er bra. Jeg skulle ønske at hun sa at vi skal bli europamestere på hjemmeoppfølging, ledende på presisjonsmedisin og at alle pasienter med kreft med spredning skal få en gentest, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross, som gjerne vil ha Kjerkol på sin banehalvdel.

– Kjerkol har vært en utrolig dyktig opposisjonspolitiker. Hun har ment mye og skapt høye forventninger. Jeg opplever også at hun er en politiker som bryr seg, så vi vil gjerne spille henne god. Med høye ambisjoner og en god dialog kan dette bli skikkelig bra.

Dagens Medisin har også forespurt tidligere helse- og omsorgsminister Bent Høie om en kommentar, men han viser til at han ikke kan komme med en uttalelse som følge av sin nåværende rolle som statsforvalter i Rogaland. Også leder Inger Cathrine Bryne i Beslutningsforum har takket nei til å kommentere helseministerens første måneder i stolen.