Fristbruddordningen fungerer ikke som pasientens sikkerhetsnett

I Dagens medisin den 29.02.24 advarer Tone Wilhelmsen Trøen, helsepolitisk talsperson i Høyre og leder i Stortingets helse- og omsorgskomite, mot å gjøre endringer i fristbruddordningen som kan svekke pasientens rettigheter. Pasient- og brukerombudet deler Trøens bekymring for det høye antall pasienter som venter på behandling i spesialisthelsetjenesten, og for at ventetiden stadig blir lenger. Men er dagens fristbruddordning virkelig et sikkerhetsnett for pasientene slik Trøen hevder?

Tulletall

Dagens offisielle fristbruddtall blir et tulletall Når sykehus ser de ikke kan tilby pasienten behandling innen fristen, skal pasienten kontaktes for å avklare følgende; ønsker du at saken skal meldes til Helfo, eller vil du fortsette å vente til du er fremst i køen hos oss? Tall på meldte fristbrudd har steget mye i de senere år. Antall meldte fristbrudd var 10.263 i 2018, og 41.152 for 2023. Ingen vet hvor mange fristbrudd det faktisk har vært. Flere sykehus og avdelinger innrømmer at de ikke overholder rutinene for å melde fristbrudd.

Pasient- og brukerombudet mener at tjenesten må sikre at alle fristbrudd meldes etter rutine. Så lenge det ikke skjer, får vi ikke god nok oversikt over hvor flaskehalsene i Norge er. Dermed risikerer en også at likeverdig behandling på tvers av grupper, geografi og diagnoser ikke oppnås.

Pasienter mister rettigheter uten å vite det selv Vi er kjent med at mange pasienter aldri blir kontaktet av sykehuset selv om fristen er forbi. I vår årsmelding fra i fjor beskriver vi flere problemstillinger der pasienter forteller oss hvordan de rammes som følge av dette

Bare én av tre får hjelp

Av de som ble kontaktet var det kun 36 prosent av pasientene i 2023 som faktisk fikk helsehjelp fra en Helfo-leverandør. Resten av pasientene hadde enten ikke mulighet til å få behandling på et annet sted, de ble ikke kontaktet av verken sykehus eller Helfo, eller de valgte selv å stå i kø der de ble henvist først. For disse pasientene er fristbruddordningen ikke annet enn en runde i byråkratiet, der resultatet fremdeles er plass på sykehusets venteliste.

Dersom pasienten takker nei til tilbud om behandling et annet sted via Helfo, fortsetter de i køen ved det sykehuset som opprinnelig var årsak til fristbruddet. Pasientens valg om å avslå fristbruddtilbud innebærer samtidig at pasienten sier fra seg retten til behandling innen frist. Det blir ikke alle pasienter informert godt nok om.

Etterlyser bedre informasjon

Pasient- og brukerombudet mener at pasienter må få bedre informasjon om frister, regelverk og muligheter enn hva de får i dag. De må bli gjort bedre i stand til å forstå konsekvensene av å takke nei til behandling annet sted. Dersom ikke Helfo oppnår kontakt med pasienten på telefon må de få informasjon skriftlig i posten. Sykehusene mister kontroll over kostnadene Hvis pasienten takker ja til Helfos tilbud, vil sykehuset få beskjed om dette. Sykehuset der fristbruddet skjedde bærer kostnaden for behandlingen hos Helfo-leverandøren. Sykehus med mange fristbrudd risikerer å miste kontrollen over kostnadene. Ved flere sykehus er fristbrudd-kostnadene allerede betydelige, og utgjør en stadig større og uforutsigbar kostnad.

Alle som er gitt rett til helsehjelp, uavhengig av hvor de er i pasientforløpet, skal sikres forsvarlig helsehjelp. Sykehuset har ansvar for å følge dette opp. Våre erfaringer gir grunn til å stille spørsmål om sykehusene har gode nok systemer og rutiner for å følge opp. Hvordan håndteres kø og fristbrudd? Hvilken informasjon får pasientene? Her ser vi store variasjoner. For lav kunnskap om regelverket i tjenesten Fristbruddordningen - og regelverket knyttet til den - er så komplisert at ikke bare pasienter strever med å forstå hva som er korrekt. Vi erfarer i høyeste grad at dette også gjelder ansatte i helsevesenet.

Pasient- og brukerombudet mener at sykehusene må sikre at ansatte som er i kontakt med pasienter, har oppdatert kunnskap om frister, ventelister og fristbrudd. Slik at alle pasienter får riktig og tilstrekkelig informasjon, gitt på en måte som de forstår.

Som Trøen sier, er fristbruddordningen ment å være et sikkerhetsnett. Nå er det for få pasienter som bruker ordningen, samtidig som ordningen gir uforutsigbar økonomi for sykehusene. Regelverket er for komplisert og vanskelig tilgjengelig for de det er ment å gagne, nemlig pasientene.

Sikkerhetsnettet har for store hull og fungerer ikke slik den er ment.

Ingen oppgitte interessekonflikter