Regjeringen avvikler fritt behandlingsvalg tidligst i januar 2023

Fritt behandlingsvalg ble etablert under den forrige regjeringen i 2015. Pasienten fikk da utvidet rett til å velge mellom offentlige og private behandlingssteder, og formålet ellers var reduserte ventetider.

Helseaktører som er godkjent av Helseøkonomiforvaltningen (Helfo), kan levere spesialisthelsetjenester innenfor ordningen, mot betaling fra staten.  

Dagens regjering har siden den kom til makten – i Hurdalsplattformen – lovet å avvikle ordningen. Fredag fremmet den forslag om å avvikle godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg.

Bakgrunn: Hardt ut mot Fritt behandlingsvalg: – Denne ordningen må avvikles

Tidligst januar 2023

Ifølge lovproposisjonen som ble fremmet for Stortinget, kan ordningen avvikles fra 1. januar 2023, men det blir opp til Stortinget å fastsette endelig tidspunkt for avvikling, ifølge en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet.

I meldingen viser helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) til at ordningen med fritt behandlingsvalg i liten grad har oppnådd formålet.

– Samtidig har den bidratt til å svekke de offentlige sykehusene, og derfor avvikler vi ordningen, sier Kjerkol i pressemeldingen.

Hun understreker samtidig at avviklingen ikke betyr at pasientens rett til å velge behandlingssted fjernes.

– Alle pasienter i spesialisthelsetjenesten skal fremdeles kunne velge mellom offentlige tilbud, og private tilbud som de regionale helseforetakene har anskaffet gjennom anbud og egne avtaler, sier Kjerkol i meldingen.

Liten innvirkning på ventetidene

Ordningen omfatter i dag døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern for voksne og barn og unge over 13 år, utvalgte somatiske tjenester, habilitering av barn med hjerneskade og utvalgte rehabiliteringstjenester.

En evaluering som ble bestilt av daværende helseminister Bent Høie (H) og levert høsten 2021, konkluderte med at ordningen «i svært liten grad» har påvirket ventetidene ved de offentlige sykehusene. Imidlertid viste den at er ventetidene kortere for de pasientene som har brukt fritt behandlingsvalg.

Les mer: Høie: Ingen gunn til å være skuffet 

– Mister styring og kontroll

HOD viser i pressemeldingen til at ordningen har utviklet seg til å bli kostbar for sykehusene, med refusjoner til private leverandører i ordningen som har økt fra 58 millioner kroner i 2016 til 515 millioner kroner i 2021.

– Dette betyr at de offentlige sykehusene mister styring og kontroll med en økende del av innholdet og kvaliteten i den offentlig finansierte spesialisthelsetjenesten, sier helse- og omsorgsministeren i meldingen. 

Hun understreker at avviklingen ikke vil innebære at det blir mindre ressurser til spesialisthelsetjenesten.

Regjeringen foreslår en overgangsordning som skal gjelde i ett år fra avviklingstidspunktet. Den vil innebære at pasienter som er under behandling hos fritt behandlingsvalg-leverandører ved avviklingstidspunktet, kan få fullført sin behandling hos den godkjente leverandøren. 

NHO Geneo: – Grovt uansvarlig

Karita Bekkemellem er administrerende direktør i NHO Geneo som representerer bedriftene som berøres av avviklingen. 

Hun kaller avvikling av fritt behandlingsvalg «grovt uansvarlig». Bekkemellem viser til at den kan skje allerede fra nyttår, og frykter at det kan gi konsekvenser som nedskalering av behandlingstilbud og oppsigelser av ansatte. 

– Det er ikke tatt høyde for gode erstatningsordninger for kapasiteten som blir borte fra nyttår, og eventuelle utlysninger av konkurranser for anskaffelse av behandlingsplasser vil uansett komme for sent, sier hun i en pressemelding. 

*Oppdatert med kommentarer fra Bekkemellem.